vere

Fra Wiktionary
Se også: Verê

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

vere (nynorsk)

  1. eksistere
    Eg tenkjer, difor er eg.
  2. befinna seg ein stad
    Eg er jobben.
    Du var heime.
    Vi har vore heime.
  3. ha ein eigenskap
    Han er ny.
  4. hjelpeverb som viser at noko har gått føre seg
    Han er gåen.
    Eg var reist.
  5. kvile, vere uverksam
    Det får vera
  6. ha ei stode, ein tilstand
    Korleis er det med deg?
    Eg er i mot.

Andre former[rediger]

Sitat[rediger]

  • «Å vere eller ikkje vere»
William Shakespeare, Hamlet.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å vere er var har vore ver verande (nynorsk)
har vori (unormert)
å vera  , vera (nynorsk)

Oversettelser[rediger]