skjønnhet

Norsk

skjønnhet m og f (bokmål), c (riksmål)

(utellelig) Det å være skjønn, det som er pent (utseendemessig).
(tellelig) Vakker person, fortrinnsvis om kvinner ell. unge piker.
I resepsjonen sto to unge skjønnheter fra Brasil.
(utellelig) Det som er skjønt; det som er godt.
- Vi vil ta vare på
  skjønnheten, varmen
  som om vi bar et barn
  varsomt på armen!
  – «Til ungdommen», Nordahl Grieg, 1936

Fra skjønn + -het.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
(ei) skjønnhet	skjønnheta	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
skjønnhet	skjønnheta	skjønnheter	skjønnhetene	(bokmål/riksmål)
(en) skjønnhet	skjønnheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
en skjønnhet	skjønnheten	skjønnheter	skjønnhetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

det som er pent

vakker kvinne

det som er godt