fiskar

Norsk

Substantiv

fiskar m (nynorsk)

1. (yrke) person som har fangst av fisk som levebrød
2. person som fanger fisk - uansett om det gjelder yrkes- eller sportsfiske

Andre former

• fisker (bokmål/riksmål)

Etymologi

fiske + -ar

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein fiskar	fiskaren	fiskarar	fiskarane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

yrkesfisker

dansk: fisker da(da) c engelsk: fisherman en(en) c, fisher en(en) c finsk: kalastaja fi(fi) fransk: pêcheur fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: fiskare sv(sv) c tysk: Fischer de(de) m

Referanser

• «fiskar» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Substantiv

1. bøyningsform av fisk