sjøaure
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
sjøaure m (bokmål/nynorsk)
- aure som begynner livet i en elv, men som siden lever i havet utenom gytesesongen. (lat. Salmo trutta morpha trutta)
Andre former[rediger]
- sjøørett (bokmål/riksmål)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
sjøaure | sjøauren | sjøaurer | sjøaurene | (bokmål) |
ein sjøaure | sjøauren | sjøaurar | sjøaurane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
Salmo trutta morpha trutta
Referanser[rediger]
- «sjøaure» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «sjøaure» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).