fare

Norsk

Substantiv

fare m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Noe som er farlig.

   Det er ikke vits å utsette seg selv for fare.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein fare	faren	farar	farane	(Nynorsk)
en fare	faren	farer	farene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• risiko

Beslektede ord

• farlig

Oversettelser

Noe som er farlig

engelsk: danger en(en) esperanto: danĝero‎ eo(eo) fransk: danger fr(fr)

russisk: опасность ru(ru) spansk: peligro es(es) m tysk: Gefahr de(de) n

Verb

fare (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. reise, dra

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å fare/fara	fer [ ferer ]	fór	har fare/fari			(nynorsk)
å fare	farer	for	har fart			(bokmål/riksmål)