pole

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Pole

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pole m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein pole polen polar polane (nynorsk)
pole polen poler polene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.}

Verb[rediger]

pole (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å pole poler polte har polt pol polende poles (bokmål/riksmål)


å pole poler pola har pola pol polende poles (bokmål)
å pole, pola polar pola har pola pol, pole, pola polande polast (nynorsk)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.}


Tsjekkisk[rediger]

Substantiv[rediger]

pole

  1. kropp (matematikk)