forbryter

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forbryter m (bokmål), c (riksmål)

  1. person som bryter loven (med noe mer alvorlig enn en forseelse).
    Tante ble rana av en samvittighetsløs forbryter.

Andre former[rediger]

Synonymer[rediger]

Hyperonymer[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
forbryter forbryteren forbrytere forbryterne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]