mir

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Slovensk[rediger]

Substantiv[rediger]

mir

  1. fred

Grammatikk[rediger]

entall totall flertall
nominativ mir mira miri
genitiv mira
miru
mirov mirov
dativ miru miroma mirom
akkusativ mir mira mire
lokativ miru mirih mirih
instrumentalis mirom miroma miri

Uttale[rediger]

IPA: [miːr]

Beslektede termer[rediger]

miren, miriti, miroljuben, mirotvorec, miroven

Tysk[rediger]

Pronomen[rediger]

mir

  1. dativ av ich; meg, til meg
    • Er gab es mir.
      • Han ga det til meg.

Uttale[rediger]

  • IPA: /miːɐ̯/
audio
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
audio
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).