Wiktionary-diskusjon:Bøyningsparadigmer
Substantiv som ikke bøyes i flertall[rediger]
Hvordan skal man dokumentere bøyning for ord som ikke kan bøyes til flertall?K 6. des 2006 kl. 20:39 (CET)
Mystisk side[rediger]
Denne siden skjønner jeg lite av. Mange av begrepene som brukes vet jeg ikke hva betyr. Hadde det vært mulig å lage en litt pedagogisk side som forklarer hva dette handler om? __meco 11. des 2006 kl. 16:41 (CET)
Oversikt[rediger]
Den «nye» tabellen ser fin ut. Perspektivene som (uansett) bør være med, er målform, kjønn, endelse og hvorvidt det er utellelig eller kan være begge deler. Jeg tror vi kan fjerne referanser til gamle maler, såsant disse henviser til eller omdirigeres til nye. Mewasul 3. apr 2010 kl. 13:57 (CEST)
- Rydda opp i substantiv-malene. Denne siden blir mer en hjelpeside for å finne maler, mindre en oversikt over bøyningsmønstre. mat og fisk står igjen, for jeg har ingen oversikt over malene for ubøyd mengdeflertall. I praksis så blir det vel en ekstra mal for hver språkkode. Det hadde vært ok om brukerne kunne finne rett mal også for disse uten annen informasjon enn det som står i ordbøkene. F.eks. at hvis bokmålsordboka sier -en og nynorskordboka sier m1 så skal man bruke mal:xxx Bersven 3. apr 2010 kl. 16:30 (CEST)
- For bokmålsordboka (og sikkert riksmålsordboken) sier -en og nynorskordboka m1, blir det vel Mal:no-sub-m1-mengde2.
- Jeg har laget et par «unntaksmaler» (Kategori:Bøyningsmaler for norsk/Substantiv/Unntaksmaler), kan føre inn disse; dette vil være «regelrette» unntakssituasjoner, som gjelder for mange substantiv (jeg vet ikke om jeg skal kalle de regelrette eller uregelrette i regelbeskrivelsen engang). Mewasul 3. apr 2010 kl. 16:54 (CEST)
- Men skal vi gå for nx-sub-xx-mengde eller nx-sub-xx-mengde2? Er det nødvendig med Mal:no-sub-m1-mengde når vi har Mal:no-sub-mu? Mewasul
- Hvis vi skal ha med både flertallsbøyning og ikke-flertallsbøyning så må vi spesifisere hvilken flertallsbøyning det er snakk om, altså m1-mengde el. Det jeg ikke helt liker er å gi brukeren valget mellom noen ganger eller aldri flertallsbøyning. Da legger vi opp til å drive normering. Det burde være mulig å trekke en og bare en konklusjon pga av det som står i ordbøkene. Bersven 3. apr 2010 kl. 17:45 (CEST)
- Kanskje sant - for noen substantiv der de som regel vil være utellelige vil det nok bli slik (jeg vet ikke hva som er best for dette). Men for substantiv som noen ganger klart er tellelige (det er egen definisjon, kan vi kanskje ta som kriterium?) bør det være begge deler. Mewasul 3. apr 2010 kl. 17:53 (CEST)
Akutt aksent[rediger]
Hva blir mest riktig når ordet slutter på é: Slik det er gjort med malen Mal:no-sub-m1-é (se f.eks. kafé, allé) eller noe sånt som på armé? Mewasul 25. sep 2010 kl. 12:38 (CEST)
- Slik ville jeg gjort det:
| Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein armé | armeen | armear | armeane | (nynorsk) |
| en armé | armeen | armeer | armeene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Overstyr bare det som skiller seg ut, i dette tilfellet ubestemt entall. --Bersven 25. sep 2010 kl. 15:10 (CEST)
- Jeg ble veldig i tvil da jeg så det arbeidet Mew hadde gjort med den første malen sin: Skal -é tas med i alle ledd eller ikke? Altså, heter det «idéen» eller «ideen»? Selv ville jeg trodd at det kun var sistnevnte som var gjeldende rettskrivning, kanskje med unntak av riksmål. Det er hvertfall dette som er det vanligste.
- Jeg har vært innom både 'rådet og 'akademiet for å se hva de skriver. Jeg ble overrasket da jeg leste det 'rådet skrev: «Dersom vi bruker akutt aksent i grunnforma av slike ord, kan vi sløyfe han i bøyingsformene av ordet.» Jeg tolker dette som at 'rådet godtar både idéen, idéar, idéane og ideer, idear, ideane, og at Mews mal slik sett er den mest rette, siden den tar med alle former, både med og uten aksent.
- Jeg vil også påpeke at disse substantivene er regelrette, og ikke uregelrette, slik Bersven sier i sitt oppsett. Disse substantivene følger regelen 100% ved at man legger til endelsene -en, -er, -ene, og -ar, -ane til grunnordet. Vi har andre norske ord som følger denne regelen: bre: breen, breer, breene; skje: skjeen, skjeer, skjeene. (Men siden de bare har én vokal trenger vi ikke å markere at den er trykksterk.) V85 25. sep 2010 kl. 15:44 (CEST)
- Jeg lurte på å sette opp rader på alle ordene, men jeg er som regel såpass lat at jeg helst vil ha en kort mal, særlig dersom vi skulle komme til å endre oppsettet for noe sånt som dette ... om vi vil føye til en setning, lenke til om slike ord, endre en kategori, endre hvilke linjer vi skal ta med eller lignende.
- Det ser ut til at i alle fall bokmålsordboka i alle fall godtar begge deler: [1], [2]. I de andre ordbøkene mine (papir) står det bare som -en, -er, -ene / -en, -ar, -ane, og det gir ikke så mye mer informasjon.
- Vi kan enten bestemme oss for det ene eller det andre, eller kanskje vi kan sende mail til språkrådet og spørre? (Hvorfor kan ikke en av oss bli ansatt der eller noe sånt? Det hadde vært mye lettere i alle slike spørsmål. ;)) Mewasul 25. sep 2010 kl. 17:33 (CEST)
- Tar du ansvar for den mailen? Jeg trudde det samme som V85. Argument for malen: Mindre å skrive når du først har laga malen. Argument mot: Vanskelig for andre å vite at malen finnes. --Bersven 25. sep 2010 kl. 18:57 (CEST)