rømme

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

rømme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (intransitivt) flykte, dra vekk for slippe unna noe
    Fangene har rømt.
  2. (transitivt) evakuere, tømme
    Brannvesenet hjalp til med å rømme bygningen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (sammentrukket)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å rømme rømmer rømte har rømt røm rømmende rømmes (bokmål/riksmål)
å rømme, rømma rømmer rømde har rømt røm, rømme, rømma rømmande rømmast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

rømme m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. syrnet fløte

Grammatikk[rediger]

Bøyning (hankjønn uten flertall i bokmål)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rømme rømmen rømmar rømmane (nynorsk)
rømme rømmen rømmer rømmene (bokmål/riksmål)
rømme rømmen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]