sprute

Norsk

Verb

sprute (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (intransitivt) stråle, slynges ut med ujevn fordeling

   Vannet spruter fra hullet i hageslangen.

2. (transitivt) skvette, slynge ut med ujevn fordeling

   Han sprutet maling på klærne sine.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å sprute	spruter	sprutet	har sprutet	sprut	sprutende	sprutes	(bokmål/riksmål)
		spruta	har spruta				(bokmål)
å sprute, spruta	spruter, sprutar	spruta, sprutte	har spruta, sprutt	sprut, sprute, spruta	sprutande	sprutast	(nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

stråle

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

skvette

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «sprute» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «sprute» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).