fus

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fus m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Uttrykk som benyttes mellom venner/søsken for å erklære førsteretten til noe, den som er førstemann.
    Fus til å prøve det nye Xbox-spillet.
    Fus til å stå på vannski.

Merknader[rediger]

Utropet kan eventuelt etterfølges av andre- og tredjeplassuttrykkene and (for å bli nummer to) eller tredd (for å bli nummer tre), fjerd (for å bli nummer fire), femt (for å bli nummer fem), sjett (for å bli nummer seks). …

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fus fusen fusar fusane (nynorsk)
en fus fusen fuser fusene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Adjektiv[rediger]

fus (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som har trang til å kaste seg ut i det

Grammatikk[rediger]

Ref: Norsk ordbank

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
fus fus fust fuse fuse (bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer[rediger]

ivrig, lysten, huga, ihuga

Etymologi[rediger]

Av norrønt fúss.

Beslektede termer[rediger]

fyse, fysen, fusentast, framfus



Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

Homonymer[rediger]

Verb[rediger]

fus

  1. bøyningsform av être