rekord

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rekord m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Det beste resutatet som er registrert.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en rekord rekorden rekorder rekordene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

rekord

  1. rekord