fisker

Norsk

Substantiv

fisker m (bokmål), c (riksmål)

1. (yrke) person som har fangst av fisk som levebrød
   • Men de fattige fiskerne, som hadde hørt den ordentlige nattergalen, sa: “Det lyder fint nok, det ligner også, men det mangler noe, jeg vet ikke hva.” 
     – «Nattergalen», H.C. Andersen
2. person som fanger fisk - uansett om det gjelder yrkes- eller sportsfiske

   For en flott laks! Og hvem er så fiskeren her, da?

3. bøyningsform av fisk

Andre former

• fiskar (nynorsk)

Etymologi

fiske + -er

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
fisker	fiskeren	fiskere	fiskerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Hyponymer

• yrkesfisker
• sportsfisker

Oversettelser

yrkesfisker

dansk: fisker da(da) c engelsk: fisherman en(en) c, fisher en(en) c finsk: kalastaja fi(fi) fransk: pêcheur fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: fiskare sv(sv) c tysk: Fischer de(de) m

Referanser

• «fisker» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «fisker» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Substantiv

fisker c

1. fisker