sløyfe

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Bånd knyttet sammen til en sløyfe (1); sløyfa knyter sammen to ender av båndet
Hund med sløyfe (2), brukt i konkurransesammenheng
Sløyfe (3)

sløyfe m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Knute med en eller flere løkker, brukt til knyte sammen bånd, lisser, eller lignende; brukt for praktiske og/eller dekorative grunner.
  2. Pynt i silkebånd, gjerne med en vanlig sløyfe eller rosett.
  3. Smalt halsbånd med sløyfe foran, brukes som del av formell kledning, særlig båret av menn, i dag mindre vanlig enn slips.
  4. Rundt eller ovalt merke, symboliserer politiske symboler eller nasjonalmerker; båndsløyfe, kokarde.
  5. Vei, bane eller løype som starter og slutter på samme sted.
    Skirennet på lørdag følger en sløyfe på fem kilometer.
  6. Slynge eller løkkevei eller bane; følges for å endre retning.
  7. Tynn list eller underlekte

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei sløyfe sløyfa sløyfer sløyfene (bokmål/nynorsk)
sløyfe sløyfen sløyfer sløyfene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

sløyfe (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. utelate, la være å ta med eller gjøre noe

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å sløyfe, sløyfa sløyfar sløyfa har sløyfa sløyf, sløyfe, sløyfa sløyfande sløyfast (nynorsk)


å sløyfe sløyfer sløyfa har sløyfa sløyf sløyfende sløyfes (bokmål)


å sløyfe sløyfer sløyfet har sløyfet sløyf sløyfende sløyfes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]