indre

Norsk[rediger]

indre (bokmål/riksmål/nynorsk)

Som befinner seg fysisk innvendig eller lengre inn enn noe, i forhold til en overflate eller et referanseobjekt.
Ingen av kroppens indre organer ble skadet i ulykken.

Byrådet vil fjerne parkeringsplasser i indre deler av Oslo sentrum for å tilrettelegge for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk.
Som omfatter sjelslivet; om tanker og vår bevissthet. I religiøs betydning; om sjelen.
Midt i alt som skjedde klarte hun likevel å finne en indre' ro når hun jobbet i hagen.
(matematikk) Om punkter; punkt slik at en åpen mengde rundt det også er en del av samme mengde.

Fra norrønt innri; egentlig komparativ av inn, se også innerst.^[1]

Lenger inn enn noe, innvendig

indre n (bokmål/riksmål/nynorsk)

Det som er innvendig eller lengre inn enn noe.
Jordens indre består hovedsakelig av jern, nikkel, svovel og krom.
(psykologi, religion) Del av sjelslivet; tanker og følelser. I religiøs betydning; det åndelige (i motsetning til den fysiske verden).
- Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag.
  – 2. Kor 4, 16, Bibelen.
(matematikk) I et topologisk rom; alle punkter som ligger i en mengde, men ikke på kanten eller randen av mengden.