formå

Norsk

Verb

formå (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å makte.
2. Å få, bevege.

Etymologi

Fra for + måtte. Fra nedertysk vormogen. Beslektet med formue.

Synonymer

(være i stand til) evne, greie, klare
(bevege) bevege, få, overtale

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å formå	formår	formådde	har formådd	formå	formående	formås	(bokmål/riksmål)
å formå	formår	formådde	har formått	formå	formåande	formåast	(nynorsk)
			har formådd				(nynorsk)

Oversettelser

klare

dansk: formå da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förmå sv(sv) tysk: vermögen de(de)

overtale

dansk: formå da(da) engelsk: induce en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förmå sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Verb

formå (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av formå