fare

Fra Wiktionary

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fare faren farar farane (nynorsk)
en fare faren farer farene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

fare

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
    Spesielt: «no»

[rediger] Synonymer

[rediger] Beslektede ord

[rediger] Oversettelser

[rediger] Verb

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum
fare/fara fer [ ferer ] fór fare/fari (nynorsk)
fare farer for fart (nynorsk)

fare

  1. reise, dra