forbryter
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
forbryter m (bokmål), c (riksmål)
- person som bryter loven (med noe mer alvorlig enn en forseelse).
- Tante ble rana av en samvittighetsløs forbryter.
Andre former[rediger]
- forbrytar (nynorsk)
Synonymer[rediger]
Hyperonymer[rediger]
Beslektede termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
forbryter | forbryteren | forbrytere | forbryterne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
kriminell person
|