nøkkel

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Nøkler (1)

Substantiv[rediger]

nøkkel m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Gjenstand som brukes sammen med en lås for å sikre ting, vanligvis laget av metall.
  2. (i sammensetninger) Gjenstand til å justere eller dreie noe med, verktøy.
  3. (overført) Utløsende faktor, viktig element for å forstå eller oppnå noe
    Nøkkelen til fremgang er hardt arbeid.
  4. (musikk) En hierarkisk skala av noter som en komposisjon er basert på.
  5. (biologi) Skjema som brukes til fastsetting av arter, f.eks. av insekter eller planter.
  6. (informatikk) Verdi som brukes i en tabell for å få korresponderende data.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt nykill

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein nøkkel nøkkelen nøklar nøklane (Nynorsk)
en nøkkel nøkkelen nøkler nøklene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]