pole

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Pole

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pole m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (ballspill) ball som går i lang og høy bane

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein pole polen polar polane (nynorsk)
pole polen poler polene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

pole (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. kaste en ball langt og høyt i en lang bue

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å pole poler polte har polt pol polende poles (bokmål/riksmål)


å pole poler pola har pola pol polende poles (bokmål)
å pole, pola polar pola har pola pol, pole, pola polande polast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Tsjekkisk[rediger]

Substantiv[rediger]

pole n

  1. (matematikk) felt, kropp
  2. (geografi) mark, jord