sløyfe

Norsk

sløyfe m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

Knute med en eller flere løkker, brukt til knyte sammen bånd, lisser, eller lignende; brukt for praktiske og/eller dekorative grunner.
Pynt i silkebånd, gjerne med en vanlig sløyfe eller rosett.
Smalt halsbånd med sløyfe foran, brukes som del av formell kledning, særlig båret av menn, i dag mindre vanlig enn slips.
Rundt eller ovalt merke, symboliserer politiske symboler eller nasjonalmerker; båndsløyfe, kokarde.
Vei, bane eller løype som starter og slutter på samme sted.
Skirennet på lørdag følger en sløyfe på fem kilometer.
Slynge eller løkke på vei eller bane; følges for å endre retning.
Tynn list eller underlekte

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei sløyfe	sløyfa	sløyfer	sløyfene	(bokmål/nynorsk)
sløyfe	sløyfen	sløyfer	sløyfene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

knute med løkker

pynt i silkebånd

klesplagg, bånd festet i halsen

kokarde — se kokarde

vei eller løype som starter og ender på samme sted

sløyfe (bokmål/riksmål/nynorsk)

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

utelate