nikkedukke

Norsk

Substantiv

nikkedukke m og f (bokmål), c (riksmål)

1. En dukke utstyrt med en mekanikk i halsen slik at den kan nikke.
2. (overført) Person som jatter med; viljeløs person.

Etymologi

nikke + dukke

Synonymer

• dott
• mehe

Se også

• fjols
• kjerringstyrt

Andre former

• nikkedokke (bokmål/nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
nikkedukke	nikkedukka	nikkedukker	nikkedukkene	(bokmål)
nikkedukke	nikkedukken	nikkedukker	nikkedukkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

dukke som kan nikke

dansk: nikkedukke da(da) c engelsk: bobblehead doll en(en) c, bobbing head doll en(en) c, nodder en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: nickedocka sv(sv) c tysk: Wackeldackel de(de) m (egentlig en dachshund-dukke som man kan legge bak i bilens hattehylle)

viljeløs person

dansk: nikkedukke da(da) c engelsk: puppet en(en) c, yes-man en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: nickedocka sv(sv) c, ja-sägare sv(sv) c tysk: Wackeldackel de(de) m