boks

Norsk

Substantiv

boks m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Innretning bestående av en bunn, fire sider festet til denne og hverandre og eventuelt et lokk; brukes for å oppbevare og frakte ting i.

Etymologi

Fra engelsk box, opprinnelig fra gammelgresk.

Synonymer

eske

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein boks	boksen	boksar	boksane	(nynorsk)
en boks	boksen	bokser	boksene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

innretning med bunn, vegger, lokk, for å oppbevare/frakte ting i

dansk: kasse da(da) c engelsk: box en(en), (hermetikkboks) tin en(en) (britisk), can en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: boxe fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: doos nl(nl) mf russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: box sv(sv), låda sv(sv) tysk: Kiste de(de)

Referanser

• «boks» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «boks» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Usbekisk

Substantiv

boks

1. boksing

Etymologi

Fra russisk бокс (boks), fra engelsk box

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	boks	bokslar
genitiv	boksning	bokslarning
dativ	boksga	bokslarga
akkusativ	boksni	bokslarni
lokativ	boksda	bokslarda
ablativ	boksdan	bokslardan

Uttale

IPA: [bɒks]

Beslektede termer

bokschi