Hopp til innhold

slektning

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

slektning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en person man er i familie med, dvs. som man har én eller flere felles forfedre som. Det er ingen grenser for hvor langt tilbake man kan trekke slektslinjen for å finne hvem som er éns slektninger, og for hver generasjon man går bakover i tid, vil man få flere og flere slektninger, men for mange vil det være et punkt hvor man ikke lenger regner andre for å være «slektninger», ettersom familiebåndet blir for langt.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein slektning slektningen slektningar slektningane (nynorsk)
en slektning slektningen slektninger slektningene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

[rediger]

Hyponymer

[rediger]

Oversettelser

[rediger]