kjerring

Norsk

kjerring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

Et eldre menneske av hunkjønn.
Det var en snill og søt kjerring.
Gift menneske av hunkjønn.
- Det var engang to kjerringer som trettet, så som kjerringer gjør iblant og da de ikke hadde annet å trette om, så tok de på å kjekle om mennene sine, om hvem som var den dummeste av dem.
  – «Dumme menn og troll til kjerringer», norsk folkeeventyr
- Kjerringa med staven høgt oppi Hakadalen
  Åtte potter rømme, fire merker smør
  Såleis kinna Kari, Ola hadde før
  Kjerringa med staven
  – «Kjerringa med staven», norsk folkevise
(slang) jente, generelt om alle mennesker av hunkjønn
Han hadde fått seg ny kjerring.

Du kjører som ei kjerring

Kerl-ing, liten mann. Suffikset -ling betegner i noen tilfeller diminutiv av noe. Jfr. krekling, kylling

IPA: [çæ`r:iŋ]

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
en kjerring	kjerringen	kjerringer	kjerringene	(bokmål/riksmål)
kjerring	kjerringa	kjerringer	kjerringene	(bokmål/riksmål)
ei kjerring	kjerringa	kjerringar	kjerringane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

eldre menneske av hunkjønn

gift kvinne