einebarn

Norsk

Substantiv

einebarn n (nynorsk)

1. person som ikkje har søsken

Andre former

• enebarn (bokmål/riksmål)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn (nynorsk) eller uregelrett (nynorsk))
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
eit einebarn	einebarnet	einebarn	einebarna	(nynorsk)
eit einebarn	einebarnet	eineborn	eineborna	(nynorsk)
			eineborni	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Omsetjingar

person som ikkje har søsken

dansk: enebarn da(da) n engelsk: only child en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: enfant unique fr(fr) mf italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: ensambarn sv(sv) n tysk: Einzelkind de(de) n

Referanser

• «einebarn» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.