planet

Norsk

Wikipedia på bokmål: planet og Wikipedia på nynorsk: planet – leksikonoppføringer

Substantiv

planet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (astronomi) Et stort himmellegeme som kretser rundt en stjerne i en fast bane, men som ikke selv er en stjerne.

Se også

• dvergplanet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein planet	planeten	planetar	planetane	(nynorsk)
en planet	planeten	planeter	planetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

Oversettelser

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: planet en(en) finsk: planeetta fi(fi) fransk: planète fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

portugisisk: planeta pt(pt) m russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: planeta es(es) m svensk: planet sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

---

Engelsk

Wikipedia på engelsk: planet – leksikonoppføring

Wikipedia ^en

Substantiv

planet (flertall: planets)

1. (astronomi) planet, klode

Uttale

• (RP|GA) IPA: /ˈplænɪt/
• (Australia) IPA: /ˈplænət/
• Lyd (US)

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
• Se også referanser.

Referanser

• Cambridge Dictionary

Slovensk

Substantiv

planet

1. planet

Grammatikk

	entall	totall	flertall
nominativ	planet	planeta	planeti
genitiv	planeta	planetov	planetov
dativ	planetu	planetoma	planetom
akkusativ	planet	planeta	planete
lokativ	planetu	planetih	planetih
instrumentalis	planetom	planetoma	planeti

Uttale

IPA: [plaˈneːt]

Beslektede termer

planetaren, planetarij, planeten, planetoid