førstemann
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]førstemann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- den som gjør noe først; den som kommer først
Andre former
[rediger]- fyrstemann (nynorsk)
Etymologi
[rediger]Synonymer
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (uregelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein førstemann | førstemannen | førstemenn | førstemennene | (nynorsk) |
| en førstemann | førstemannen | førstemenn | førstemennene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]den som gjør noe først
|