frihet

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

frihet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Det å være fri; det å kunne handle etter egne ønsker uten begrensninger.
    • Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer. 
      FNs menneskerettighetsærklæring, artikkel 18
  2. Fravær av fangenskap.
  3. Selvstyre, suverenitet.
    • Hårde tider har vi døyet,
      ble til sist forstøtt;
      men i verste nød blåøyet
      frihet ble oss født.
       
      «Ja, vi elsker», Bjørnstjerne Bjørnson
  4. Det å være frimodig, gi seg selv lov til noe.
    Jeg tok meg den frihet å sende ut et informasjonsskriv til alle involverte.
    For å skape en god film tok regissøren seg visse kunstneriske friheter; filmen følger ikke handlingsforløpet i boka nøyaktig.
  5. (i flertall) Privilegier.
  6. (i sammensatte ord) Fritak fra noe.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra fri + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en frihet friheten friheter frihetene (Bokmål/Riksmål)
ei frihet friheta friheter frihetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger[rediger]

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

frihet c

  1. frihet