førstemann

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

førstemann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. den som gjør noe først; den som kommer først

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

første + mann

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein førstemann førstemannen førstemenn førstemennene (nynorsk)
en førstemann førstemannen førstemenn førstemennene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]