favn

Norsk

Substantiv

favn m (bokmål), c (riksmål)

1. grep som dannes mellom en persons overkropp og dennes utbredte eller omsluttende armer
2. gammel enhet for lengdemål (cirka 182 centimeter); benyttet mange steder i verden

Andre former

• famn (nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt faðmr («utstrakte armer»). Opprinnelig avstanden mellom langfingerspissene når armene strekkes rett ut til siden: altså det en voksen mann kunne favne om

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en favn	favnen	favner	favnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

det som rommes i en persons armer

dansk: favn da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: famn sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

nautisk lengdemål

dansk: favn da(da) c engelsk: fathom en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr islandsk: faðmur is(is) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: famn sv(sv) c tysk: Faden de(de) n

Referanser

• «favn» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «favn» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Andre former

• famn (nynorsk)