park

Norsk

Substantiv

Wikipedia på bokmål: park og Wikipedia på nynorsk: park – leksikonoppføringer

park m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. et grøntområde - vanligvis anlagt - i tettbebyggelse
2. vernet område, særlig nasjonalpark
3. kort for fornøyelsespark
4. kort for barnepark
5. kort for næringspark o.l, f.eks. Forskningsparken i Oslo

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein park	parken	parkar	parkane	(nynorsk)
en park	parken	parker	parkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

grøntområde i tettbebyggelse

dansk: park da(da) c engelsk: park en(en) fransk: parc fr(fr) f esperanto: parko eo(eo)

spansk: parque es(es) m svensk: park sv(sv) c tysk: Park de(de) m

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

park c

1. park

---

Engelsk

Substantiv

Wikipedia ^en

park (flertall: parks)

1. park

Avledede termer

• car park
• national park

Verb

park (tredje person entall presens parks, presens partisipp parking, preteritum og perfektum partisipp parked)

1. spasere i park
2. parkere

---

Svensk

Substantiv

Wikipedia ^sv

park c

1. park