boks

Norsk

Substantiv

boks m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Innretning bestående av en bunn, fire sider festet til denne og hverandre og eventuelt et lokk; brukes for å oppbevare og frakte ting i.

Etymologi

Fra engelsk box, opprinnelig fra gammelgresk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein boks	boksen	boksar	boksane	(nynorsk)
en boks	boksen	bokser	boksene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

eske

Oversettelser

Innretning med bunn, vegger, lokk, for å oppbevare/frakte ting i

dansk: kasse da(da) c engelsk: box en(en), (hermetikkboks) tin en(en) (britisk), can en(en) fransk: boxe fr(fr) f

nederlandsk: doos nl(nl) mf svensk: box sv(sv), låda sv(sv) tysk: Kiste de(de)

Usbekisk

Substantiv

boks

1. boksing

Etymologi

Fra russisk бокс (boks) < engelsk box

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	boks	bokslar
genitiv	boksning	bokslarning
dativ	boksga	bokslarga
akkusativ	boksni	bokslarni
lokativ	boksda	bokslarda
ablativ	boksdan	bokslardan

Uttale

IPA: [bɒks]

Beslektede termer

bokschi