blakk
Norsk[rediger]
blakk (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (farge) blekgul eller blekt brunaktig
- blakt gress
- en blakk hest (Blakken)
- (slang) som mangler penger
- Jeg spilte meg helt blakk på det kasinoet.
Etymologi[rediger]
Fra norrønt blakkr, som betegnet den bleke gulfargen til noen hester, ble også brukt som substantiv i betydningen "hest", på samme måte som Blakken i dag
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| blakk | blakk | blakt | blakke | blakke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| blakk | blakkere | blakkest | (bokmål/riksmål) |
| blakk | blakkare | blakkast | (nynorsk) |
Synonymer[rediger]
Antonymer[rediger]
Faste uttrykk[rediger]
Oversettelser[rediger]
blekgul, blekbrun