synd

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

synd m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Umoralsk handling som anses for å bryte de guddommelige lover.
  2. En handling ansett for å være en seriøs feil eller fornærmelse.

Under vilkår[rediger]

Avledete ord[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei synd synda synder syndene (Bokmål/Nynorsk)
en synd synden synder syndene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.