sprute

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

sprute (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (intransitivt) stråle, slynges ut med ujevn fordeling
    Vannet spruter fra hullet i hageslangen.
  2. (transitivt) skvette, slynge ut med ujevn fordeling
    Han sprutet maling på klærne sine.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å sprute spruter sprutet har sprutet sprut sprutende sprutes (bokmål/riksmål)
spruta har spruta (bokmål)
å sprute, spruta spruter, sprutar spruta, sprutte har spruta, sprutt sprut, sprute, spruta sprutande sprutast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]