seigmann
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
seigmann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (mat) et godteriprodukt fremstilt hovedsakelig av sukker og gelatin og med form som små menn
Etymologi[rediger]
Fra seig + mann. Begrepet er kjent fra 1930-årene.[1]
- Kunnskapsforlaget, Norsk Riksmålsordbok, bind III, 1983, s. 1417.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (uregelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein seigmann | seigmannen | seigmenn | seigmennene | (nynorsk) |
en seigmann | seigmannen | seigmenn | seigmennene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
godteriprodukt
Referanser[rediger]
- ↑ Språkrådet nekter å fjerne «seigmann» fra ordboka, 11. mars 2013
- Kunnskapsforlaget, Norsk Riksmålsordbok, bind III, 1983, s. 1417.