stund

Norsk

Substantiv

stund m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. en relativt kort tidsperiode, oftest lengre enn et øyeblikk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei stund	stunda	stunder	stundene	(bokmål/nynorsk)
en stund	stunden	stunder	stundene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

ri

Avledede termer

• all den stund
• alvorsstund
• avskjedsstund
• hyrdestund
• høytidsstund
• i denne stund
• i skrivende stund
• kosestund
• minnestund
• morgenstund
• samlingsstund
• stundom
• sørgestund
• tankestund
• tvilsstund

Oversettelser

tidsrom

dansk: stund da(da) c engelsk: moment en(en), while en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr færøysk: stund fo(fo) f islandsk: stund is(is) c

italiensk: momento it(it) m nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: stund sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «stund» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «stund» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Substantiv

stund c

1. stund

Færøysk

Substantiv

stund f

1. stund

Islandsk

Substantiv

stund f

1. stund
2. time

---

Svensk

Substantiv

stund c

1. stund