forbindelse

Norsk

Substantiv

forbindelse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Kommunikasjon eller kontakt mellom to punkter.
2. (kjemi) stoff sammensatt av to eller flere grunnstoff

Etymologi

forbinde + -else

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein forbindelse	forbindelsen	forbindelsar	forbindelsane	(nynorsk)
forbindelse	forbindelsen	forbindelser	forbindelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• sammenheng
• samband

Oversettelser

forbindelse

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: connection en(en), connexion en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: förbindelse sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

kjemiuttrykk

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: förbindelse sv(sv) c, bindning sv(sv) c, förening en(en) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

Referanser

• «forbindelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «forbindelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).