Hopp til innhold

forbryter

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

forbryter m (bokmål), c (riksmål)

  1. person som bryter loven (med noe mer alvorlig enn en forseelse).
    Tante ble rana av en samvittighetsløs forbryter.

Andre former

[rediger]

Synonymer

[rediger]

Hyperonymer

[rediger]

Beslektede termer

[rediger]

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
forbryter forbryteren forbrytere forbryterne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]