mir

Fra Wiktionary

Slovensk[rediger]

Substantiv[rediger]

mir

  1. fred

Grammatikk[rediger]

entall totall flertall
nominativ mir mira miri
genitiv mira
miru
mirov mirov
dativ miru miroma mirom
akkusativ mir mira mire
lokativ miru mirih mirih
instrumentalis mirom miroma miri

Uttale[rediger]

IPA: [miːr]


Beslektede termer[rediger]

miren, miriti, miroljuben, mirotvorec, miroven



Tysk[rediger]

Pronomen[rediger]

mir

  1. dativ av ich; meg, til meg
    • Er gab es mir.
      • Han ga det til meg.

Uttale[rediger]

IPA: /miːɐ̯/
Lydfil (tysk)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Lydfil (tysk)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).