rang

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. posisjon i et hierarki

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rang rangen rangar rangane (nynorsk)
en rang rangen ranger rangene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Adjektiv[rediger]

rang (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ikke riktig, vrang

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
rang rang rang range range (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
rang rangere rangest (bokmål/riksmål)
rang rangare rangast (nynorsk)

Referanser[rediger]