førsteplass
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
førsteplass m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- plassering nr. 1 i en konkurranse, vinnerplassering
Andre former[rediger]
- fyrsteplass (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein førsteplass | førsteplassen | førsteplassar | førsteplassane | (nynorsk) |
en førsteplass | førsteplassen | førsteplasser | førsteplassene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |