enebarn

Norsk

Substantiv

enebarn n (bokmål/riksmål)

1. person som ikke har søsken

Andre former

• einebarn (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn (bokmål, riksmål))
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
enebarn	enebarnet	enebarn	enebarnene	(bokmål/riksmål)
enebarn	enebarnet	enebarn	enebarna	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person som ikke har søsken

dansk: enebarn da(da) n engelsk: only child en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: enfant unique fr(fr) mf italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: ensambarn sv(sv) n tysk: Einzelkind de(de) n

Referanser

• «enebarn» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «enebarn» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Substantiv

enebarn n

1. enebarn