kompleks
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]kompleks (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som er satt saman av fleire delar på ein ikkje heilt triviell måte.
- DNA-molekylet har ein kompleks struktur.
- (matematikk) Om tall, en størrelse med en reell og en imaginær del.
Etymologi
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| kompleks | kompleks | komplekst | komplekse | komplekse | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser
[rediger]Synonymer
[rediger]Relaterte termer
[rediger]
Substantiv
[rediger]kompleks n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ei mengde ting og tilhøve som heng i hop
- (psykologi) umedvitne kjensler, hemningar og drifter
- Han har komplekser, stakkar.
Etymologi
[rediger]Relaterte termer
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| kompleks | komplekset | kompleks | kompleksene | (bokmål/riksmål) |
| kompleks | komplekset | kompleks | kompleksa | (bokmål) |
| eit kompleks | komplekset | kompleks | kompleksa | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Slovensk
[rediger]Substantiv
[rediger]kompleks
Grammatikk
[rediger]| entall | totall | flertall | |
|---|---|---|---|
| nominativ | kompleks | kompleksa | kompleksi |
| genitiv | kompleksa | kompleksov | kompleksov |
| dativ | kompleksu | kompleksoma | kompleksom |
| akkusativ | kompleks | kompleksa | komplekse |
| lokativ | kompleksu | kompleksih | kompleksih |
| instrumentalis | kompleksom | kompleksoma | kompleksi |
Uttale
[rediger]- IPA: [kɔmˈpleːks]