park

Norsk

Substantiv

Wikipedia på bokmål: park og Wikipedia på nynorsk: park – leksikonoppføringer

park m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

et grøntområde - vanligvis anlagt - i tettbebyggelse
vernet område, særlig nasjonalpark
kort for fornøyelsespark
kort for barnepark
kort for næringspark o.l, f.eks. Forskningsparken i Oslo

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein park	parken	parkar	parkane	(nynorsk)
en park	parken	parker	parkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

grøntområde i tettbebyggelse

dansk: park da(da) c
engelsk: park en(en)
fransk: parc fr(fr) f
esperanto: parko eo(eo)

spansk: parque es(es) m
svensk: park sv(sv) c
tysk: Park de(de) m

Dansk

Substantiv

Wikipedia på dansk har en artikkel om:

Park

Wikipedia ^da

park c

park

Engelsk

Substantiv

Wikipedia på engelsk har en artikkel om:

Park

Wikipedia ^en

park (flertall: parks)

park

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Avledede termer

Verb

park (tredje person entall presens parks, presens partisipp parking, preteritum og perfektum partisipp parked)

spasere i park
parkere

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Slovensk

Substantiv

park

park

Grammatikk

	entall	totall	flertall
nominativ	park	parka	parki
genitiv	parka	parkov	parkov
dativ	parku	parkoma	parkom
akkusativ	park	parka	parke
lokativ	parku	parkih	parkih
instrumentalis	parkom	parkoma	parki

Uttale

IPA: [paːrk]

Beslektede termer

parkoven

Svensk

Substantiv

Wikipedia på svensk har en artikkel om:

Park

Wikipedia ^sv

park c

park