Hopp til innhold

park

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]
Commons Wikipedia på bokmål: park og Wikipedia på nynorsk: park – leksikonoppføringer

park m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. et grøntområde - vanligvis anlagt - i tettbebyggelse
  2. vernet område, særlig nasjonalpark
  3. kort for fornøyelsespark
  4. kort for barnepark
  5. kort for næringspark o.l, f.eks. Forskningsparken i Oslo

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein park parken parkar parkane (nynorsk)
en park parken parker parkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

[rediger]



Dansk

[rediger]

Substantiv

[rediger]
Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

park c

  1. park



Engelsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]
Wikipedia på engelsk  har en artikkel om:

Wikipedia en

park (flertall: parks)

  1. park

Etymologi

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Avledede termer

[rediger]

Verb

[rediger]

park (tredje person entall presens parks, presens partisipp parking, preteritum og perfektum partisipp parked)

  1. spasere i park
  2. parkere

Etymologi

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.


Slovensk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

park

  1. park

Grammatikk

[rediger]
entall totall flertall
nominativ park parka parki
genitiv parka parkov parkov
dativ parku parkoma parkom
akkusativ park parka parke
lokativ parku parkih parkih
instrumentalis parkom parkoma parki

Uttale

[rediger]
IPA: [paːrk]

Beslektede termer

[rediger]

parkoven



Svensk

[rediger]

Substantiv

[rediger]
Wikipedia på svensk  har en artikkel om:

Wikipedia sv

park c

  1. park