røyne
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
røyne (bokmål/riksmål/nynorsk)
Generelt: Å møte det virkelige, røynda, og sitte igjen med noe: erfaring, slitasje, lærdom eller skade.
Døme[rediger]
- Psykiske problem er noko mange av oss røyner i løpet av livet. (1,2)
- Etter kvart røynte karane seg til segl med ulike skaut. (1,3)
- Denne boka vil glede både røynde og mindre røynde lesarar. (1)
- Nå røyner det kraftig på tålmodigheten. (4)
Synonymer[rediger]
erfare, prøve (ut), oppleve, teste, leite, lære, forsøke
Etymologi[rediger]
Av norrønt reyna, i slekt med urnordisk ᚱᚨᚢᚾᛁᛃᚨᛉ (raunijaR). Dette er trolig det eldste kjente nedskrevne ordet i Norge, funnet på en spydspiss på Toten fra om lag 200 e.Kr.
Faste uttrykk[rediger]
- å røyne på
Beslektede termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
- Bokmål:
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å røyne | røyner | røynte | har røynt | røyn | røynende | røynes | (bokmål/riksmål) |
- Nynorsk:
røyne - røyner - røynde - røynd
røyne - røyner - røynte - røynt
Oversettelser[rediger]
erfare
ta på, gjøre en sliten
Referanser[rediger]
- «røyne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «røyne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).