enebarn

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

enebarn n (bokmål/riksmål)

  1. person som ikke har søsken

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn (bokmål, riksmål))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
enebarn enebarnet enebarn enebarnene (bokmål/riksmål)
enebarn enebarnet enebarn enebarna (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

enebarn n

  1. enebarn