tann

Norsk

Wikipedia: tann – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

tann m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. en emaljedekket benvekst i munnen på pattedyr, krypdyr, amfibier og fisk
2. spiss som stikker ut fra noe; tagg, takk

Andre former

• tonn (nynorsk klammeform)

Bøyning

Bøyning (uregelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei tann	tanna	tenner	tennene	(Bokmål/Nynorsk)
en tann	tannen	tenner	tennene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

benvekst

afrikaans: tand af(af) dansk: tand da(da) c engelsk: tooth en(en) esperanto: dento eo(eo) fransk: dent fr(fr) f interlingua: dente ia(ia)

litauisk: dantis lt(lt) spansk: diente es(es) m svensk: tand sv(sv) c tysk: Zahn de(de) m thai: ฟัน th(th)

tagg

dansk: tand da(da) c engelsk: tooth en(en) fransk: dent fr(fr) f

svensk: tand sv(sv) c tysk: Zahn de(de) m

Avledede ord

• tannhjul
• tannlege
• sagtann
• støttann, støyttann