fisker
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
fisker m (bokmål), c (riksmål)
- (yrke) person som har fangst av fisk som levebrød
- Men de fattige fiskerne, som hadde hørt den ordentlige nattergalen, sa: “Det lyder fint nok, det ligner også, men det mangler noe, jeg vet ikke hva.” – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Men de fattige fiskerne, som hadde hørt den ordentlige nattergalen, sa: “Det lyder fint nok, det ligner også, men det mangler noe, jeg vet ikke hva.”
- person som fanger fisk - uansett om det gjelder yrkes- eller sportsfiske
- For en flott laks! Og hvem er så fiskeren her, da?
- bøyningsform av fisk
Andre former[rediger]
- fiskar (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
fisker | fiskeren | fiskere | fiskerne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Hyponymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
yrkesfisker
Referanser[rediger]
- «fisker» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «fisker» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
fisker c