advent

Norsk

Substantiv

advent m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Det å vente.
2. (religion, kristendom) Den første eller andre forventningen til Jesu komme.
3. (religion, kristendom) De fire ukene som kommer før julefeiringen, preget av forberedelser og forventning til jul.

Etymologi

Fra latin adventus, perfektum passiv form av advenire, sammensatt av prefikset ad- («å») og ,venire («komme»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei advent	adventa	adventer	adventene	(nynorsk)
en advent	adventen	adventer	adventene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• adventskalender
• adventslys, adventsljos
• adventsstake
• adventssøndag, adventssundag
• adventstid

Se også

• adventist

Oversettelser

det å vente

dansk: advent da(da) engelsk: advent en(en)

tysk: Advent de(de) m

periode på 4 uker før jul

dansk: advent da(da) engelsk: advent en(en)

svensk: advent sv(sv) tysk: Advent de(de) m

---

Dansk

Substantiv

advent c

1. advent

Slovensk

Substantiv

advent

1. advent

Grammatikk

	entall	totall	flertall
nominativ	advent	adventa	adventi
genitiv	adventa	adventov	adventov
dativ	adventu	adventoma	adventom
akkusativ	advent	adventa	advente
lokativ	adventu	adventih	adventih
instrumentalis	adventom	adventoma	adventi

Uttale

IPA: [adˈʋɛnt]

Beslektede termer

adventen, adventist