indeks

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

indeks m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en liste over noe, for eksempel over viktige begreper eller en innholdsfortegnelse
  2. en identitet som (unikt) angir et element i en samling
  3. (matematikk) et element i en indeksmengde, som brukes til å navngi eller ordne elementer i en annen mengde
  4. (astronomi) merke på et måleinstrument
  5. (økonomi) tall regnet ut fra en rekke variabler, angir relative måter å sammenligne ulike grupper på

Etymologi[rediger]

Fra latin index.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein indeks indeksen indeksar indeksane (nynorsk)
en indeks indeksen indekser indeksene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Referanser[rediger]

Eksterne lenker[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: indeks og Wikipedia på nynorsk: indeks – leksikonoppføringer


Afrikaans[rediger]

Substantiv[rediger]

indeks (flertall: indekse)

  1. indeks

Polsk[rediger]

Substantiv[rediger]

indeks m

  1. indeks