indre

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

indre (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som befinner seg fysisk innvendig eller lengre inn enn noe, i forhold til en overflate eller et referanseobjekt.
    Ingen av kroppens indre organer ble skadet i ulykken.
    Byrådet vil fjerne parkeringsplasser i indre deler av Oslo sentrum for å tilrettelegge for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk.
  2. Som omfatter sjelslivet; om tanker og vår bevissthet. I religiøs betydning; om sjelen.
    Midt i alt som skjedde klarte hun likevel å finne en indre' ro når hun jobbet i hagen.
  3. (matematikk) Om punkter; punkt slik at en åpen mengde rundt det også er en del av samme mengde.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt innri; egentlig komparativ av inn, se også innerst.[1]

Adjektiv[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
indre indre indre indre indre (bokmål/riksmål/nynorsk)

Antonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Substantiv[rediger]

indre n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Det som er innvendig eller lengre inn enn noe.
    Jordens indre består hovedsakelig av jern, nikkel, svovel og krom.
  2. (psykologi, religion) Del av sjelslivet; tanker og følelser. I religiøs betydning; det åndelige (i motsetning til den fysiske verden).
    • Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag. 
      – 2. Kor 4, 16, Bibelen.
  3. (matematikk) I et topologisk rom; alle punkter som ligger i en mengde, men ikke på kanten eller randen av mengden.

Etymologi[rediger]

Fra adjektivet indre; se over.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) indre indret Telles ikke (bokmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

indre

  1. indre

Substantiv[rediger]

indre n

  1. indre