Hopp til innhold

indeks

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

indeks m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en liste over noe, for eksempel over viktige begreper eller en innholdsfortegnelse
  2. en identitet som (unikt) angir et element i en samling
  3. (matematikk) et element i en indeksmengde, som brukes til å navngi eller ordne elementer i en annen mengde
  4. (astronomi) merke på et måleinstrument
  5. (økonomi) tall regnet ut fra en rekke variabler, angir relative måter å sammenligne ulike grupper på

Etymologi

[rediger]

Fra latin index.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein indeks indeksen indeksar indeksane (nynorsk)
en indeks indeksen indekser indeksene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

[rediger]

Oversettelser

[rediger]
Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Referanser

[rediger]

Eksterne lenker

[rediger]
Commons Wikipedia på bokmål: indeks og Wikipedia på nynorsk: indeks – leksikonoppføringer



Afrikaans

[rediger]

Substantiv

[rediger]

indeks (flertall: indekse)

  1. indeks

Polsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

indeks m

Usbekisk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

indeks

  1. indeks

Etymologi

[rediger]

Fra russisk индекс (índeks)

Grammatikk

[rediger]
entall flertall
nominativ indeks indekslar
genitiv indeksning indekslarning
dativ indeksga indekslarga
akkusativ indeksni indekslarni
lokativ indeksda indekslarda
ablativ indeksdan indekslardan

Uttale

[rediger]
IPA: [ˈindeks]