rømme

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

rømme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (intransitivt) flykte, dra vekk for slippe unna noe
    Fangene har rømt.
  2. (transitivt) evakuere, tømme
    Brannvesenet hjalp til med å rømme bygningen.

Synonymer[rediger]

(flykte) stikke av

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (sammentrukket)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å rømme rømmer rømte har rømt røm rømmende rømmes (bokmål/riksmål)
å rømme, rømma rømmer rømde har rømt røm, rømme, rømma rømmande rømmast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Substantiv[rediger]

rømme m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. syrnet fløte

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (hankjønn uten flertall i bokmål)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rømme rømmen rømmar rømmane (nynorsk)
rømme rømmen rømmer rømmene (bokmål/riksmål)
rømme rømmen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]