er

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: -er

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

er

  1. bøyningsform av være
  2. bøyningsform av vere

Dansk[rediger]

Verb[rediger]

er

  1. bøyningsform av være

Tysk[rediger]

Pronomen[rediger]

er

  1. han

Usbekisk[rediger]

Substantiv[rediger]

er

  1. ektemann

Grammatikk[rediger]

entall flertall
nominativ er erlar
genitiv erning erlarning
dativ erga erlarga
akkusativ erni erlarni
lokativ erda erlarda
ablativ erdan erlardan

Uttale[rediger]

IPA: [er]

Beslektede termer[rediger]

er-xotin, erli, erlik, ersiz

Substantiv[rediger]

er

  1. Feilstaving av yer.