sen

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv 1[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: Yen – leksikonoppføring

Wikipedia

sen m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. østasiatisk myntenhet. 1 japansk yen= 100 sen (1871-1954)

Grammatik[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein sen senen senar senane (nynorsk)
en sen senen sener senene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv 2[rediger]

sen m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Dette ordet mangler en bøyning. Hjelp gjerne til ved å legge til en bøyningstabell (Hjelp:Maler).

Synonymer[rediger]

Adjektiv[rediger]

sen (bokmål/riksmål)

  1. langsom, treig
  2. som lar vente på seg; som ligger bak fastsatt tid.
    Jeg var egentlig tidlig ute, men kom bare såvidt i tide fordi bussen var sen.
  3. som foregår eller er aktivt på kvelden/natten
    Jeg tok et sent tog.

Andre former[rediger]

  • sein (bokmål/nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
sen sen sent sene sene (bokmål/riksmål)


Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
sen senere senest (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]

Esperanto[rediger]

Preposisjon[rediger]

sen

  1. uten