søskenbarn

Norsk

Substantiv

søskenbarn n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (familie) Sønn/datter av ens onkel eller tante.

Etymologi

søsken + barn

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
søskenbarn	søskenbarnet	søskenbarn	søskenbarnene	(bokmål/riksmål)
søskenbarn	søskenbarnet	søskenbarn	søskenbarna	(bokmål)
eit søskenbarn	søskenbarnet	søskenbarn	søskenbarna	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

• kusine, fetter

Oversettelser

barn av ens onkel eller tante

engelsk: cousin en(en), first cousin en(en) svensk: kusin sv(sv)

tysk: Cousin de(de) m, Cousine de(de) f, Vetter de(de) m

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

oversettelser som bør sjekkes

nederlandsk: neef nl(nl) m, nicht nl(nl) f