stall

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk
Se også: Stall

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stall m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Hus på gårder ol. beregnet for hester.
    • I en natt så klar og kald,
      av en ung og tapper mor,
      i en krybbe, i en stall
      fødtes håpet til vår jord.
       
      «I en natt», Bjørn Eidsvåg
  2. Samling hester, hestene til én person eller ett selvskap.
  3. Spillere på et idrettslag eller i en idrettsforening.
  4. garasje for tog, trikker, undergrunnsbaner eller lignende

Etymologi[rediger]

Fra norrønt stallr, egentlig «sted der noe står».

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein stall stallen stallar stallane (Nynorsk)
en stall stallen staller stallene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]


Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stall (flertall: stalls)

  1. bås for dyr
  2. stall eller fjøs; hus for større husdyr
  3. bås, kabinett; mindre rom for en dusj eller et toalett
  4. markedsbod, stand

Verb[rediger]

to stall (tredje person entall presens stalls, presens partisipp stalling, preteritum og perfektum partisipp stalled)

  1. sette på stallen eller plassere i fjøset; lede husdyr inn
  2. fete opp husdyr
  3. stoppe, stanse
  4. kjøre seg fast i noe
  5. forhindre

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

stall n

  1. stall
  2. (musikk) på en gitar: bro, stol