kjerring

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kjerring m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Et eldre menneske av hunkjønn.
    Det var en snill og søt kjerring.
  2. Gift menneske av hunkjønn.
    • Det var engang to kjerringer som trettet, så som kjerringer gjør iblant og da de ikke hadde annet å trette om, så tok de på å kjekle om mennene sine, om hvem som var den dummeste av dem. 
      – «Dumme menn og troll til kjerringer», norsk folkeeventyr
    • Kjerringa med staven høgt oppi Hakadalen
      Åtte potter rømme, fire merker smør
      Såleis kinna Kari, Ola hadde før
      Kjerringa med staven
       
      – «Kjerringa med staven», norsk folkevise
  3. (slang) jente, generelt om alle mennesker av hunkjønn
    Han hadde fått seg ny kjerring.
    Du kjører som ei kjerring

Etymologi[rediger]

Kerl-ing, liten mann.

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
en kjerring kjerringen kjerringer kjerringene (Bokmål/Riksmål)
ei kjerring kjerringa kjerringer kjerringene (Bokmål)
ei kjerring kjerringa kjerringar kjerringane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer[rediger]

Antonym[rediger]

Oversettelser[rediger]