Hopp til innhold

mir

Fra Wiktionary

Slovensk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

mir

  1. fred

Grammatikk

[rediger]
entall totall flertall
nominativ mir mira miri
genitiv mira
miru
mirov mirov
dativ miru miroma mirom
akkusativ mir mira mire
lokativ miru mirih mirih
instrumentalis mirom miroma miri

Uttale

[rediger]
IPA: [miːr]

Beslektede termer

[rediger]

miren, miriti, miroljuben, mirotvorec, miroven



Tysk

[rediger]

Pronomen

[rediger]

mir

  1. dativ av ich; meg, til meg
    • Er gab es mir.
      • Han ga det til meg.

Uttale

[rediger]
IPA: /miːɐ̯/
Lydfil (tysk)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Lydfil (tysk)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).