kaos

Norsk

Substantiv

kaos n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. En tilstand av uorden.

Etymologi

Fra gammelgresk χάος (khaos)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) kaos	kaoset	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: chaos en(en) fransk: chaos fr(fr) m

svensk: kaos sv(sv) n tysk: Chaos de(de) m

Slovensk

Substantiv

kaos

1. kaos

Grammatikk

	entall	totall	flertall
nominativ	kaos	kaosa	kaosi
genitiv	kaosa	kaosov	kaosov
dativ	kaosu	kaosoma	kaosom
akkusativ	kaos	kaosa	kaose
lokativ	kaosu	kaosih	kaosih
instrumentalis	kaosom	kaosoma	kaosi

Uttale

IPA: [ˈkaːɔs]

Beslektede termer

kaotičen