seigmann

Norsk

Substantiv

seigmann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (mat) et godteriprodukt fremstilt hovedsakelig av sukker og gelatin og med form som små menn

Etymologi

Fra seig + mann. Begrepet er kjent fra 1930-årene.

• Kunnskapsforlaget, Norsk Riksmålsordbok, bind III, 1983, s. 1417.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein seigmann	seigmannen	seigmenn	seigmennene	(nynorsk)
en seigmann	seigmannen	seigmenn	seigmennene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

godteriprodukt

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: sega gubbar sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• Kunnskapsforlaget, Norsk Riksmålsordbok, bind III, 1983, s. 1417.