Wiktionary:Tinget/6

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wiktionary:Tinget. Venligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Announcing Wikipedia 1.19 beta

Wikimedia Foundation is getting ready to push out 1.19 to all the WMF-hosted wikis. As we finish wrapping up our code review, you can test the new version right now on beta.wmflabs.org. For more information, please read the release notes or the start of the final announcement.

The following are the areas that you will probably be most interested in:

• Faster loading of javascript files makes dependency tracking more important.
• New common*.css files usable by skins instead of having to copy piles of generic styles from MonoBook or Vector's css.
• The default user signature now contains a talk link in addition to the user link.
• Searching blocked usernames in block log is now clearer.
• Better timezone recognition in user preferences.
• Improved diff readability for colorblind people.
• The interwiki links table can now be accessed also when the interwiki cache is used (used in the API and the Interwiki extension).
• More gender support (for instance in logs and user lists).
• Language converter improved, e.g. it now works depending on the page content language.
• Time and number-formatting magic words also now depend on the page content language.
• Bidirectional support further improved after 1.18.

Report any problems on the labs beta wiki and we'll work to address them before they software is released to the production wikis.

Note that this cluster does have SUL but it is not integrated with SUL in production, so you'll need to create another account. You should avoid using the same password as you use here. — Global message delivery 15. jan 2012 kl. 17:27 (CET)

Ny substantivsmal?

Er det noen som er god på maler som kunne tenke seg å lage en som passer for nummer og kammer? Ordet kammer kan i ubestemt flertall være både kamre, kammer og kanskje også kammere. Så vidt jeg kan se dekker ingen av de vi har de alternative formene. Ser ut som nynorskformen dekkes greit av n1. Takk for hjelpen! --Teodor 16. jan 2012 kl. 20:10 (CET)

Du trenger ikke nye maler når det er avvik i enkeltklasser. Du kan spesifisere hver enkelt kolonne. Ser kammer riktig ut nå? --Bersven 16. jan 2012 kl. 20:41 (CET)

Ja, det ser fint ut. --Teodor 16. jan 2012 kl. 21:55 (CET)

Kan noen hjelpe med å lage en variant av no-sub-n1-m-malen som kan brukes på ord som slutter på gram der gram har med grafikk/skrift å gjøre? (Gram som har med vekt å gjøre passer den ikke for - det kan vel kanskje være greit å få med det i dok-en.) Forskjellen fra n1-m er at ubestemt flertall på bokmål også kan ende på -mer. F.eks. program(-mer), diagram(mer), telegram(mer). Det er vel mange nok ord av denne typen til at det har noe for seg med en egen mal? --Mede (diskusjon) 26. jan 2013 kl. 20:56 (CET)

Du er jo mye flinkere til dette enn meg, men jeg kan godt prøve. Er det ikke bare å kopiere denne og bare finne på et passende navn? Eksempelvis 'no-sub-n1-m-mmer-i-flertall? --Teodor (diskusjon) 28. jan 2013 kl. 00:14 (CET)

Litteratursitater

Jeg har lagt inn noen dikt- og skuespillsitater. Blant anner her og her. På engelsk W har de en nedtrekksknapp for sitater slik at de ikke skal fylle skjermen så mye. Ikke alle som gidder å lese Ibsensitater. Er det noen som kunne lage noe tilsvarende for norsk? Eventuelt forklare meg hvordan jeg gjør det? Tusen takk! --Teodor 20. jan 2012 kl. 15:36 (CET)

Jeg synes det er kjempefint, det du gjør, med å føre opp sitater, og skjønner også poenget ditt med at ikke alle gidder å lese de. Jeg kan godt lage en slik knapp - men må ta det senere (denne uka). Men jeg skal gjøre det! :) Mewasul 23. jan 2012 kl. 21:02 (CET)

Men trenger du sitere så langt? Husk at hensikten er å vise bruken av ordet, ikke promotere Ibsen. --Bersven 23. jan 2012 kl. 21:59 (CET)

Enig med Bersven: Poenget er å vise bruk av ordet, ikke å legge inn lange sitater.

Ellers tror jeg problemet ligger med sitat-malen: Den er veldig dårlig disponert, og gjør at sitatet tar opp mye større plass enn det egentlig trenger å gjøre. Hvis vi bare klarte å få sitat-malen til å oppføre seg litt bedre, slik at det ikke blir så mye «luft» i oppsettet, vil det være greit. Det er, forøvrig, en ting som har irritert meg med oppsettet på :en:. Sitatene der tar ikke så stor plass når de er utslått, så jeg forstår ikke poenget med å gjemme dem. Vi kunne jo forsøke å forandre sitat-malen, slik at alt vises på én linje? Eventuelt at sitater, og eksempelsetninger vises lit mindre enn definisjonen, f.eks. 75%? V85 23. jan 2012 kl. 23:15 (CET)

1. Når man siterer vers er det ikke nødvendig med linjeskift mellom verselinjene. Det går an å bruke «/»
2. Hvis sitatet er lengre enn ei linje er det antakelig for langt.
3. Sitatet er et eksempel med kilde. Det bør ikke se annerledes ut enn andre eksempler.--Bersven 24. jan 2012 kl. 00:02 (CET)

Jeg syns bruken av et ord av en kjent dikter, forfatter, politiker etc er mye finere enn en oppkonstruert setning. Det har ikke noe med å promotere Ibsen å gøre, Bersven. Jeg begynte med ham fordi jeg fant tekster på Wikiquotes. Bruker gjerne andre etter hvert også. Hvis Mewasul kan lage knapp for å skjule slike sitater, spiller det ingen rolle om sitatet går over flere linjer. Se på engelsk hvordan de har gjort det. Jeg har tenkt å legge inn en del utgåtte og kanskje poetiske ord etter hvert, og da er det absolutt på sin plass med litt Wergeland til folket! Og ellers er det Bersven gjorde med sitatmalen fint! --Teodor 24. jan 2012 kl. 09:26 (CET)

Jeg er enig med Teodor, synes absolutt vi kan ha sitater i tillegg til eksempler. Jeg har skjult sitatene nå (med sitat-knapp). Generelt fungerer det slik:

#Definisjon
#*sitat

og alt som legges inn under #* vil behandles som sitat (skjules, med sitat-knapp). Jeg har også lagt det til i malen Mal:sitat – som er fin å bruke fordi den tar med flere opplysninger, som opphavsmann, dato, osv. Men jeg ser av sidene som bruker denne malen at det er forskjellig hvordan sitater brukes. Noen steder er det satt opp likt som eksempler, andre steder er det under egen overskrift. Hvordan vil vi ha det? Sammen definisjon og eksempler, kanskje? Mewasul 1. feb 2012 kl. 15:04 (CET)

La ikke merke til at det hadde skjedd noe i denne tråden før nå. Dette er kjempefint, Mewasul! Akkurat slik jeg tenkte det burde være. Nå vil lange, og for noen kanskje kjedelige, sitater ikke forstyrre sidene så mye. Jeg bør se litt på hvordan de ulike oppslag som lenker til sitatmalen har brukt den før jeg mener noe om hvordan det burde se ut. Det er bare 20 oppslag som lenker hit foreløpig, så det er vel ikke uoverkommelig. Kan vel heller ikke være noen bråhast med å bestemme anbefalt bruk av sitat? --Teodor 5. feb 2012 kl. 23:54 (CET)

Forenkling av oversettelser

Siden jeg ikke finner noe torg her, spør jeg på Tinget: Kunne noen hjelpe meg med å få lagt inn 'MediaWiki:Editor.js' på Bruker:Teodor605/monobook.js? Jeg gjør en del oversettelser og behersker en del språk, og ønsker at jeg kan forenkle denne prosessen. På engelsk kan jeg oversette uten å redigere hvert oppslag manuelt, men jeg har ikke gjort noe aktivt for å få det til. Tusen takk :) --Teodor 24. jan 2012 kl. 16:21 (CET)

Fant det ut selv... --Teodor 26. jan 2012 kl. 23:19 (CET)

Si meg, er dette det engelske systemet der man bare skriver det inn? --Troskyldigheten (diskusjon) 5. jul 2012 kl. 20:17 (CEST)

Ja, egentlig. Men vi har et problem her: Vi bruker malen overs og dette .. systemet/programmet er basert på engelsk, med å angi hvert enkelt språk uten mal og så legge til o. Så for å få inn dette her, må vi enten 1) adoptere det engelske systemet helt, eller 2) finne ut om det går an å tilpasse dette til vår type mal. Enn så lenge fungerer det bare på enkelte sider, dessverre. Mewasul (diskusjon) 6. jul 2012 kl. 16:54 (CEST)

Jeg går inn for å bruke det engelske systemet helt, egentlig. Den gjør det lett å bidra. Denne {o}-malen og det tilhørende javaskriptet, iallfall som den er i bruk på en.wikt, oppretter også hvilket språk det er snakk om når du legger til en oversettelse, så man behøver ikke angi hvert enkelt språk. Slik var det da jeg prøvde å legge inn en oversettelse på et engelsk ord uten at det eksisterte noen norske oversettelser på ordet fra før. --Troskyldigheten (diskusjon) 6. jul 2012 kl. 17:40 (CEST)

Aktivitetsnivået her på Wiktionary er helt lavmål for tiden

Med all respekt for alle dere som har gjort en fantastisk jobb med å bringe Wiktionary på norsk dit det er i dag, må jeg bare si at aktivetsnivået her er helt på bånn :(

Har det vært gjort noen forsøk på å promotere bidrag på Wiktionary via Wikipedia? Det burde være mulig å lage lit reklame der. For eksempel ved å lage noen lenker til oss. Eksempelvis en liten boks med utvalgt ord fra Wiktionary og en oppfordring til hvordan man selv kan bidra. Og hvis vi lager hurtiglenker til ord som mangler definisjon, er det lett å lage en rask definisjon. Så syns jeg at når man starter et ord på norsk, burde man få opp en hjelpeboks a la det man finner på andre språk. Du skal kunne en del for å lage et fullverdig oppslag. Grammatikkmaler, ferdige dummiemaler for oversettelser etc. burde ligge klare til nybegynnerne.

Jeg mistenker at en god del folk med prima norskkunnskaper bidrar med oversettelser til norsk på engelsk Wiktionary. Flere ganger finner jeg gode oversettelser der som ikke er oppslagsord på norsk Wiktionary. Jeg har sett at det finnes botter som kan ta tak i disse og lage norske oppslag av dem. Dette hadde jeg gjerne sett at noen som kan sånt tok fatt i.

Det er kanskje mye å be om. Og jeg kan selv for lite til å gjøre det. Men en diskusjon her på Tinget (hvis noen leser det) kunne kanskje avstedkomme en dugnad med formål å forenkle innleggingen av nye ord samt få flere til å bidra. Fortsatt god lørdag! --Teodor 28. jan 2012 kl. 18:17 (CET)

Jeg joiner deg i ønsket om høyere aktivitetsnivå ... og selv om jeg ikke vet hvordan vi kan reklamere, er jeg enig i at det og lavere terskel for å delta (dummies-maler, enkle forklaringer, etc.) er det vi trenger. Kanskje vi kan få bedre hjelpesider – en trinn-for-trinn-opplæring? (Lær å sette opp overskrifter, lær oppslagslinja ({{no-sub}}), lær å sette opp definisjon, info: her kan du ha eksempler og sitater, se her hvis du vil finne ut mer om det .. eller?) Mewasul 28. jan 2012 kl. 19:35 (CET)

For min egen del har jeg laget en kladd som jeg noen ganger tar en copy-paste fra. Den burde gjøres om på, men nå kan jeg spåass mye at jeg nedprioriterer å forbedre denne kladden. Men jeg tror en disksusjon blant de mest aktive brukerne er tingen. Man kunne vel sende dem en melding med oppfordring til å titte på denne tråden? --Teodor 28. jan 2012 kl. 20:03 (CET)

Hvis du begynner på ei ny side og vil fylle inn alle overskriftene raskt, så kan du gjøre en subst på mal:side (eller mal:sida på nynorsk). Disse malene finner du i Kategori:Sidemaler. Vi hadde engang et system med knapper som aktiverte slike sidemaler for hver ordklasse, men jeg vet ikke hvor det blev av. --Bersven 28. jan 2012 kl. 20:42 (CET)

Jeg sier takk for det tipset, Bersven! Veldig nyttig. Men kanskje du skulle legge deg nå og ikke hurtigrydde oppslag som jeg baler med å få til bra :) --Teodor 29. jan 2012 kl. 02:25 (CET)

Du har rett. --Bersven 29. jan 2012 kl. 02:28 (CET)

Trodde ingen andre var på nå. Stort sett bare jeg som lager nye ord for tiden :( Men grammatikkseksjonen du lagde ville jeg ha brukt lang tid på å få til...--Teodor 29. jan 2012 kl. 02:31 (CET)

Det finnes ingen mal for ord med n1-bøyning som slutter på -e på bokmål. Jeg trodde ikke det fantes slike ord. På bokmål får gjerne ord på -e er-bøyning i ubestemt flertall. Men cruise er unntaket. Antakelig fordi e-en er stum. --Bersven 29. jan 2012 kl. 16:56 (CET)

Skulle til å arrestere deg med juice inntil jeg kom til å tenke på at det vel er hankjønn... Det ordet har forresten ikke fått noen bøyning. Vi sier juicen men jeg har aldri hørt noen si en juice. Det måtte være i en kafé, det da. "En cola og en juice, takk!". Men jeg lurer på om det er greit å gjøre endringer i mal:side. Eller går det an å lage seg sin egen med spesialvri?

Fastholder for øvrig at vi burde gjøre noe for å forenkle hverdagen for newbies. Mal:side er så komplisert at den skremmer vannet av rookies. Dessuten sjekke om vi kan bruke Wikipedia til å lokke folk inn hit for å redigere. --Teodor 29. jan 2012 kl. 23:44 (CET)

Gjør gjerne endringer i sidemalen. Den er dårlig oppdatert. Kanskje vi burde ha to - en for det aller nødvendigste innholdet og en som inneholder alt. --Bersven 31. jan 2012 kl. 23:57 (CET)

Høres ut som en god idé. Kan prøve en mal:sidekort i tillegg tin mal:side. --Teodor 1. feb 2012 kl. 16:08 (CET)

Det ser fint ut - men kanskje dere kan legge inn forklaring på siden også? (Bruk gjerne malen Mal:dokumentasjon.) Mewasul 1. feb 2012 kl. 16:33 (CET)

Jeg har nå vært på Tinget på Wikipedia og bedt om en håndsrekning fra vår rike onkel. Håper de som leser herværende Ting holder seg oppdatert om svarene som etter hvert begynner å tikke inn. Og gjerne også hjelper meg med å svare opp hva Wiktionary trenger av hjelp. --Teodor 31. jan 2012 kl. 00:43 (CET)

Jeg har også gjort litt om på Wiktionary:Velkommen og Hjelp:Hvordan redigere en oppføring, og håper på å se litt på andre hjelpesider etterhvert (få grammatikk og sånt i orden).

Hva jeg kunne tenke meg tilbakemelding på, er hvor lett det er for en wikipedianer å legge inn noe – hvor stopper det, hvor vet man ikke hva man skal gjøre, finnes det hjelpeside for det så man kan lese seg til det og hvor lett/vanskelig er det å finne denne informasjonen? Mewasul 1. feb 2012 kl. 16:33 (CET)

Det er veldig bra det du nå har gort. Men jeg trenger mer tid til å vurdere det. Jeg er litt mer erfaren enn en newbie men veldig langt fra å være superbruker. Jeg også undres på hvordan det er å komme til Wiktionary for første gang og ha mange spørsmål...

Jeg har jobbet litt med å lage en mer utførlig forklaring på mal:sidekort. Gjorde et kort forsøk med mal:dokumentasjon men dette har jeg ikke erfaring med. Hva mener du jeg skal gjøre med mal:dokumentasjon? Kan du eventuelt skrive det i en kort forklaring på min diskusjonsside, så kan jeg gjøre det. Ellers lærer jeg det ikke...

Personlig tror jeg en som har erfaring fra Wikiepdia ganske fort vil sette seg inn i Wiktionary. De som ramler inn fra gata trenger nok mye mer "norsk" og ufarliggjørende hjelp enn vi kan oppvise p.t. Hva betyr for eksempel å subste? Eller at noe er transkludert? Dette vil nok bare virke fremmedgjørende.

Jeg ønsker meg en stor boks på forsiden med rask og smertefri fødselshjelp. For eksempel at en lenke av typen "klikk her for å legge inn ditt første ord" finner første og beste substantiv som ligger inne men som ikke har noen definisjon. Eller også en liten testboks der man kan skrive inn et substantiv. Finnes det ikke, så kommer en dialog opp som lar brukeren opprette det med malen sidekort ferdig substet og alt. Og vi bør ha disse hjelpesidene som jeg ser enkelte andre språk har som lager en boks der brukeren kan skrive inn sitt nye ord i feløtet for substantiv, verb, adjektiv etc. Når vi har på plass noe sånt, kan vi be noen fra Wikipedia om å teste ut hvor intuitivt det vi har laget er blitt.

Det vi trenger her, i tillegg til dere som har gjort slik ein framifrå innsats over flere år, er nye språkintereserte som vil fylle sidene med meningsfylt informasjon! --Teodor 1. feb 2012 kl. 22:59 (CET)

Heja, jeg er tilbake nå etter å ha forsvunnet. Jeg tror det lave akt.nivået skyldes 1. at det er få som bruker wiktionary. Et googlesøk på norsk ordbok viser ingen wiktionary, verken på første eller andre side! 2. at det virker vanskelig å legge til ord. Jeg skulle ønske, som Teodor, at ting var mer automatisk, at man bare kunne skrive inn i en boks - men det er blitt mye bedre, med hjelpeknappene på opprettelsessiden! Jeg skrev i min tid noen hjelpesider som kan forbedres/forenkles drastisk + at det er kommet nye maler, igjen, som forelder de gamle. --Troskyldigheten (diskusjon) 5. jul 2012 kl. 20:15 (CEST)

Vokabular

Jeg har laga et utkast til et vokabular for norsk wiktionary. Det kan brukes til å lenke til fra ordforklaringene, eller i andre sammenhenger der vi trenger et metaspråk. Ord som trenger en mer spesifikk definisjon enn den som står på ordboksidene kan settes her. Malen mal:qualifier peker nå til vokabularet. --Bersven 6. feb 2012 kl. 22:10 (CET)

Suverent, Bersven! Jeg må bare ha forskjellen mellom vokabular og qualifier inn med teskje: Hvis man bruker malen qualifier|vulgær blir ordet kategorisert som vulgært. OK? Hvis man bare skriver vulgært i {-parenteser blir det det ikke, men henviser til gjengjeld til vokabularet? Så er det noen oppskrift på hva bør man bruke? --Teodor 7. feb 2012 kl. 12:21 (CET)

Du kan lenke til vokabularet slik:

{{qualifier|dialekt}}

Eller slik:

[[Tillegg:Vokabular#dialekt]]

Hensikten med vokabularet er å lage tydeligere, mer entydige definisjoner på de begrepene vi selv benytter oss av, enn det som står i de vanlige ordbokdefinisjonene, som ideelt sett skal romme alle ordenes mulige betydninger. Vi bør helst være enige om hvordan disse begrepene skal benyttes. Det kan bli vanskelig. Før man setter en qualifier, bør man sjekke vokabularet, se etter hvordan begrepet er definert. Eller om det allerede finnes et annet begrep som passer. Du bør for eksempel ikke bruke infantilt hvis barnslig alt står i vokabularet. Eventuelt skrive en ny definisjon. Eller la være å vise til vokabularet i det hele tatt. --Bersven 7. feb 2012 kl. 19:38 (CET)

Hvordan skal man sette en valør eller et bruksområde på oversettelser? Jeg har tidligere brukt qualifier til det. jfr. ordet stygg. stygg=lite pen blir ugly mens stygg=alvorlig skade blir =serious. Uten en qualifier vil ikke en som ikke er så god i engelsk forstå bruken av de ulike oversettelsene. For norske termer går det an å lage en bruksforklaring, men for ovresettelsene er det ikke plass.

Tilsvarende for norske ord, syns jeg det er greit at en valør gis til et ord. Hvis man bruker Tillegg:Vokabular#eufemisme vil ikke selve ordet bli registrert som en eufemisme. Det ville det ha blitt hvis man brukte {{qualifier|eufemisme}} eller bare {{eufemisme}} og sørget for at malen kategoriserer ordet som eufemisme. Hvis det er mulig å gjøre dette også med vokabular, ser jeg ikke noe problem. Hvis dette ikke lar seg gjøre, synes jeg ikke du skulle være så rask med å fjerne qualifieren på en del ord, Bersven. Jfr. også det du gjorde med ordet «flau». Jeg ser ikke hvorfor man ikke skulle kunne ha en qualifier for én av definisjoene. Det går ikke an å bruke flauere vind. Litt upraktisk å lage bruksforklaring pr. definisjon, synes jeg. Jeg opplever i det hele tatt ikke at det er ordentlig gjennomdiskutert hvordan dette skal løses. --Teodor 8. feb 2012 kl. 15:06 (CET)

Det er fullt mulig å snakke om flauere vind. Det er riktignok meningsløst, men det er i så fall en meteorologisk observasjon, ikke en språklig. Mye av det folk sier er meningsløst.

Du kan godt sette en qualifier på en enkelt definisjon. Det som er vanskelig å forene er kategorisering og fri ordbruk. Da risikerer vi et kaos av ukategoriserte kategorier. Hvis du ønsker å bruke faste qualifiers, med tydelige definisjoner og strukturerte kategorier, så hold deg til vokabularet. Hvis du ønsker å si noe mer spesifikt eller omfattende som ikke rommes av vokabularet så si det på norsk. Gjerne i hele setninger. Denne wikien lider av malsyke.

Jeg synes det du har gjort på stygg ser bra ut. --Bersven 8. feb 2012 kl. 15:39 (CET)

Ja, det er lett, kanskje for lett, å sette opp en mal og så tro den skal løse problemene. Har lest et sted at det utvikles en avløser for malene da disse kan bli veldig kompliserte. Men jeg ser ingen annen utvei hvis man skal forenkle kategorisering av ord. Det syns jeg er en stor styrke med Wiktionary, at man gradvis bygger flere innganger til prosjektet. Alle nedsettende låneord på lulesamisk ser jeg frem til :)

Ikke enig vedrørende flau vind. Da må man ha to oppslag. Flau vind i den meteorlogiske betydningen er en definisjon. Blir den flauere, blir vindstyrken null, og vindstyrken heter stille. Det blir litt dumt med redigeringskriger. Jeg er en alt for vennlig sjel til å holde på med det :) --Teodor 8. feb 2012 kl. 15:52 (CET)

Min gud er mer allmektig enn din, som presten sa til imamen. Du tok akkurat i bruk formen flauere. Språket er større enn virkeligheten. --Bersven 9. feb 2012 kl. 15:45 (CET)

Hehe, ja det var jo ment retorisk. Skulle kanskje ha stått i kursiv. Men gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, sa presten. Og det var ikke til imamen! --Teodor 9. feb 2012 kl. 15:56 (CET)

Nei, ikke hehe i det hele tatt. Retorikk er normal språkbruk og setningen din var så god som noen. --Bersven 9. feb 2012 kl. 16:03 (CET)

Jøss. Er du lærer? --Teodor 9. feb 2012 kl. 16:09 (CET)

Det er en fin mal – men tenker du å bruke den bare om språkområder (som type vulgært, fint) eller også fagområder (meteorologi, matematikk)? Og finnes det et «norskere» navn for malen? Ordet qualifier sier meg ingenting. Mewasul 11. feb 2012 kl. 18:54 (CET)

Det sier ikke meg noe heller. Det er Kåre-Olavs mal dette; jeg bare utvida den litt. Jeg synes den kun bør brukes til språkrelaterte termer (og helst ikke det grusomme ordet vulgær) . Fagområder trenger vi kanskje ikke noe eget vokabular til. Der holder vel ordboksdefinisjonene? Jeg kan godt døpe den om til mal:vokabular eller mal:metaterm eller kanskje mal:bruk og så sette mal:qualifier tilbake til slik den var. Det jeg synes er viktig er at folk holder seg til et avgrensa veldefinert sett av metatermer og ikke finner på nye i hytt og vær uten at vi er enige om hva de betyr. --Bersven 12. feb 2012 kl. 01:12 (CET)

{{vokabular}} høres (leses) fint ut for meg. Hvordan fungerte malen før? Hvis den er nesten lik, er det greiere å ikke ha for mange maler. Og vil vi ha det slik at vi helst bruker denne, eller skal vi også bruke maler som {{eufemisme}}? (Det samme gjelder egentlig for fagområder også, skal vi helst bruke {{sport}} eller {{kontekst|sport}}?) Mewasul 14. feb 2012 kl. 17:12 (CET)

Det må vel være enklere å vedlikeholde dersom man har qualifier med parametere enn å skulle opprette en ny mal hele tiden noen finner opp et spesialområde? --Teodor 14. feb 2012 kl. 21:33 (CET)

Da har jeg døpt om mal:qualifier til mal:vokabular. --Bersven 15. feb 2012 kl. 01:08 (CET)

Transitive og intransitive verb

Vi har aldri løst problemet med hvordan vi skal markere transitive og intransitive verb.

Vi har sider som markerer dette i ordklasseoverskriften, i oppslagslinja, i betydningsseksjonen og i grammatikkdelen.

Jeg tenker at dette hører mer hjemme i grammatikk-seksjonen enn i ordforklaringene - bortsett fra når ordet er transitivt/intransitivt bare i en enkeltbetydning. Kanskje vi kunne løse det uten bruk av maler? Rett og slett bare skrive det etter bøyningstabellen?

Overhøre er et transitivt verb.

Eller skal vi lage en spesialmal og få kategorisering på kjøpet?

Det er også et spørsmål i hvilke situasjoner vi trenger å markere noe som transitivt/intransitivt. Mange verb er begge deler uten at det skaper noe problem, slik som å kjøre / å kjøre bilen. Jeg tenker at det holder å markere det når ordet enten er bare det ene eller det andre, eller når de to variantene har markert forskjellig betydning (som brenne).

--Bersven 9. feb 2012 kl. 15:27 (CET)

I alle fall bør vi få med lenke til ordforklaring. (Vi må også få med ikke sammenlignbart og ikke tellelig der – veldig fint du lagde den siden på norsk.) Mulig mal er mest enhetlig? Jeg ser at det er et grammatikkspørsmål, men for meg virker det enklest å angi dette sammen betydning ... Ikke bare for oss, men også for de som skal lese dette. Særlig gjelder dette på de (få?) verbene der det kan være begge deler, og dette gir forskjellige betydninger.

Ellers helt enig med deg på siste punktet ditt (når vi trenger markere det). Mewasul 11. feb 2012 kl. 19:10 (CET)

Jeg vil si meg enig i dette. Der et verb er både in/transitivt, så trenger vi ikke å oppføre noe, der det endrer meningsinnholdet, så bør det oppføres: 1 (intransitivt) Betydning 1; 2 (transitivt) betydning 2. V85 12. feb 2012 kl. 21:55 (CET)

Vi har tre situasjoner:

A) Verbet er både in- og transitivt uten vesentlig endra betydning, eks kjøre, ete; ikke nødvendig å markere

B) Verbet er både in- og transitivt med ulik betydning, eks reise, svikte; markeres foran betydningen

C) Verbet er bare det ene eller det andre, eks overhøre, sove, ligge, legge

(brenne og henge er vel egentlig av samme type som ligge og legge, siden de ulike variantene har ulik bøyning og kan betraktes som ulike ord.)

Så hva gjør vi med C? --Bersven 12. feb 2012 kl. 22:51 (CET)

Kanskje vi kan markere det? Eller er det unødvendig? Ingen sterk mening om det, men jeg tenker – jo mer info, jo bedre? Mewasul 14. feb 2012 kl. 18:37 (CET)

Jeg syns vi skal markere at ord som ligge er intransitive og legge er transitivt. Det er verdifull informasjon. men det blir rart å sette det i forklaringsavdelingen, siden det gjelder all bruk av ordet, og ikke bare en enkelt betydning. Eller? --Bersven 14. feb 2012 kl. 21:06 (CET)

Det er verdifull informasjon, men jo, vel, også informasjon for de mer interesserte. Men vi kan kanskje ha det i parentes etter oppslagsordet, hvis vi vil, på samme måte som vi angir kjønn for substantiv? Er det for fremtredende, eller tar det for mye plass? Mewasul 15. feb 2012 kl. 19:09 (CET)

Wiktionary API

Hei. Kan man ta bruk av Wiktionary sin ordbok i programmer ved hjelp av en api?

Programmet det gjelder er Lingo, som er åpen kildekode og en del av www.elementaryos.org

Har du prøvd å Google dette? Jeg søkte nettopp på «API + wikipedia» og på «API + wiktionary». Da fant jeg ganske mye om temaet. Kan du sjekke litt om dette først og så eventuelt ta opp tråden hvis du lurer på noe? En annen ting er at det er mange flere brukere på Wikipedia enn her på Wiktionary. Det er sikkert lettere for deg å få gode svar raskt der enn her. Lykke til!--Teodor 12. feb 2012 kl. 13:51 (CET)

Det er omtrent samme API som for Wikipedia, det vil si APIet til den underliggende motoren Mediawiki. Du finner mer om denne på mw:API og du kan enkelt nå APIet på api.php. Merk at det finnes noen små forskjeller på APIene for de enkelte prosjektene, avhengig av hvilken utvidelser som er lagt til i motoren. Databasedumpene finner du på dumps. Jeblad 13. feb 2012 kl. 16:32 (CET)

MediaWiki 1.19

(Apologies if this message isn't in your language.) The Wikimedia Foundation is planning to upgrade MediaWiki (the software powering this wiki) to its latest version this month. You can help to test it before it is enabled, to avoid disruption and breakage. More information is available in the full announcement. Thank you for your understanding.

Guillaume Paumier, via the Global message delivery system (wrong page? You can fix it.). 12. feb 2012 kl. 16:13 (CET)

Dette prosjektet er nå over på MW 1.19. Jeblad (diskusjon) 24. feb 2012 kl. 08:56 (CET)

Massedumping av ord

Jeg tenker at det burde være mulig å massedumpe norske ord fra internett og kjøre disse inn i Wiktionary. Har dette vært gjort noen gang før?

Det er flere termbanker en kunne bruke, men i så fall må jeg sjekke om vi har lov. Jeg kom for eksempel over en liste med 10 000 ord på aksis.uib.no. Sortert både alfabetisk og på frekvens på internett. Disse burde kunne man kjøre inn i en teksteditor og legge [[…]] på. Deretter er én løsning at hele denne listen legges ut som en slags ønskeliste. Alle «blå» ord kan fjernes. En kan også gå enda lengre ved å lage ulike lister basert på ordklasse. Dette kan jeg klare. Utfordringen blir å vaske rålisten mot allerede eksisterende ord i W. Der ser jeg ingen annen mulighet som vanlig bruker enn å fjerne «blå» ord manuelt.

Vidre går det an i en teksteditor eller et regneark å legge til de tegnene som skal til foran og etter hvert slik ord slik at de kan kjøres inn i Wiktionary, for eksempel som skjulte substantiv uten verifisert kjønn, entall/flertall etc. En rad blir da seende omtrent slik ut:

==Norsk==<br>===Substantiv===<br>{{if|no |[[Kategori:Substantiv i {{no }}]]|alt=}}<br>{{no-sub|m}}

Et cetera. For å forenkle innleggelsen av en slik mengde ord, burde det være mulig å importere én og én rad fra for eksempel Excel til Wiktionary. Import-funksjonen må da ta første kolonne, som inneholder ordet, og deretter legge inn innholdet i kolonne to der vi vanligvis skriver definisjon, grammatikk etc.

Erfarne programmere kan sikkert gjøre dette på en mye mer elegant måte. Det finnes sikert flere Wikipediabrukere som kan sånt.

Kan jeg få noen synspunkter på om dette er ønskelig og om jeg skal forske mer på dette? --Teodor 15. feb 2012 kl. 14:24 (CET)

Jeg merker at jeg stritter litt imot å skulle massedumpe ord, i hvert fall så lenge de ikke kommer med en forklaring. Du har jo selv allerede klaget på at det er mange ord som er merket med "mangler forklaring". Men, jeg skal ikke legge meg opp i akkurat det, det er de som mener at et oppslag er bedre enn intet, siden det kanskje kan inspirere noen til å legge inn betydningen av ordet.

Vi har hatt en bruker som har gjort nettopp det du snakker om: Bruker:Broboman la inn en mengde bøyde verb i spansk og portugisisk. Han kunne kanskje hjulpet deg med å lage et oppsett, men jeg ser at han ikke har vært aktiv siden september 2010. V85 15. feb 2012 kl. 22:06 (CET)

Jeg er usiker på om jeg faktisk har klaget. Jeg ønsker bare fortgang i definisjonsskrivingen ved å lokke folk fra Wikipedia over hit. Det er så mange ord som mangler! Gjør et statistisk eksperiment: Velg «Tilfeldig ord» 10 eller 100 ganger, hvis du gidder. Notér deg hvor mange av disse ordene som er norske. Det gir en god pekepinn over hvor stor prosentandel av de ca. 128 000 ordene vi har som er norske.

Men det du tar opp om mange ord med lite innhold kan vi vel unngå ved at alle slike massedumpede ord havner i en skjult liste, skulle jeg tro. Eller ved at de flagges som «maskindumpet» og gis en forklaringstekst. Det jeg ønsker, er bare å gjøre innskrivningen av 99% identisk kode hver gang mye raskere og mer feilfri. --Teodor 15. feb 2012 kl. 22:43 (CET)

SISTE: Jeg har laget en rødliste . Denne er det ingen behov for å sjekke copyrigh/-left på. Den er hentet fra en frekvensordliste dumpet fra Wikipedia på bokmål og nynorsk. Så vidt jeg vet har den med seg absolutt alle norske ord som var skrevet på Wikipedia på disse to prosjektene i mars 2011. Inneholder 693 ord som ikke finnes på Wiktionary. Sjeldne ord, som ikke når opp på Wikipedia, finnes ikke her, så det er et stor behov for å lage en tilsvarende base over ord som er skikkelig utrydningstruet. Som havesyke og pedell. --Teodor 16. feb 2012 kl. 19:04 (CET)

Slik jeg leser det du skriver er det to forskjellige problemstillinger du ønsker svar på:

1. Hvordan gjøre det lettere å lage nye oppslag
2. Hvordan legge inn oppslag maskinelt

Begge deler er gode spørsmål. Som du tidligere har nevnt, har svenskene funnet en god løsning på den første, som vi burde vurdere å kopiere.

Når det gjelder «kompromisset» ditt om å markere maskinelle innleggelser, synes jeg dette er et enda dårligere forslag. Enten er det et oppslag, eller så er det ikke det. Å markere dem som sådann, hvis det ikke er åpenbare grunner for det, tror jeg ingen er tjent med.

Vi har/har hatt (usikker på hva som fremdeles gjelder) oppslag som ble generert automatisk ut fra oversettelsene som var oppgitt på visse ord. (F.eks. dersom «seriøs» hadde «serious» som engelsk oversettelse ble «serious» opprettet som eget oppslag, med «seriøs» som oversettelse og en mal som fortalte at dette oppslaget kunne være unøyaktig.) Jeg har lett litt nå, men har ikke funnet noen i farten. Dette er et tilfelle der jeg kan være enig i at det er rett å markere slike oppslag med en mal, siden en oversettelse kanskje ikke er 100% 1:1. V85 17. feb 2012 kl. 23:17 (CET)

Ja, du har rett i at det er to forskjellige problemstillinger. Vedrørende merking av maskininnlagte ord er jeg opptatt av at ord som ike er skikkelig kvalitetssikret, markeres på en eller annen måte. Man kan ha en mal på dem, a la "arbeid pågår, eller p åanne måte markere at den som har lagt inn ordet ikke opfatter at ordet er ferdig definert. Jfr. hva jeg har lagt inn på skinn.

En annen løsning er å legge alle slike ord inn, ikke i selve ordet, men på ordets egen diskusjonsside. Jeg har akkurat gjor det med ett ord bare for å teste. Se Diskusjon:pedell. Her er jeg usikker på flere ting, blant annet etymologien. Har ordet opphav i latin pedes=fot eller gresk pedo=barn. En slik løsning kunne kanskje være et subsitutt for å dume dem inn i hovedbasen og deretter markere at definisjonene kanskje likevel ikke er gode nok. Med en skult kategori [[kategori: ord som bare har oppslag på sin diskusjonsside]] eller noe lignende, ville de være lett for oss som bidrar mye å gjøre et ord ferdig før vil flyttet det dit det hørte hjemme. --Teodor 19. feb 2012 kl. 01:41 (CET)

Hei, eg er ikkje aktiv på wiktionary, så eg er litt usikker på korleis alt fungerer her, men eg er storforbrukar av frie ordboksressursar for norsk mm. Den ressursen som har vore absolutt nyttigast er Norsk ordbank (GPL3, sjå http://www.hf.uio.no/iln/om/organisasjon/edd/forsking/norsk-ordbank/ eller det fine grensesnittet på http://huftis.org/artiklar/ordbanken/). Ordbanken er ei fullformsordliste for nynorsk og bokmål, med over 1100000 former per språk (omtrent 110000 oppslagsord). Ein ordform (t.d. «regnjakka») er ei linje i filene, som inkluderer oppslagsord («regnjakke»), ordklasse og bøyingsinfo («subst fem appell eint bu normert») i tillegg til litt ordbankspesifikk informasjon (paradigmenummer («905»), linje i paradigmet («2»), …). Om det er snakk om masseimport av bøyingsinformasjon, så er nok Norsk ordbank det beste alternativet. Merk at Språkbanken gir ut ordbanken under ein alternativ lisens, http://www.nb.no/spraakbanken/tilgjengelege-ressursar/leksikalske-databasar, som berre tillet publisering av «resultat av arbeid med ordbanken», kva enn det betyr. Forvirrande og unødvendig, men GPL-utgåva kan iallfall ikkje slutta å vera GPL. Om de vil ha CC-BY-SA på ordbanken, eller eit Wiktionary-spesifikt unntak for ein viss konvertering av ordbanken, så ville eg teke kontakt med UiO. Elles ser eg at Scarrie-leksikonet (berre bokmål) no er ute på http://www.nb.no/spraakbanken/tilgjengelege-ressursar/leksikalske-databasar under CC-BY, som ei XML-fil med 74450 oppslagsord (362153 former med ordklasse+bøyingsinformasjon), kan jo vera interessant. --Kiwibird 23. feb 2012 kl. 12:14 (CET)

Merk at ordbankoppslag, som alle andre sånne ressursar, ikkje berre kan importerast utan kontroll. Det finst feil der, og ein del svært sjeldne ord og former. I tillegg er det av ein eller annan grunn blitt sånn at når eit oppslagsord har ein klammeform, så vil ordbanken inkludera duplikat av ikkje-klammeformer med same oppslagsord tagga med «klammeform» (altså i tillegg til linjer som ikkje er tagga «klammeform»). Så for å finna ut kva om ei form som faktisk er klammeform, må du sjekka at alle linjene med den forma er tagga «klammeform». Eit døme: «jakkor» er klammeform. Det finst ingen linjer med «jakkor» utan «klammeform». Forma «jakke» har både ei linje med og utan «klammeform», og er ikkje faktisk klammeform.

Med det sagt, så ser eg ikkje bøyingsinformasjon på wiktionary som noko norsk språk treng veldig sårt – me har jo ordbanken osb. Det hadde vore kjekt, men, det som manglar for norsk er frie 1) definisjonar og 2) omsetjingar. Definisjonane til UiO-ordbøkene (dokumentasjonsprosjektet) er gode og gratis, men ikkje frie. Og omsetjingar kan me aldri få nok av. Dette er i tillegg ting som Wiktionary burde vera ypperleg for, det er jo mykje gøyare for menneske å skriva inn omsetjingar og definisjonar enn bøyingar … --Kiwibird 23. feb 2012 kl. 12:14 (CET)

Det Kiwibird skriver er etter min mening veldig spennende. Jeg tror at hvis det er mulig for Wiktionary og Wikipedia fra Wikimedia-paraplyen på ene siden og Ordbanken ved Universitetet i Oslo på andre siden å bli enige om felles lisens og noen felles utvekslingsformater så kan resultatet bli særdeles nyttig for begge parter. Da må det på plass noen føringer som hovedsakelig går på ren formatering og fordeling av arbeidsoppgaver. Ordbanen kan da brukes for målform, ordklasse og bøyninger, mens Wiktionary brukes for oversettinger og definisjoner. Det betyr at utveksling av data vil gå begge veier og at en må få på plass verktøy for å løse opp konflikter. Er arbeidsdelingen god så tror jeg det blir en nokså marginal jobb som hovedsakelig må gjøres en gang.

Muligens kan mye av dette gjøres bare ved å være litt mer strukturert med formatering av oppslagene, men det kan vise seg at det er nødvendig med noen ekstra tagger for å identifisere deler av oppføringene på en entydig måte. Det viktigste er antakelig at det kommer på plass mekanismer som unikt definerer sammenhengen mellom bøyningsinformasjon på Wiktionary og i Ordbanken. Disse mekanismene må også være felles med Wikipedia hvis det skal være mulig å si noe om hvordan for eksempel stedsnavn bøyes.

Vil også legge til at nettopp fordi det finnes konflikter, og fordi Wiktionary er lettere å redigere enn Ordbanken, så kan Wiktionary opptre som en kvalitetskontroll av Ordbanken. Det som skjer i praksis er at det oppstår en seriell dobbeltkontroll hvor begge aktører må akseptere endringen for at den skal passere hos begge parter. Det gjør at feil og mangler hos begge parter kan lukes ut og totalresultatet vil få en høyere kvalitet. Jeblad 23. feb 2012 kl. 12:37 (CET)

Kan dere se på Wikipedia-torget, der jeg har tatt opp det samme? Det foregår nå to separate diskusjoner, som jeg må ta skylden for :). Jeg mener vi må dra i gang et større prosjekt, med en god diskusjon der både teknisk kompetente folk – som Jeblad – og språkfolk med Wiktionary-erfaring bidrar. Jeg jobber med en databasedump nå, som består av nesten 850 000 ord fra Wikipedia på norsk. Men dette blir helt uoverkommelig som en oppgave for én person. Jeg har skrelt bort kanskje 200 000 ord som er enten gjentagelser, wikikode eller tull. Nå sitter jeg med et regneark der jeg går gjennom linje for linje og legger tyske ord, stedsnavn, demonymer etc. i en egen arkfane. Dette er selvsagt en alt for manuell jobb, men den er litt gøyal også. Selv om vi finner en bedre løsning, vet jeg at det kommer noe ut av den jobben jeg gjør. En kan for eksempel trekke ut alle substantiv i hannkjønn, og deretter laste disse opp, subste en mal for hannkjønnsord etc. Så kanskje kan «min» base ha noe for seg.--Teodor (diskusjon) 24. feb 2012 kl. 13:18 (CET)

Jeg lurer på om dette er noe som bør gjøres sammen med UiO, eventuelt Norsk Språkråd, for de har en nokså stor egeninteresse i at resultatet blir bra og gjenbrukbart. Kanskje dette kunne være tema for en tech meetup slik jeg nevnte på Wikipedia:Tinget?

Ellers er et forslag at en kan lage en parser function som henter inn målform, ordklasse og bøyninger fra Ordbanken. Hvis et ord ikke finnes der, eller noe er feil med bøyning o.l. med ordet, så kan omtalte parserfunksjon overstyres. Ut av det hele kommer noe ala boksen dere nå har under grammatikk (eple#Grammatikk). Med litt ekstra hickmick kan en så fiske ut rettinger fra Wiktionary som deretter kan sluses tilbake i Ordbanken.

Noe slikt tror jeg kan gi en god synergieffekt, og det er ikke så himla vanskelig å få til. Jeblad (diskusjon) 24. feb 2012 kl. 14:39 (CET)

Jeg har lekt litt med data fra ordbanken. Se Kategori:Sider som bør sjekkes. Er det noe slikt vi ønsker oss? Det er en del feil i ordbanken; på hvilket tidspunkt bør de oppdages? Før eller etter at ordene kopieres over? Skal sidene stå i karantene mens de sjekkes? Og hva bruker vi som fasit? --Bersven (diskusjon) 25. feb 2012 kl. 01:32 (CET)

Det ser veldig bra ut for meg. Karantene virker greit ... eller, så kan vi kanskje bruke patruljeringssystem for det?? Samme som man egentlig har for nye endringer, men som vi ikke bruker her. Mewasul (diskusjon) 26. feb 2012 kl. 07:49 (CET)

Jeg er skeptisk til å innføre veldig mange sider der det mangler definisjon. Jeg synes Jeblads tanke om at vi kan gi noe tilbake til ordbanken høres veldig spennende ut, men jeg forstår ikke detaljene ennå. Kanskje et alternativ er at vi istedenfor massedumping kan innføre grammatikk fra ordbanken på eksisterende sider der det står mal:mangler bøyning? --Bersven (diskusjon) 26. feb 2012 kl. 14:31 (CET)

For såvidt enig med deg, Bersven, men det er først når det blir veldig mange slike ord at vi får et problem. Jeg har selv også markert på de ordene jeg har lagt inn de siste dagene. Disse er jo lett å tracke. Jeg ønsker meg at disse ordene kan få en peker på hovedsiden slik vi diskuterte for noen uker siden. Dermed kan folk som er interessert i å bidra finne dem lett. A la sider som bør sjekkes. Ellers har jeg påbegynt en ordbankliste over regelrette substantiv hankjønn. Hva syns du om den? Gjør det i hvert fall lett å lage artikler. Når vi finner ut hvordan vi vil at nye ord skal legges inn, ser jeg for meg at en mal skal kunne klare å lage oppslag av alle de som er røde. --Teodor (diskusjon) 26. feb 2012 kl. 16:36 (CET)

Jeg syns den ser veldig bra ut. Men mengden i seg selv er jo avskrekkende. Kanskje vi kan gjøre det slik at vi dumper 20 tilfeldige ord om gangen og så venter til de 20 er verifisert før vi dumper de 20 neste? Da vil det alltid se ut som en overkommelig mengde? --Bersven (diskusjon) 26. feb 2012 kl. 20:48 (CET)

Fornuftig å begynne med en overkommelig mengde som 20 og 20. Har du noen peiling på hvordan man setter opp en rutine som for eksempel lager 20 hankjønnssubstantiv m1 av de første 20 på a-listen? Når vi klarer dette og føler det ikke blir helt så gærent, kan vi eventuelt utvide fra 20 til en større mengde. Så kunne vi vente en periode og se hvordan vi tar tak i det å få laget definisjoner og grammatikk på disse. Jeg kan bare fortsette å fylle ut dumpinglister på andre ordklasser. Har blitt veldig mange allerede. --Teodor (diskusjon) 27. feb 2012 kl. 00:54 (CET)

Du har en loop i ordlistene dine, så akkurat nå lar de seg ikke lese, men jeg går ut fra at m1 a begynner på abbed. Se på Bersven/abortkur eller sjekk det som ligger i siste endringer akkurat nå. --Bersven (diskusjon) 27. feb 2012 kl. 01:33 (CET).

Har fjernet loopen. Det er en mal som ikke fungerer. Alle regelrette subst "m" på a skal være leselig nå. I hvert fall hos meg. Samtlige subst er ferdig til og med "k" for hankjønnsord. --Teodor (diskusjon) 27. feb 2012 kl. 01:52 (CET)

Jeg skal gi en bedre forklaring etter hvert, må bare finne ut hva som er effektivt og skaper minst mulig ekstraarbeid. Jeblad (diskusjon) 27. feb 2012 kl. 03:11 (CET)

Nå synes jeg dette går for vidt! Bruker:Bersven legger inn en mal om at sider er generert med data fra Norsk Ordbank en masse, på sider som brukerne selv har laget. Dette bidrar ikke til å øke kvaliteten på Wiktionary, det gir snarere inntrykk av at innhold vi selv har skapt, bare er copy-paste fra en annen database. Er det dette som er meningen? F.eks. artikkelen om hensiktsmessig, den har stått fint i nesten to år. Har vi noen beviser på at Bruker:Mewasul kopierte hele artikkelen fra Norsk Ordbank?

Jeg skal akseptere at vi legger på maler for mangler, men når det legges inn slike maler en masse, som sier at dette er innhold vi har hentet andre steder, da øker vi ikke kvaliteten, vi blir bare en reklame for det nettstedet der informasjonen opprinnelig kom fra. V85 (diskusjon) 28. feb 2012 kl. 23:24 (CET)

Sorry. Teksten i malen er korrigert nå. --Bersven (diskusjon) 28. feb 2012 kl. 23:43 (CET)

Uansett så avslutter jeg eksperimentet inntil Jeblad har lagt en mer utfyllende plan for hvordan dette kan gjøres. Så får vi se hva vi kommer fram til. Det lar seg ihvertfall gjøre. --Bersven (diskusjon) 28. feb 2012 kl. 23:49 (CET)

Jeg mener malen er fin. Det er lett for oss som bidrar mye å finne igjen ordene med denne malen, dobbeltsjekke grammatiken og deretter fjerne malen. Hvis dere ser på Bruker:Teodor605/common.js, ser dere én måte å legge inn mange ord raskt på. Scriptet går gjenom en bestemt side jeg har under min brukerside, der regelerette substantiv i hankjønn ligger. Med scriptet installert, får man en «grønnlenke» i stedet for en rødlenke på ord det ikke finnes oppslag på. Ved å klikke på ordet, setter scriptet i gang en mal for utfylling av artikkelen, og markerer det på ulike vis. Jeg henviser da til {{ordbank}}. --Teodor (diskusjon) 2. mar 2012 kl. 20:36 (CET)

Her er mine foreløpige konklusjoner etter å ha prøvd meg litt fram med å hente ord fra ordbanken:

1. Vi bør ikke massedumpe grunnformer, slik som domstol. Vi har allerede et par tusen sider som mangler definisjon. Vi trenger ikke mer av det.
2. Vi kan godt massedumpe bøyde former, slik som domstolen.
3. Vi kan lage lister av ord som får forhåndsutfylt innhold når man klikker på dem, slik som Teodor har arbeidet med og som jeg har forsøkt her og her.
4. Vi kan bruke ordbanken til å oppdage og automatisk rette ord i wiktionary som mangler bøyning, slik som ioneprodukt. Da slipper vi å innføre ord med manglende definisjon og vi kan bli kvitt en del med manglende bøyning.
5. Vi bør ikke hente gradbøyinger av adjektiv fra ordbanken.
6. Data som hentes fra ordbanken må merkes. Fordi:
   1. Bøyningsformene i ordbanken er automatisk generert. De inneholder feil.
   2. Det er en høflig ting å gjøre.

   Når de innførte dataene er manuelt bekrefta eller retta, bør merkingen reduseres til en diskret referanse.

7. Det hadde vært fint om vi kunne gi noe tilbake til ordbanken gjennom de rettingene vi gjør, men akkurat hvordan det skal foregå vet jeg ikke. --Bersven (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 20:22 (CET)

Det er du som har mest erfaring med hvordan vi kan bruke ordbanken, så det er vanskelig å motsi deg. Høres riktig ut. Hvis vi har så mange norske ord uten definisjon, bør vi sette inn trykket der. Jeg syns vi burde få fremhevet hvilke ord det gjelder på en bedre måte. Det er gøy å lage definisjoner. Mewasul lagde for noen uker siden noen utkast til oppsett, komplett med assistansemaler og enkel starthjelp.

Jeg ønsker meg følgende:

• en side med statistikk over antall som er innom oss hver dag/uke, antall ord vi har pr. språk, ord uten definisjon pr. språk etc.
• Flere boter som kan flagge ord uten definisjon, grammatikk, oversettelser etc. Bare de ordene som har fått mangelen påpekt manuelt har det i dag.
• Bot som kan markere eksempelvis "mangler tysk oversettelse"
• Bot som endrer til riktige overskrifter
• Bot som legger seksjoner i vår prefererte rekkefølge. Vanskelig å huske fra gang til gang
• Konkurranse/dugnad på seksjoner med store mangler

Når antall ord uten definsjon er under kontroll, kan vi vel begynne å dumpe ord igjen? Mange vil nok syns det er lettere å skrive en definisjon enn å rette mangler i alt det andre.--Teodor (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 23:25 (CET)

Jeg har litt vanskelig for å se for meg når vi får kontroll over det. Men for all del, så snart vi får skrevet inn de 1000 definisjonene, så kan vi sikkert hente inn noen hundre nye ord. Det er massedumping av typen «Alle ord i ordbanken» jeg er skeptisk til. Den som har mest erfaring med ordbanken er kanskje Brobroman? --Bersven (diskusjon) 5. mar 2012 kl. 23:53 (CET)

Med kontroll mente jeg bare ned på et akseptabelt, lavere nivå. Vi trenger jo noen udefinerte ord for at folk skal ha noe å hive seg i kast med. Særlig hvis vi lykkes med å få inn nye folk. Vi skriver jo "for folket". Det er blant annet derfor jeg ønsker å kunne se hvor mange som faktisk bruker oss. Tipper vi ikke er i nærheten av å ha den statusen som Wikipedia har fått. --Teodor (diskusjon) 6. mar 2012 kl. 00:24 (CET)

Vi har nok enda en lang vei igjen å gå for å få samme status som Wikipedia, men det er en fin målsetning!

Om sidene som blir opprettet automatisk, har jeg noen spørsmål:

• Brukseksempler: Skal dette avsnittet være med også etter at ordet har fått en definisjon og et eksempel?

Jeg mener det er en god ide å ha med avsnittet for brukseksempler og malen {{googles}} på alle sider unntatt bøyningsformer, og kanskje de mest brukte ordene i norsk.--Teodor (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 15:51 (CET)

• Etymologi: Dette avsnittet har i alle fall jeg lenge satt ganske langt oppe, mens her kommer det nederst. Er det med vilje, blir det bedre? (Personlig liker jeg uten tvil at oversettelser kommer nederst, eventuelt referanser for de sidene som måtte ha det.)

Det er nok min feil. Mente jeg hadde fått beskjed av noen om å sette etymologi langt nede. Personlig ville jeg foretrekke å ha det nest øverst. Har rettet i min mal for nye ord.

Men dette aktualiserer mitt spørsmål om korrekssjonsboter. Det er en mengde ord som ikke har standard oppslagsform. Vi kan ikke rette alle disse manuelt, så en bot som flytter rundt på seksjonene hadde vært supert. --Teodor (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 15:51 (CET)

Vi bør holde oss til stilmanualen. (Eller endre stilmanualen.) Der står Etymologi nest øverst, bare Andre former kommer foran. --Bersven (diskusjon) 6. mar 2012 kl. 13:21 (CET)

• Oversettelser går det an å lage mal pr. språk på også, det gjør de på en-wikt. Altså: Dersom en oversettelse til et språk mangler, kan man legge inn at akkurat dette mangler (f.eks. oversettelse til fransk mangler fra dette ordet). Isteden for at vi legger inn generelt oversettelser mangler kan vi legge til at denne siden mangler oversettelse til engelsk, svensk og dansk (som punkter i lista der oversettelsen ellers ville stå). Eventuelt også (gjerne) tysk, fransk, spansk, kanskje nederlandsk?
• Hva gjør vi hvis noe er feil? Retter vi det bare? F.eks. astronomi – jeg ville sagt at bøyningen der skal ikke være m1, men mu. Mewasul (diskusjon) 6. mar 2012 kl. 09:13 (CET)

Vi må rette. Vi kan ikke bruke ordbanken som absolutt fasit, for vi vet det er feil der. Ordbanken fyller i alle former, også slikt som optimistiskere og flere melker. Bruker:Jeblad ønsker seg en mekanisme der vi melder tilbake at noe er retta. Jeg tenker meg at vi hvertfall foreløpig kan sette taggen til {{ordbank|FIX}} når vi retter noe.--Bersven (diskusjon) 6. mar 2012 kl. 13:21 (CET)

En eventuell mal for oversettelse mangler pr. språk, burde kanskje bare lage skjulte kategorier. På engelsk er det slik det er gjort. Det ser ikke bra ut med mye tekst om hvert eneste språk som mangler.--Teodor (diskusjon) 7. mar 2012 kl. 15:51 (CET)

{{overs-mangler}} er laget, skulle være ganske lett å bruke. Vil vi ha maler og kategorier for synonymer og antonymer? Ikke alle ord har det (i alle fall ikke antonymer), men ..? Mewasul (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 18:56 (CET)

Nå er det kanskje en stund til dere massedumper ord igjen, men en fin ting å tenke på, er kanskje at vi ikke trenger å oppfordre til oversettelse på alle ordene til så mange språk ad gangen: Kanskje er det nok med f.eks. dansk, engelsk og svensk? De er ord som er lettere å finne oversettelse til, uten at man har noe spesiell interesse for et språk. Det er lenge til vi får oversatt alle mer sjeldne uttrykk til finsk, f.eks. ... Så hadde det også vært interessant å få lagt inn oppfordring til oversettelse på de mer vanlige ordene i stedet, men det er et annet prosjekt. Mewasul (diskusjon) 16. apr 2012 kl. 19:53 (CEST)

Nynorsk/bokmål

Jeg vet dette har blitt diskutert før – men jeg ønsker igjen å ta opp spørsmålet om hvordan vi skal angi de. Før har vi kommet til å ha felles oppslag for nynorsk og bokmål, hovedargumentene har såvidt jeg husker vært at det er tungvindt å skrive alt to ganger når så mye er likt, og at nynorsk-wiktionary ikke er så aktiv (så det er bedre å bygge opp base her). Men for meg ser det ut som om vi både kan spare arbeid og gjøre ordboka bedre dersom vi kunne skille de. Arbeid fordi vi slipper å passe på å angi målformer hele tiden (eventuelt i mye mindre grad, med bare bokmål/riksmål), både i oppslagslinjer, synonymer, bøyningsmaler, der definisjonene er litt ulike (jf. diskusjonen over om transitive/intransitive verb, der er skillet mye klarere i nynorsk) ... sikkert også mer, og bedre ordbok fordi det blir bedre oversikt for brukerne: De har uansett ikke lov til å bruke mer enn en målform ad gangen når de skriver samme tekst, og de fleste er vel kanskje heller ikke interesserte i andre målformer enn den de lurer på et ord i når de skriver?

Vi kan godt særbehandle nynorskoppslag: Vi kan sette de øverst, etter bokmål, vi kan kanskje bruke oversettelser, eller vi kan fortsette å angi nynorsk under andre former ... eller hva vi måtte finne på. Men uansett har jeg et ønske om å skille målformene, gjerne før vi massedumper ord (igjen, se over). Hva synes dere? Mewasul 16. feb 2012 kl. 18:47 (CET)

Dette temaet tror jeg er brennbart. Personlig så jeg helst at vi skilte dem. Jeg tror bokmål klarer seg fint på egen hånd, og jeg tror også at det er et skudd i foten for nynorsk å blande de to språkene i ett prosjekt. Nynorsken «er med», slik det er nå, men en nynorskbruker vil ikke få noen helhetlig brukeropplevelse av det prosjektet vi nå skriver på. Også bokmål/riksmål fremstår som utvannet. Jeg syns prosjektet er en bastard.

Og så syns jeg personlig det ser helt bak mål ut når jeg kommer over et ord som kun er lovlig på bokmål – eller enda verre; på riksmål – og har sin definisjon og eksempler på nynorsk. Og omvendt, selvsagt. Hvis jeg skapte artikkelen «framifrå» akkurat nå, kunne jeg skrive forklaringen på bestumsk, og det vil ikke være god tone å endre språkform på den definisjonen. Estetisk sett er projektet heller ikke bra.

Ikke det at jeg tror vi når frem med et forslag om å splitte de to prosjektene igjen. Det aner meg imidlertid at vi står lagelig til for en bøtte med kjeft fra de andre språkprosjektene hvis vi skulle gjennomføre en splitt. Sikkert en masse ekstraarbeid for dem.--Teodor 16. feb 2012 kl. 19:22 (CET)

Såvidt meg bekjent, ville et slikt splitt være uproblematisk, med tanke på andre prosjekter:

• Det finnes allerede en nynorsk Wiktionary med prefikstet «nn», og det er et prosjekt som er voksende. Det har vært mye aktivitet der over de siste årene (sammenlignet med tidligere). Så det er et prosjekt som er levende, om enn kanskje ikke like aktivt som andre. Det vil altså ikke være noen «splitt»: Det er heller snakk om at vi kaster ut nynorsken fra «no»-prosjektet.
• Skillet mellom bokmål/nynorsk er allerede «bakt inn» i Wiktionary-prosjektene og følger modellen som er gitt på Wikipedia: «no» er bokmål, mens «nn» er nynorsk. Det ville faktisk passet bedre med rammen rundt prosjektet om vi la om til en ren bokmåls-wiktionary.

Likevel synes jeg det er sjarmerende at vi har begge målformene representert her, og jeg ville nødig latt nynorsken gå, selv om de aller fleste som bidrar her, bidrar på bokmål.

Det at vi har hatt nynorsk og bokmål parallelt har ført til mye positivt, som Mewasul trekker frem: Under overskrifter som «andre former» har vi nynorsk-«oversettelser» av ord på bokmål, og vice versa. Fremfor at de dukker opp under overskriften «Oversettelser», sammen med andre språk. (Lik det eller ei, men nynorsk og bokmål er to varianter av samme språk!) I tillegg til at vi har felles grammatikk-maler for norske ord. Vi kan selvsagt videreføre dette i en ren bokmålsutgave, men jeg vet ikke om argumentet da vil stå like sterkt. Det er òg en fordel med «doble oppslag» der et ord har samme mening på begge målformer. (Vi slipper å skrive inn dobbel forklaring og grammatikk, etc.

Hvis vi virkelig vil gjøre noe med helhetlig oppsett, så kunne vi kopiert andre Wiktionary-prosjekter, som f.eks. den franske, der alle overskrifter er maler: Da kunne vi lagt inn at overskriften ble vist på den målformen brukere selv velger i sine innstillinger.

Det problemet som Teodor skisserer tror jeg ikke er reelt: Ja, vi kan definere et ord som eksklusivt brukes på nynorsk på f.eks. riksmål, men eksempelet må fremdeles være på nynorsk. På samme måte som en eksempelsetning på et fransk ord ikke kan være en tysk setning. (Eg gikk gjennom skogen for å treffe piken. er uakseptabelt uansett.)

Et annet spørsmål, og i mine øyne et viktigere spørsmål enn språk i oppslaget, er hva vi gjør med sider som Tillegg:Eigeform i norsk: Skal denne nå oversettes til bokmål? V85 17. feb 2012 kl. 22:58 (CET)

Grammatikken må vi vel faktisk ofte gjengi to ganger uansett, fordi fordi bøyningene blir forskjellige for både mange verb og mange substantiv (og de to gruppene er vel de to største vi har). Å skille det ville gjøre maler og å skrive sider lettere, tror jeg, i tillegg til at det er like lett å slå opp i og lese.

For meg virker oppslagene viktigst, og ikke sider som den du viser til (den kan gjerne stå på nynorsk for min del, men kanskje mer naturlig at den også blir skrevet om).

Vi lar (hvis vi gjør dette) ikke nynorske gå helt: Vi skal fortsatt definere alle ord på nynorsk så vel som på bokmål, med synonymer, grammatikk, sideformer, etc. I august endres noen av reglene, endringene gleder jeg meg til å oppdatere her. Mewasul 18. feb 2012 kl. 19:39 (CET)

Dette er vel minst to spørsmål: 1) Skal vi fortsette å akseptere både bokmål og nynorsk som bruksspråk, og 2) skal ord som finnes på begge målformer defineres 1 eller 2 ganger. Teknisk er det ikke noe vanskelig å skille. Grammatikkmalene for begge former har vi allerede. Jeg synes V85 har en god oppsummering. Selv har jeg sansen for å kunne skrive nynorske synonymer på bokmålsord og omvendt. Det viser hvor rikt det norske språket egentlig er. --Bersven 18. feb 2012 kl. 21:40 (CET)

Ettersom såvidt mye er maldrevet på Wiktionary, hvorfor ikke tilpasse malene slik at brukernes valgte grensesnittspråk slår igjennom i malene? De gjenstående endringene som må tas i teksten tror jeg blir nokså få. Typisk vil dere sette inn en mal (eller parserfunksjon) isteden for en overskrift, og dere vil definere standard målform for en side når dette kommer på plass (det blir tre språk på en side page language, content language, user language), det hele blir litt mer som på Commons. Det eneste som er vanskelig å få til på dette viset er kategoriene, her må dere bare gjøre et valg av målform som skal brukes. Jeblad 23. feb 2012 kl. 13:04 (CET)

Årsaken til at dett ikke er forsøkt er nok mest manglende teknisk kompetanse. Har du ei lenke til eksempel eller dokumentasjon? --Bersven 24. feb 2012 kl. 00:53 (CET)

Det er i hovedsak to forskjellige måter å strukturere dette. En hvor alle tekststrenger ligger som systemmeldinger og en hvor tekststrengene ligger som undersider i malrommet. Den siste løsningen er enklere å vedlikeholde for brukere flest og er også den som er valgt på Commons for vanlige maler. Jeg kan lage et eksempel hvis det er av interesse å prøve det ut. Jeblad (diskusjon) 24. feb 2012 kl. 08:53 (CET)

Lag gjerne et eksempel. Jeg prøvde mal:LangSwitch, men den virker ikke. --Bersven (diskusjon) 24. feb 2012 kl. 15:16 (CET)

Forhåndsutfylte sider

Hvorfor virker ikke dette lenger: MediaWiki:Noexactmatch? --Bersven (diskusjon) 28. feb 2012 kl. 12:38 (CET)

Jeg fikk det til å virke på et vis. Dere ser det når dere trykker på en rødlenk. Hvis noen ikke liker det så si i fra. --Bersven (diskusjon) 2. mar 2012 kl. 03:09 (CET)

Jeg syns denne er kjempefin for nye brukere! Jeg etterspurte denne på Tinget for noen uker siden, men da visste jeg ikke hva det var som gjorde det. Hadde sett noe slikt på islands W. Kan du si hva det er, Bersven? Er det "Aktiver utvidet verktøylinje for redigering" under innstillinger?

Men jeg lurer på om man kan skru den av i sine egne innstillinger. Jeg har fått laget et eget script som "grønnlenker" ord i en ordbank jeg har lagt ut. Ved å klikke på grønnlenken, setter scriptet igang en superkjapp innlegging av et substantiv i hankjønn. Dermed kan jeg ta 10 ord på 30 sekunder. Det er dette scriptet jeg har brukt nå i ettermiddag blant annet på badeball. Men plutselig virker det ikke. Jeg får bare opp MediaWiki:Noexactmatch hver gang. Mistenker at det er denne som "ødelegger". --Teodor (diskusjon) 2. mar 2012 kl. 20:25 (CET)

Det var rart at du fikk opp akkurat den. MediaWiki:Noexactmatch har ikke fungert på lenge, så jeg kopierte deler av innholdet over i MediaWiki:Newarticletext og det fungerte. Så Noexactmatch har jeg hverken rørt eller henvist til. Dette er absolutt ikke mitt område. Det er Bruker:Kåre-Olav som lagde dette her og han har ikke vært her på 2 år. Kanskje du kan eksperimentere litt med innholdet i Newarticletext å se hva som utløser adferden. Kanskje det kan slås av med en parameter du kan sette fra scriptet ditt? --Bersven (diskusjon) 3. mar 2012 kl. 00:05 (CET)

Det var vel egentlig MediaWiki:Newarticletext jeg mente. Jeg visste ikke om den heller... Jeg kan godt eksperimentere litt med den, men det er vel egentlig over min forstand. Jeg antar at denne har forrang fremfor mitt skript på en eller annen måte. Har du noen tips?--Teodor (diskusjon) 3. mar 2012 kl. 00:19 (CET)

Scriptet ditt legger en preload på som argument på rødlenkene. Rødlenker åpner newarticletext. Av en eller annen grunn så virker ikke preload-argumentet etter at jeg gjorde utvidelser i newarticletext. Kanskje det hadde gått an å teste på argumenter i newarticletext og så kutte ut den nye menyen når preload er satt? Alternativt legge hele menyen ut på en annen side slik Kåre Olav i utgangspunktet hadde gjort, men da må vi finne en side som trigger noe annet enn newarticletext. --Bersven (diskusjon) 3. mar 2012 kl. 00:57 (CET)

Forresten: Hvis scriptet ditt har fungert fredag ettermiddag, så er det ikke newarticletext som har ødelagt det, for endringene i newarticletext gjorde jeg natt til til fredag.

Derimot så gjorde du en endring i scriptet ditt klokka 20:00 som du bør sjekke nærmere. --Bersven (diskusjon) 3. mar 2012 kl. 01:10 (CET)

Hmmm... Det eneste jeg gjorde da var å endre fra en substet mal til en annen. En mal som også legger inn at ordet er uten definisjon, hvilket er mer tilpasset hurtiginnlegging av ord. Jge kan godt endre tilbake og så sjekke, hvis du har tro på det. Jeg har en hunch på at det er treghet i serverne. Det kan man se hvis man skriver inn et helt nytt ord i søkevinduet. Du får ingen forslag hvis ikke ordet er noen timer gammelt.--Teodor (diskusjon) 3. mar 2012 kl. 01:30 (CET)

Jeg har nå både prøvd å kjøre skriptet en gang til for å se om problemet var knytet til treg oppdatering på serverne og dessuten revertert mitt skript i tilfelle det var dette som gjorde at det ikke virket. Begge deler gir samme resultat. Innlegging av ord går via en eller annen rutine som ligner på MediaWiki:Newarticletext og stopper der.

Mitt skript er slik at når man klikker på et grønnlenket ord (eksempelvis «babydoll»), skjer følgende: http://no.wiktionary.org/w/index.php?title=babydoll&action=edit&redlink=1&preload=Mal:preload-subst-sideteodorm1ud-no-sub&save=instant. På en eller annen måte forhindres dette i å skje. Og den aktive rutinen som ser ut som MediaWiki:Newarticletext virker jo egentlig heller ikke. Bare for «grunnleggende», tror jeg. Både «adjektiv» og «adverb» forsøker å opprette ordet «$1». Kanskje du kunne prøve å skru av det som starter en hjelperutine når man legger inn et nytt ord? --Teodor (diskusjon) 3. mar 2012 kl. 14:53 (CET)

Ok, jeg har satt tilbake mine endringer i newArticletext. Da får jeg ei tom side når jeg trykker på lenken over. Er det riktig? --Bersven (diskusjon) 3. mar 2012 kl. 17:13 (CET)

Foreløpig ikke :( Det kan jo være at det vil ta litt tid. Er det andre ting som er gjort andre steder? Når jeg klikker på et ordinært, rødlenket ord et annet sted, får jeg opp et redigeringsvindu. Her har jeg nå noen andre ikoner i øvre knapperad enn jeg hadde i går. pagename, mdash, tyske gåeseøyne, nowiki etc. Kan jo være at skriptet mitt ikke henter frem gjeldende redigeringsvindu. Heter dette redigeringsvinduet noe bestemt jeg kan sette inn i mitt skript? --Teodor (diskusjon) 3. mar 2012 kl. 17:28 (CET)

Scriptet ditt, og lenken over, viser til en mal Mal:preload-subst-sideteodorm1ud-no-sub som ikke finnes. --Bersven (diskusjon) 3. mar 2012 kl. 17:47 (CET)

Ja, takk for at du påpekte det... preloadmalen var ikke laget men selve malen hadde jeg. Virker nå.--Teodor (diskusjon) 3. mar 2012 kl. 17:54 (CET)

Survey invitation

First, I apologize that part of this message is in English. If you can assist by translating it for your local community, I would greatly appreciate it.

The Wikimedia Foundation would like to invite you to take part in a brief survey.

Med denne rundspørringen håper Wikimedia-stiftelsen å kunne finne ut av hvilke ressurser wikimedianerne ønsker og behøver (noe kan kreve finansielle midler) og hvordan de skal prioriteres. Ikke alle programmer fra stiftelsen er med her (kjerneoppgaverne er særlig unntatt) – det behandles kun ressurser som individuelle bidragsytere eller organisasjoner som er tilknyttet Wikimedia, som lokalavdelinger, kan søke om.

Målet er her å identifisere, hva DU (eller grupper som lokalavdelinger eller klubber) kunne være interessert i og å oppstille muligheterne etter forkjærlighet. Vi har på denne listen ikke inkludert ting som "holde serverne kjørende", fordi de ikke er individuelle bidragsyteres eller frivillige organisasjoners ansvar. Denne rundspørringen har til hensikt å fortelle oss, hvilke prioriteringer av midlerne bidragsyterne stemmer overens med eller ikke.

To read more about the survey, and to take part, please visit the survey page. You may select the language in which to take the survey with the pull-down menu at the top.

This invitation is being sent only to those projects where the survey has been translated in full or in majority into your language. It is, however, open to any contributor from any project. Please feel free to share the link with other Wikimedians and to invite their participation.

If you have any questions for me, please address them to my talk page, since I won’t be able to keep an eye at every point where I place the notice.

Thank you! --Mdennis (WMF) (diskusjon) 6. mar 2012 kl. 19:45 (CET)

Mal for ordbank og kategorier

Er noen i stand til å lage to skjulte kategorier som inneholder alle ord med henholdsvis {{ordbank|NY}} og {{ordbank|FIX}}? Eventuelt en annen, smart måte å finne igjen ord med grammatikk som må sjekkes på. Videre: Er det mulig å omdøpe alle {{ordbank}} til {{ordbank|NY}}? Hvordan gjør man det? Vi trenger å kunne skille de forskjellige ordbankordene på. Hvis noen klarer det siste, kan vi sikkert bruke samme metode til å omdøpe alle {{no-sub-allesomstol}} til {{no-sub-m1}}. Pluss alle gamle maler og overskriftsstiler etc. --Teodor (diskusjon) 16. mar 2012 kl. 19:54 (CET)

Jeg tror Bersven har laget kategoriene allerede: Kategori:Grammatikk fra Norsk ordbank er alt nytt, Kategori:Feil i Norsk ordbank er alt som er merket FIX. Omdøping skulle gå bra med en bot, men vi har for tiden ingen botfører her ... Så jeg aner dessverre ikke hvem vi kan spørre om det. Mewasul (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 18:52 (CET)

Jeg tror ikke vi skiller p.t. mellom {{ordbank|NY}} og {{ordbank}}. Jeg har begynt å bruke AWB, skal se om denne kan brukes til å omdøpe bestemte tekststrenger. --Teodor (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 20:27 (CET)

{{ordbank}} fungerer helt identisk med ordbank|NY. Den forsvinner når de 219 gjenstående importerte ordene er sjekka ut. Heretter setter vi kun inn ordbank|NY. Hva er problemet? --Bersven (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 05:52 (CET)

Vet ikke om det er noen problemer, akkurat... Men det kan være greit å kutte bruken av {{ordbank}} uten noen parametere. Jeg har i hvert fall lagt inn at jeg bruker |NY når jeg oppretter nye ord der jeg ønsker at noen andre skal dobbeltsjekke grammatikken. Jeg har desssuten lagt Kategori:Feil i Norsk ordbank inn på Kategori:Vedlikehold. --Teodor (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 09:40 (CET)

Oppfordring + informasjon

Jeg har skrevet Wiktionary:Vil du hjelpe til? og laget malen {{hjelpe til}}, som dere sikkert har sett. Ideen er å sette det på forsiden, er det noen som har innvendinger (er det ferdig nok)?

Dessuten har jeg prøvd å skrive litt «opplæring», som forklarer ganske enkelt hva vi skriver inn og hvorfor. Jeg har prøvd å holde det enkelt (kanskje vi kan ha to hjelpesider for hvert tema – en for nybegynnere og en for avanserte? Er det best med en side pr. tema eller alt på én side?). Det overlapper litt med det vi har fra før, så det må koordineres/samskrives litt og lages litt oversiktlig. Men har dere innspill på hvordan og hva, hva er uklart, etc.? Mewasul (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 18:47 (CET)

Jeg har sett det og syns det er veldig bra. Kanskje ikke helt ferdig, for jeg opplever at vi må sette ting litt i system. Men å få noe slikt på forsiden vil hjelpe betraktelig, tror jeg. Personlig tror jeg vi er avhengig av å få noen nybegynnere som er språkinteresserte til å bidra for at dette skal "ta av". Med kanskje bare fem aktive bidragsytere nå, snegler vi oss av sted. Jeg har tusenvis av substantiv lagt inn i en base som jeg kan dumpe "rått og røte". Uten disse bidragsyterne vil ordene bare bli stående og se dumme ut. Derfor venter jeg på at vi skal klare å få noen slike bannere som vi snakket om. Og gjerne noen kampanjer på Wikipedia. Av alle bidragsyterne der er det helt sikkert mange som kan bidra her også. Det var slik jeg hadde det i mange år. Brukte Wiktionary til å slå opp ord men turte aldri helt å ta ansvar selv.

Skal vi lykkes med å få nyebegynnere til å holde seg hos oss, må vi alle lære oss ikke å kappe hodet av dem. Retter vi en amatørs første, spede bidrag med rødblyant, støter vi dem bare fra oss. Vi må la dm få lov til å holde på litt. Så kan vi forsiktig guide dem på sporet av mer korrekte oppslag, vise dem hvordan maler fungerer etc. I den sammenheng mener jeg at det arbeidet du nå har gjort er veldig verdifullt. Det er også skrevet på en måte som ikke er ovenfra og ned. Et lite hjertesukk fra meg her... Ser frem til å få flere folk inn her! --Teodor (diskusjon) 18. mar 2012 kl. 20:39 (CET)

Kåre-Olav har laget denne introduksjonen: Wiktionary:Introduksjon for lenge siden, jeg tror vi heller kan bruke den, så utvider jeg heller de sidene jeg skrev til avanserte hjelpesider. Mewasul (diskusjon) 27. mar 2012 kl. 11:39 (CEST)

Andelen norske ord eller lemma på Wiktionary

Jeg har gjort en uhøytidelig beregning av andelen norske lemma på Wiktionary. Har da sett på kategori: norsk og tellet opp de største ordklassene. Kom til ca. 8 050 ord (eks. bøyningsformer). Dividert på 127380 ord totalt, blir andelen norske lemma på 6,32 prosent. Det er veeeldig lavt!

Er det noen som kan si meg hvordan man automatiserer en slik beregning? Det finnes en funksjon {{NUMBEROFARTICLES}}, men finnes det noe i nærheten av {{NUMBEROFNOUNS}}, {{NUMBEROFVERBS}}. Eller {{NUMBERODEFAULTLANGUAGEFARTICLES}}? Syns det hadde vært liddeli' moro å kunne følge utviklingen etter hvert som jeg ser det har blitt litt mer liv her.

Og så vil jeg gjerne tilbake til min kjepphest å massedumpe ord her. Da må vi finne en måte å lokke nye brukere inn her på. Kan vi lage noen bannere og spørre pent om å få plassere disse på noen ofte besøkte sider på Wikipedia? --Teodor (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 00:17 (CET)

Tekst som synes på alle sider i wiktionary ligger på MediaWiki:Sitenotice‎‎. Lag et fancy banner som oppfordrer folk til å hjelpe til, så legger vi det der i første omgang. Mewasul har lagd et godt utgangspunkt: Mal:hjelpe til ‎, men det er i største laget til å ha på alle sider. Etterpå kan vi kanskje be om å få publisert det i andre wiki-er. --Bersven (diskusjon) 23. mar 2012 kl. 01:10 (CET)

Sjekk denne, som jeg fikk hjelp på Beer parlor til å lage, en databasedump. Her var det mye rart og mye interessant:

no.wiktionary.org mainspace L2 headers

• '''Økkøs''' — 1
• Abkhasisk — 1
• Adjektiv — 2
• Adverb — 1
• Afar — 1
• Afrikaaans — 1
• Afrikaans — 741
• Afrikaas — 1
• Ainu — 6
• Albansk — 39
• Alemannisk — 5
• Amerikansk engelsk — 4
• Amharisk — 54
• Amuzgo — 1
• Arabisk — 58
• Arabisk tall — 20
• Aragonesisk — 19
• Arameisk — 6
• Armensk — 146
• Aserbaidsjansk — 1
• Aserbajdsjansk — 14
• Asturiansk — 34
• Avarisk — 1
• Aymara — 3
• Bairisk — 5
• Bambara — 2
• Baskisk — 30
• Bengali — 10
• Bishnupriya manipuri — 1
• Bislama — 2
• Bosnisk — 45
• Bretonsk — 31
• Britisk engelsk — 4
• Bulgarsk — 46
• Burmesisk — 1
• Bøying — 2
• Cebuano — 5
• Cherokee — 2
• Cheyenne — 1
• Chichewa — 1
• Cree — 1
• Dansk — 724
• Dhivehi — 3
• Dimili — 4
• Dzongkha — 2
• Egennavn — 2
• Egnelsk — 1
• Eksempler — 1
• Eksterne lenker — 1
• Engelsk — 5343
• Engelsk (amerikansk) — 3
• Engelsk (britisk) — 1
• Esperanto — 1257
• Estisk — 113
• Estlandsk — 1
• Etymologi — 2
• Ewe — 1
• Farsi — 1
• Fijisk — 3
• Finsk — 617
• Flerspråklig — 244
• Frankoprovensalsk — 6
• Fransk — 6823
• Fransk (Mayotte) — 1
• Fransk (Québec) — 1
• Frisisk — 16
• Friulisk — 3
• Færøysk — 39
• Galisisk — 73
• Gammelarmensk — 3
• Gammelengelsk — 7
• Gammelgresk — 3
• Gammelhøytysk — 1
• Gammelkirkeslavisk — 10
• Gammelprøyssisk — 1
• Gammelslavisk — 1
• Gassisk — 8
• Georgisk — 11
• Gikuyu — 1
• Gresk — 63
• Grønlandsk — 4
• Guaraní — 4
• Gujarati — 4
• Haitisk kreolsk — 7
• Hakka — 1
• Hausa — 2
• Hawaiisk — 1
• Hebraisk — 34
• Hindi — 8
• Historie — 1
• Hviterussisk — 14
• Høysorbisk — 3
• Ibo — 3
• Idiom — 1
• Ido — 33
• Indonesisk — 65
• Interjeksjon — 2
• Interlingua — 827
• Inuittisk — 1
• Irsk — 15
• Isan — 1
• Islandsk — 122
• Italiensk — 475
• Japansk — 91
• Javanesisk — 7
• Jiddisch — 8
• Jødespansk — 2
• Kannada — 4
• Kantonesisk — 4
• Kasakhisk — 3
• Kashmiri — 1
• Kasjubisk — 3
• Katalansk — 111
• Khmer — 42
• Kinesisk — 48
• Kirgisisk — 1
• Kirundi — 1
• Kongolesisk — 1
• Koreansk — 77
• Korn — 1
• Kornisk — 4
• Korsikansk — 8
• Krimtatarisk — 1
• Kroatisk — 59
• Kuna — 1
• Kurdisk — 13
• Kwanyama — 1
• Kölsch — 2
• Laotisk — 192
• Latin — 161
• Latvisk — 38
• Lavsorbisk — 11
• Ligurisk — 4
• Liknende tegn — 2
• Limburgisk — 13
• Lingala — 8
• Litauisk — 145
• Lokano — 6
• Luxembourgisk — 15
• Luxembourgsk — 2
• Makedonsk — 15
• Malay — 2
• Malayalam — 8
• Malayisk — 71
• Malaysik — 3
• Maltesisk — 6
• Mandarin — 25
• Maori — 8
• Marathi — 6
• Marshallesisk — 1
• Min Nan — 1
• Min nan — 10
• Moldovsk — 1
• Mongolsk — 3
• NORSK — 1
• Napolitansk-kalabresisk — 1
• Naurisk — 6
• Navajo — 1
• Ndonga — 1
• Nederlandsk — 448
• Nederlansk — 1
• Nedertysk — 15
• Nepali — 2
• Nordien — 2
• Nordsamisk — 85
• Nork — 1
• Norrønt — 8
• Norsk — 10369
• Norsk (nynorsk) — 120
• Norsk (Nynorsk) — 1
• Norsk (bokmål) — 1210
• Norsk (bokmål, utgått) — 1
• Norsk (bokmål} — 1
• Norsk (dialekt) — 1
• Norsk (høgnorsk) — 1
• Norsk (nynorsk sideform) — 1
• Norsk (nynorsk) — 527
• Norsk (nynorsk]] — 1
• Norsk (nynorsk} — 1
• Norsk (riksmål) — 11
• Norsk (unormert) — 22
• Norsk Bokmåk — 1
• Norsk Bokmål — 7
• Norsk Nynorsk — 2
• Novial — 8
• Nynorsk — 1
• Oksitansk — 16
• Ossetisk — 2
• Pampangan — 8
• Pangasinan — 1
• Papiamento — 4
• Pashto — 3
• Persisk — 12
• Person — 1
• Piemontesisk — 4
• Polsk — 115
• Portugisisk — 61513
• Punjabi — 1
• Quechua — 3
• Referanser — 2
• Retoromansk — 4
• Romanes — 1
• Rumensk — 83
• Russisk — 229
• Samoansk — 1
• Samogitisk — 2
• Sango — 1
• Sanskrit — 14
• Sardisk — 1
• Serbisk — 29
• Serbo-kroatisk — 1
• Serbokroatisk — 15
• Sesotho — 3
• Siciliansk — 6
• Siksika — 1
• Sindhi — 1
• Skoltesamisk — 11
• Skotsk — 6
• Skotsk-gælisk — 7
• Slovakisk — 35
• Slovensk — 52
• Slovio — 8
• Somali — 1
• Spanish — 2
• Spansk — 37138
• Spansk (kastiljansk) — 8
• Språk — 2
• Substantiv — 12
• Sundanesisk — 8
• Sveitsertysk — 10
• Svensk — 837
• Svenska — 1
• Swahili — 11
• Swati — 13
• Synonym — 2
• Synonymer — 1
• Sørestisk — 1
• Sørsamisk — 18
• Tadsjikisk — 2
• Tagalog — 6
• Tamilsk — 4
• Tartarisk — 1
• Tatarsk — 1
• Telugu — 3
• Tetum — 4
• Thai — 298
• Tibetansk — 2
• Tigrinya — 1
• Tillegg — 75
• Tok pisin — 3
• Tsjekkisk — 146
• Tsjuvansk — 1
• Tsonga — 1
• Turkmensk — 1
• Tverrspråklig — 9
• Twi — 1
• Tyrkisk — 48
• Tysk — 1011
• Udmurtisk — 2
• Uighur — 3
• Ukrainsk — 21
• Ungarsk — 166
• Urdu — 11
• Usbekisk — 6
• Valensiansk — 2
• Vallonsk — 3
• Venetiansk — 2
• Verb — 7
• Vestflamsk — 2
• Vietnamesisk — 26
• Volapyk — 18
• Volapük — 1
• Walisisk — 17
• Waray-waray — 2
• Wiktionary-tillegg — 13
• Wolof — 4
• Xhosa — 1
• Zeeuws — 5
• Zhuang — 1
• Zjuang — 1
• Zulu — 1
• [[:w:Balinesisk|Balinesisk]] — 1
• [[:w:Spansk|Spansk]] (kastiljansk) — 2
• borga TV — 1
• spansk — 1
• italiensk — 1
• أنـا — 1
• إياي — 1

Flertallsformer

De fleste flertallsformene vi har for substantiv er angitt uten spesifisering av bokmål og/eller nynorsk. De står bare som norsk. Jeg tenker at egentlig burde de skilles. For de ordene der bokmål og nynorsk er like, bør de angis som jeg har prøvd for brannen. Dvs. slik: {{no-sub-bøyningsform|bf|brann|nb|nn}}. Da kategoriseres de i begge målformer.

Er dette slik vi ønsker det? I så fall kan jeg prøve å ta litt tak i alle upresise oppslag. --Teodor (diskusjon) 31. mar 2012 kl. 18:15 (CEST)

Jeg skal prøve å forklare hvordan dette er tenkt.

Vi bruker de tre språkkodene no, nb og nn som prefiks til bøyningsmalene no-sub-m1, nb-sub-m2, nn-verb-v1 osv.

nb angir ord/former som bare finnes i bokmål. nn ord som bare finnes i nynorsk. no ord som finnes både i bokmål og nynorsk.

Så lar vi malen sette kategorien. nn-malene kategoriserer som nynorsk. nb-malene kategoriserer som bokmål. no-malene kategoriserer som norsk.

Det siste punktet kan absolutt diskuteres. Hvis vi vil kan vi gjøre om no-malene slik at de kategoriserer som bokmål OG nynorsk. Poenget er at uansett at no-koden brukes som en metakode. Den dekker ord/former som finnes både i bokmål og nynorsk. Det er mulig at dette ikke har blitt fulgt i no-sub-bøyningsform</nowiki>, men ellers er det gjennomgående. --Bersven (diskusjon) 1. apr 2012 kl. 22:57 (CEST)

Kategorisering av demonymer

Jeg har holdt på litt med demonymer. Både fra lokale steder og nasjonaliteter. Har for eksempel kategorisert en person fra Lesvos (en lesver) som greker. Kategorien grekere er nå en underkategori av europeere. Imidlertid ser jeg at blant annet svensk har løst dette ved at de har en egen kategori for nasjonaliteter. Fordi denne kategorien er litt mer komplisert satt opp, har jeg ikke laget noe tilsvarende.

Kunne en som har jobbet mer med dette enn meg påta seg å lage en god kategorisering av nasjonaliteter? Se oppsettet på svensk for en idé om hvordan det kan gjøres. Der har de kategorisert demonymer i alle språk innen det svenske Wiktionary. Videre er kategorien nasjonaliteter både en underkategori av personer og av samfunn og kultur. --Teodor (diskusjon) 2. apr 2012 kl. 14:37 (CEST)

Jeg kan i alle fall hjelpe litt med å tenke høyt, kanskje finner vi frem til en god løsning. Vi kan da lage egen kategori for alle ord som har tilknytning til spesiell nasjonalitet? For land er det ganske enkelt, for nasjoner kan det sikkert bli tvilstilfeller, men det er ikke så veldig farlig, tror jeg.

Jeg tror videre at løsningen med å underkategorisere, som du har gjort i ditt eksempel, er god. Kanskje bør vi ha system pr. land (Norge er kanskje et unntak, vi har mange flere ord for nordmenn enn andre land, naturlig nok)?

Så rent praktisk, en nordmann vil kategoriseres i Kategori:Nasjonaliteter + Kategori:Nordmenn? Mens en bergenser kun plasseres i sistnevnte, mens en same igjen bare settes i første?

Kun et par ideer, men hva synes du? Mewasul (diskusjon) 16. apr 2012 kl. 19:46 (CEST)

Riktig språk på overskriftsnivå L2

Se eksempelvis kordan. Når dette ordet får bokmål, utgått på L2-nivå. fremstår det som et eget språk. Vi har 20 ulike norskvarianter i norsk Wiktionary. Nedenstående er en klippet versjon av noe jeg har på min brukerside.

no.wiktionary.org mainspace L2 headers

• '''Økkøs''' — 1
• ==Synonymer==''Kursiv tekst'' — 1
• =Substantiv — 4
• Abkhasisk — 1
• Adjektiv — 2
• Adverb — 1
• NORSK — 1
• Nordsamisk — 86
• Nork — 1
• Norrønt — 8
• Norsk — 10369
• Norsk (nynorsk) — 120
• Norsk (Nynorsk) — 1
• Norsk (bokmål) — 1210
• Norsk (bokmål, utgått) — 1
• Norsk (bokmål} — 1
• Norsk (dialekt) — 1
• Norsk (høgnorsk) — 1
• Norsk (nynorsk sideform) — 1
• Norsk (nynorsk) — 527
• Norsk (nynorsk]] — 1
• Norsk (nynorsk} — 1
• Norsk (riksmål) — 11
• Norsk (unormert) — 22
• Norsk Bokmåk — 1
• Norsk Bokmål — 7
• Norsk Nynorsk — 2
• Novial — 8
• Nynorsk — 1
• Referanser — 2
• {{es}} — 1
• {{it}} — 1

Det kan hende at de som er administratorer her kan finne alle disse enkelt. For meg er det ikke enkelt... Er det ikke på tide å rydde litt opp, samt gi en forklaring til nybegynnere på hvordan vi legger inn dialektord, utgåtte staveformer etc.? --Teodor (diskusjon) 9. apr 2012 kl. 15:36 (CEST)

Nei, det er ikke enkelt. Det er vel derfor det ikke er gjort. --Bersven (diskusjon) 9. apr 2012 kl. 21:56 (CEST)

Nork har jeg fått ordnet, i alle fall. Men ellers klarer jeg heller ikke å finne de. Særlig den med bokmål kan ta tid å rydde opp i ... og den var jo opprinnelig ikke feil satt opp, bare at vi har endret hvordan vi gjør det etterhvert.

Er Hjelp:Målformer litt klargjørende? Bare kritiser det jeg har skrevet, eller endre selv! Mewasul (diskusjon) 16. apr 2012 kl. 20:35 (CEST)

Hvordan man behandler andre her på Wiktionary

Det har nå gått ca. en måned siden en diskusjon om ordet «egen» startet. Jeg tillot meg å gjøre en endring som Bersven slaktet og latterliggjorde. Svaret fra Bersven oppfattet jeg som så lite konstruktivt og så arrogant at jeg rett og slett ikke gadd å svare eller skrive noe mer her.

Når Bersven spør om jeg venter at andre skal rydde opp etter meg, legger han for dagen en helt utrolig frekk og arrogant holdning. Alt han argumenterer for selvsagt er korrekt. Diskusjonen er død når han har uttalt seg. Det er ikke første gang han gjør det overfor meg. En annen gang fikk jeg beskjed om at det jeg hadde skrevet var «vås». I tilfellet «egen» har sikkert Bersven rett, men det er ikke poenget. Dessuten taler det jeg har bidratt med her på Wiktionary i de siste månedene for seg selv. Det er ingen tvil om at jeg har blåst liv i et ganske dødt prosjekt. Jeg har gjort utallige rettelser, oppryddinger og artikkelforbedringer, så om ett og annet bidrag representerer en feil, blir dette en pølse i slaktetiden.

Antall nye artikler siden denne diskusjonen startet ligger trolig under 100. Så vidt jeg kan se har heller ikke Bersven gjort noen ting her siden den gang. Prosjektet trenger flere som tør å bidra. Prosjektet trenger IKKE folk som ber ferskinger slutte med å ødelegge! --Teodor (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 15:43 (CEST)

Det er helt riktig at vi ikke tillater slik språkbruk på Wiktionary eller andre av Wikimedias prosjekter, og hvis noen fortsetter i den retning, vil de bli blokkert (helt uavhengig av om de er administratorer, selvfølgelig). Mitt forslag er at du legger saken død denne gang, og at du fortsetter med gode, konstruktive bidrag. Lykke til! EivindJ (diskusjon) 15. mai 2012 kl. 23:26 (CEST)

Jeg sier meg enig med EivindJ, og du har helt rett, Teodor: En slik holdning skader masse, og er helt, totalt unødvendig. Du har også helt rett i at vi trenger folk, og dertil en god stemning. Jeg håper du fortsetter å bidra, jeg skal prøve å følge opp og være med jeg også! Mewasul (diskusjon) 15. mai 2012 kl. 23:37 (CEST)

Jeg skal villig innrømme at jeg ikke har funnet noen god tone overfor Teodor. Eller noen god måte å forholde meg til ham i det hele tatt. På den ene siden har han vært svært produktiv, noe det var all grunn til å ønske velkommen! På den andre siden skriver han i blant ting jeg har vanskelig for å karakterisere på måter han ikke tar ille opp. At han har gjort en feil i ny og ne er i seg selv ikke noe problem. Det gjør vi alle sammen. Men når den totale produksjonen er så høy blir også feilantallet høyt. Jeg opplevde etterhvert at all min sparsomme tid her inne gikk med til å rydde opp i hans artikler og det var ganske frustrerende. Nå har jeg ferie. Det hadde vært fint om noen med bedre diplomatiske evner enn meg kunne se over det Teodor gjør for fremtiden.

Generelt tenker jeg at ferskinger som bidrar bør ønskes hjertelig velkommen, men at man etterhvert må regne med å bli vurdert med et mer kritisk blikk. Eller aller helst gjøre det selv. God sommer! --Bersven (diskusjon) 23. mai 2012 kl. 12:39 (CEST)

Update on IPv6

(Apologies if this message isn't in your language. Please consider translating it, as well as the full version of this announcement on Meta)

The Wikimedia Foundation is planning to do limited testing of IPv6 on June 2-3. If there are not too many problems, we may fully enable IPv6 on World IPv6 day (June 6), and keep it enabled.

What this means for your project:

• At least on June 2-3, 2012, you may see a small number of edits from IPv6 addresses, which are in the form "2001:0db8:85a3:0000:0000:8a2e:0370:7334". See e.g. w:en:IPv6 address. These addresses should behave like any other IP address: You can leave messages on their talk pages; you can track their contributions; you can block them. (See the full version of this announcement for notes on range blocks.)

• In the mid term, some user scripts and tools will need to be adapted for IPv6.

• We suspect that IPv6 usage is going to be very low initially, meaning that abuse should be manageable, and we will assist in the monitoring of the situation.

Read the full version of this announcement on how to test the behavior of IPv6 with various tools and how to leave bug reports, and to find a fuller analysis of the implications of the IPv6 migration.

--Erik Möller, VP of Engineering and Product Development, Wikimedia Foundation 2. jun 2012 kl. 03:16 (CEST)

Distributed via Global message delivery. (Wrong page? Fix here.)

Millioner og andre tallord

Hvordan skriver vi egentlig bøyning for tallord, f.eks. for million? Er det et tallord eller et substantiv i ordklasse? Og gjelder det for alle tallord eller er det bare noen spesielle, runde (kan man si f.eks. ni/mange trettifemmere, på samme måte som ni/mange millioner??)? Mewasul (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 12:50 (CEST)

Når man grammatisk bøyer tallord, så er de egentlig ikke 'tallord' lengre, de er substantiv, og står da for noe annet enn selve tallet. Man snakker for eksempel om 'sekstiåttere', men da mener man ikke et gitt antall '68', men enten 'personer født i 1968', eller, i videre forstand, personer som tilhører den generasjonen som gjorde opprør mot samfunnets normer i 1968 ('etterkrigsgenerasjonen'). Vi merker det òg når vi snakker om penger: 'femmere' - fem-kronemynter.

'Million' er vel her et slagt unntak, siden det er et lånord, og følger regler fra et annet språk. (Vi sier 'tre hundre', 'fem tusen', men 'to millioner' eller 'femten milliarder'.) På fransk bøyes også hundre og tusen på denne måten: cent, hundre, men deux-cents, to hundre.

Men, dette er kanskje noe som vi burde finne gode kilder på, hvorfor er det slik? Det slår meg at mens 'norske' tallord ikke kan bøyes, så gjør vi det rutinemessig med 'million' og 'milliard' (og andre ord som slutter på -illion og -illiard. V85 (diskusjon) 28. jun 2012 kl. 21:27 (CEST)

2011 Picture of the Year competition

македонски • norsk • polski

Dear Wikimedians,

Wikimedia Commons is happy to announce that the 2011 Picture of the Year competition is now open. We are interested in your opinion as to which images qualify to be the Picture of the Year 2011. Any user registered at Commons or a Wikimedia wiki SUL-related to Commons with more than 75 edits before 1 April 2012 (UTC) is welcome to vote and, of course everyone is welcome to view!

Detailed information about the contest can be found at the introductory page.

About 600 of the best of Wikimedia Common's photos, animations, movies and graphics were chosen –by the international Wikimedia Commons community– out of 12 million files during 2011 and are now called Featured Pictures.

From professional animal and plant shots to breathtaking panoramas and skylines, restorations of historically relevant images, images portraying the world's best architecture, maps, emblems, diagrams created with the most modern technology, and impressive human portraits, Commons Features Pictures of all flavors.

For your convenience, we have sorted the images into topic categories.

We regret that you receive this message in English; we intended to use banners to notify you in your native language but there was both, human and technical resistance.

See you on Commons! --Picture of the Year 2011 Committee 5. jun 2012 kl. 20:33 (CEST)

Distributed via Global message delivery. (Wrong page? Fix here.)

Mobile view as default view coming soon

(Apologies if this message isn't in your language. Please consider translating it, as well as the instructions on Meta)

The mobile view of this project and others will soon become the default view on mobile devices (except tablets). Some language versions of these projects currently show no content on the mobile home page, and it is a good time to do a little formatting so users get a mobile-friendly view, or to add to existing mobile content if some already exists.

If you are an administrator, please consider helping with this change. There are instructions which are being translated. The proposed date of switching the default view is June 21.

To contact the mobile team, email mobile-feedback-llists.wikimedia.org.

--Phil Inje Chang, Product Manager, Mobile, Wikimedia Foundation 16. jun 2012 kl. 10:33 (CEST)

Distributed via Global message delivery. (Wrong page? Fix here.)

Arkaiske ord

Søsterprosjektet Wikikilden kjører et prosjekt hvor man kanskje kan samarbeide en del: Modernisering av gamle tekster (Funksjonen kan testes f.eks. her, der det står originaltekst, klikk moderniser). Prinsippet er enkelt, det er laget en liste av gamle ord og tilsvarende moderne ord (ind -> inn, mellem -> mellom). Men denne listen er ganske begrenset. Kan man klare å få samkjørt dette med Wiktionary, slik at man her kan lage en slik oversikt eller liste integrert i Wiktionary. Jeg tenker da på å lage et ekstra punkt "Arkaiske former" eller noe slikt, så kan Wikikilden kobles opp mot dette. Vil noe slikt være mulig? Det vil i så fall være gansske nyskapende. --Anjar (diskusjon) 27. jun 2012 kl. 15:42 (CEST)

Det er absolutt relevant, jeg er mer enn gjerne med på å få inn dette i Wiktionary. Hvordan tenker dere å bruke Wiktionary i forhold til dette? I alle fall burde det fint gå å overføre lista deres til Wiktionary, med oppslag arkaisk form av og kategori, og etterhvert også andre ord. Mewasul (diskusjon) 28. jun 2012 kl. 19:43 (CEST)

I alle fall kan man bruke en mal som Mal:arkaisk for å legge inn en slik ordliste. Men (spørsmål til alle) hvilken målform går det under, heter det riksmål, kanskje (het det det da?)? Eller arkaisk, bokmål/riksmål? Mewasul (diskusjon) 28. jun 2012 kl. 20:17 (CEST)

Jeg har spurt på den franske Wikikilden om de har vurdert dette. Det var, så vidt jeg vet, disse som begynte med denne moderniseringen. Det kan virke som om de ikke har tenkt på det, men en sier: "Cela paraît une excellente idée!". Vi får følge litt med. Angående målform, så er de fleste tekstene fra 1800-tallet, men vi har innslag av Petter Dass og Dorothe Engebretsdotter. Det er jo også i hovedsak snakk om ortografi som ikke brukes lenger, så er ikke arkaisk ganske dekkende? --Anjar (diskusjon) 29. jun 2012 kl. 17:11 (CEST)

Det kan hende jeg tar feil, men det ser ut som de har prøvd på et annet samarbeid mellom Wikikilden og Wiktionary, nemlig å gå igjennom tekstene på Wikikilden og finne nye ord til Wiktionary. Det kan som sagt hende jeg tar grovt feil, jeg snakker dessverre ikke fransk. --Anjar (diskusjon) 29. jun 2012 kl. 18:02 (CEST)

Og vet du hvordan det gikk med det prosjektet? (Jeg kan ikke fransk i hele tatt ...) Arkaisk må være med på merkingen, men (selv om man gjerne kan gjette seg til det) hvilken målform det en gang var en del av er også interessant. Kanskje stemmer riksmål mest? Og skrev egentlig Dass og Enebretsdotter på dansk eller en fornorsket versjon av det? Mewasul (diskusjon) 30. jun 2012 kl. 09:10 (CEST)

Med hjelp av Google Translate, så tror jeg ikke det gikk så bra. Jeg får: "(basert på en gammel dump så utdatert, er jeg overbevist om at skaden dette verktøyet hadde stort potensial for våre to prosjekter)." Jaja, men at de forskjellige wiki-prosjektene bør samarbeide er et godt utgangspunkt. Men slikt blir ofte en del arbeid, så vi trenger nok hjelp fra kyndige wikipedianere. Er det noen som er gode i programmering og som kan se på muligheten for modernisering på tvers av prosjektene? --193.71.127.134 30. jun 2012 kl. 15:50 (CEST)

Som svar til Mewasul: Før 1814 var forholdet mellom Norge og Danmark, visstnok, meget nært. (Det var "nylig" en kronikk i Aftenposten om dette: Vi dansker og vi nordmenn.) Fra det jeg har lest, oppfattet man ikke "norsk" og "dansk" som forskjellige språk, men snarere forskjellige dialekter av ett språk, der dialekten i København (som vi idag, helt klart, kaller "dansk") var prestisjedialekten og den normative for skriftspråket. Skriftspråket ble riktignok kalt dansk, men det ble oppfattet like mye som "Norges språk" som "Danmarks språk". Så selv om vi idag ville sagt at Dass skrev "dansk" (et språk som "ikke er norsk"), så er det ikke sikkert at Dass ville sett det på samme måten.

Når det gjelder kommentaren på fransk, så lider den under en noe dårlig tegnsetting: Personen sier at han er overbevist om at verktøyet har et stort potensial for "våre to prosjekter" (uvisst om det er Wikikilden og Wiktionary eller norsk og fransk Wikikilden), selv om det kanskje ikke har hatt den store verdien, så langt. V85 (diskusjon) 30. jun 2012 kl. 18:22 (CEST)

Help decide about more than $10 million of Wikimedia donations in the coming year

(Apologies if this message isn't in your language. Please consider translating it)

Hi,

As many of you are aware, the Wikimedia Board of Trustees recently initiated important changes in the way that money is being distributed within the Wikimedia movement. As part of this, a new community-led "Funds Dissemination Committee" (FDC) is currently being set up. Already in 2012-13, its recommendations will guide the decisions about the distribution of over 10 million US dollars among the Foundation, chapters and other eligible entities.

Now, seven capable, knowledgeable and trustworthy community members are sought to volunteer on the initial Funds Dissemination Committee. It is expected to take up its work in September. In addition, a community member is sought to be the Ombudsperson for the FDC process. If you are interested in joining the committee, read the call for volunteers. Nominations are planned to close on August 15.

--Anasuya Sengupta, Director of Global Learning and Grantmaking, Wikimedia Foundation 19. jul 2012 kl. 22:19 (CEST)

Distributed via Global message delivery. (Wrong page? Fix here.)

Mal for hun-/hankjønnsord med avvikende flertallsbøyning

Jeg kan ikke skrive avanserte maler, lurte på om noen kunne hjelpe. Det gjelder hun-/hankjønnssordet mark som i tyske mark. I følge Bokmålsordboken bøyes dette slik: -a el. -en, -, -ene. Har prøvd å se hvordan intetkjønnsmalen brukt på hus fungerer men skjønte det ikke.--Teodor (diskusjon) 29. aug 2012 kl. 22:53 (CEST)

Hvis det er flere ord som bøyes likt, kan vi lage egen mail for det – er det bare noen få, skriver vi bøyningen ved en mal pr. linje.

Siden ordet ligner på f1, subster jeg den og tilpasser malen, tilpasser og får:

{{no-sub-start|reg=uregelrett substantiv hokjønn (bokmål), regelrett substantiv hokjønn (nynorsk)}}
{{nn-sub-rad-f1|stamme=mark|kontekst={{norm|nn=ja}}}}
{{nn-sub-rad-f1i|stamme=mark|kontekst={{norm|nn=side}}}}
{{nb-sub-rad-f1|mark|marka|mark|markene|kontekst={{norm|nb=ja}}}}
{{nb-sub-rad-m1|mark|marken|mark|markene|kontekst={{norm|nb=ja|nrm=ja}}}}
{{no-sub-slutt}}
[[Kategori:Hunkjønnsord i norsk]]
[[Kategori:Hankjønnsord i bokmål]]

Bøyning (uregelrett substantiv hokjønn (bokmål), regelrett substantiv hokjønn (nynorsk))
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei mark	marka	marker	markene	(nynorsk)
mark	marka	mark	markene	(bokmål/riksmål)
en mark	marken	mark	markene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Det heter fortsatt hunkjønn (og ikke hankjønn/hunkjønn) for bokmål, for dette er det konsekvent for alle hunkjønnsord i bokmål (det er det vi oppgir for alle sidene, så best å holde seg til den standarden, i alle fall for nå).

Jeg forklarer gjerne mer hvis du vil lære det :) (Igjen bør vi nok få på plass flere forklaringssider ...) Mewasul (diskusjon) 30. aug 2012 kl. 22:38 (CEST)

Tusen takk for svar. Jeg tenkte at det burde lages en mal for alle avvik også. Ikke godt å si hvor mange andre ord som har denne bøyningen før man støter på dem. Jeg prøver meg litt frem med det du har skrevet. --Teodor (diskusjon) 31. aug 2012 kl. 07:54 (CEST)

Request for Comment: Legal Fees Assistance Program

I apologize for addressing you in English. I would be grateful if you could translate this message into your language.

The Wikimedia Foundation is conducting a request for comment on a proposed program that could provide legal assistance to users in specific support roles who are named in a legal complaint as a defendant because of those roles. We wanted to be sure that your community was aware of this discussion and would have a chance to participate in that discussion.

If this page is not the best place to publicize this request for comment, please help spread the word to those who may be interested in participating. (If you'd like to help translating the "request for comment", program policy or other pages into your language and don't know how the translation system works, please come by my user talk page at m:User talk:Mdennis (WMF). I'll be happy to assist or to connect you with a volunteer who can assist.)

Thank you! --Mdennis (WMF)6. sep 2012 kl. 04:07 (CEST)

Distributed via Global message delivery. (Wrong page? Fix here.)

Opprydding i L2 headers

Jeg mener at alle ord på norsk bør ha ==Norsk== som hovedregel. Alle ord med ikke normerte staveformer; høgnorsk etc. bør merkes på annen måte enn ved å lage forskjellige første linjer.

Jeg har gjort en endring på rasshøl. Her har jeg bare laget en ny kategori for ikke normerte staveformer. Før jeg går videre på dette kunne det være OK å høre hva andre mener. Hvordan sørger vi for at de ca. 1900 ordene som ikke er regigstrert som nork skal behandles? --Teodor (diskusjon) 8. sep 2012 kl. 19:51 (CEST)

Jeg tror du kan sette målformen til unormert:

{{no-sub|n|unormert=ja}}

Tinget/6 n (unormert)

Uff, jeg ser mer og mer hvor dårlig dokumentasjon vi har på alt dette. Det hjelper jo ikke så mye at noen få husker det når de som skal bruke det ikke finner frem til det. Skal se litt på det i kveld ..

En annen ting: For meg virker kategoriene litt uoversiktlige slik som det er nå. Ganske mange ord havner i en stor kategori «Substantiv i norsk» (eller andre ordklasser), det viser hvilke ord vi har felles for våre to hovedmålformer, men det gir også litt feil mht. unormerte ord og riksmål. Man må også lete både i denne kategorien og i bokmåls-/nynorskkategorien. Kan vi kanskje gjøre om kategorisystemet slik at det ikke ligger ord i Substantiv i norsk, men at hver av de må ligge i sin undrekategori (og heller to eller tre av disse)? Mewasul (diskusjon) 11. sep 2012 kl. 17:50 (CEST)

Jeg synes det sku vara en god idé at liste alle forskjellige målformer i underkategorier, men det er desto viktigere i så fall at det lenkes på oppslaget til de øvrige formene. Svenji (diskusjon) 2. okt 2012 kl. 23:19 (CEST)

Den malen vi har som hjelper nye folk med å lage nye ord har noen valgbokser som vi fortsette å skape nye ord med ==Norsk (bokmål)== og ==Norsk (nynorsk)== i L2. Kunne ikke en som kan det bare sørge for at kun ==Norsk== er godkjent L2-header? Med riktige kjønn- og grammatikkmaler får ordene uansett riktig målformskategorisering.--Teodor (diskusjon) 7. okt 2012 kl. 22:17 (CEST)

Wikidata is getting close to a first roll-out

(Apologies if this message isn't in your language.)

As some of you might already have heard Wikimedia Deutschland is working on a new Wikimedia project. It is called m:Wikidata. The goal of Wikidata is to become a central data repository for the Wikipedias, its sister projects and the world. In the future it will hold data like the number of inhabitants of a country, the date of birth of a famous person or the length of a river. These can then be used in all Wikimedia projects and outside of them.

The project is divided into three phases and "we are getting close to roll-out the first phase". The phases are:

1. language links in the Wikipedias (making it possible to store the links between the language editions of an article just once in Wikidata instead of in each linked article)
2. infoboxes (making it possible to store the data that is currently in infoboxes in one central place and share the data)
3. lists (making it possible to create lists and similar things based on queries to Wikidata so they update automatically when new data is added or modified)

It'd be great if you could join us, test the demo version, provide feedback and take part in the development of Wikidata. You can find all the relevant information including an FAQ and sign-up links for our on-wiki newsletter on the Wikidata page on Meta.

For further discussions please use this talk page (if you are uncomfortable writing in English you can also write in your native language there) or point me to the place where your discussion is happening so I can answer there.

--Lydia Pintscher 10. sep 2012 kl. 15:32 (CEST)

Distributed via Global message delivery. (Wrong page? Fix here.)

Spørsmål fra Sverige

Hej kära norrmän och andra norsktalande! Hoppas ingen har allt för stort problem med att jag skriver på svenska. Det är så att jag har två spörjsmål jag skulle behöva få klarhet kring. Det första är angående den nya rättstavningsnormen för nynorska. Har ni någon ambition för hur böjningsmallarna skall se ut framöver på no.wiktionary och nn.wiktionary? Tänker ni ha kvar de gamla klammeformerna som "föråldrade" eller bara ta bort den från böjningsmallarna men ha kvar uppslag ifall någon söker efter dem?

Spörsmål nummer två gäller s-genitiv. Vi på svenska wiktionary har valt att uppge s-genitiv för alla uppslag även för norska, då ordet i den formen åtminstone existerar. Jag har läst på språkrådets uppslag i ämnet, och icke funnit någon klarhet i om det är "felaktigt" att skriva till exempel "centrums butikker". Vi arbetar för närvarande på svenska wiktionary med att se över våra grammatikmallar så att de kan effektiviseras för böjningsformer och jag vill försäkra mig om att vi inte gör några fel angående dessa formers existens.

Tacksam för svar! Svenji (diskusjon) 2. okt 2012 kl. 21:47 (CEST)

Wiktionary har gått noe i dvale i det siste, og derfor så er den nye rettskrivningen for nynorsk ikke noe vi har tatt standpunkt til, enda. Det er gjerne noe vi bør gjøre, snart. Derfor bruker vi fremdeles maler med klammeformer. Skal vi være helt korrekte, så bør vi selvsagt fjerne klammeformene, og ha med 'alle' godkjente former. Klammeformer som ikke lenger kan brukes i offisielt nynorsk, bør da settes som 'utgåtte', el.l. Etterhvert er vel dette løsningen, med mindre andre har mer bastante synspunkter. Jeg ser for meg, at akkurat slik som vi har et Tillegg:Eigeform i norsk kan vi da også ende opp med et Tillegg:Klammeformer som forklarer hva disse var, og denne siden lenkes på relevante steder.

Nå det gjelder s-genetiv, så finnes denne i norsk, og den brukes i norsk, både på bokmål og nynorsk. De fleste som har bokmål som hovedmål vil, sansyligvis, på et eller annet stadium av utdannelsen sin, ha lært at dette, riktignok, er noe som bør unngås på nynorsk, og at man heller bør bruke omskrivninger med eiendomspronomen (eller possessive determinativer, som det heter nå) eller preposisjoner: 'Pers bil' blir 'bilen til Per' eller 'Per sin bil'. (Et interessant punkt her er gjerne at Ivar Aasen i sine bøker om 'Landsmål' brukte dativ bare i bestemt form og genitiv bare i ubestemt form.)

På wiktionaty har vi ikke tatt med genitiv-s som et kasus i bøyningsmalene våre for norsk, fordi 'genitiv', akkurat som på engelsk, ikke oppfattes som et kasus i moderne norsk: Det styres ikke av preposisjoner (med unntak av et par adverbsuttrykk som 'til havs', 'til fjells', etc.), men markerer at noe eies. (Istedenfor lenker grammatikkmalene våre for substativ til det nevnte Tillegg:Eigeform i norsk.) Siden vi ikke forstår genitiv i norsk som et 'kasus', gir det seg selv at det også er slik vi forstår genitiv i svensk og dansk. Svaret her er at det ikke er 'feil' å bruke genitiv-s for å markere eieform, men det frarådes i nynorsk (men ikke i bokmål, der det er langt vanligere). For meg som nordmann 'skurrer' eksempelet ditt noe veldig, for jeg hadde aldri funnet på å si 'sentrums butikker', jeg ville enten sagt 'butikker i sentrum' eller 'sentrumsbutikker' (sammenskrivning). Personlig vil jeg si at dersom genitiv oppfattes som et kasus i svensk, er det gjerne dette som bør være retningsgivende for dere på svensk Wikipedia, siden svensk språkforståelse gjerne vil være påvirke hvordan svensker forstår norsk og dansk grammatikk. V85 (diskusjon) 4. okt 2012 kl. 21:57 (CEST)

Malen demonym

Kunne noen som er gode på maler endre parameteroppsettet for denne? Her er det for mange nestede klammeparentes til at jeg tør å prøve meg... På forhånd takk for hjelpen!

Slik det er nå, hvis man for eksempel bruker demonym|nb, blir ordene kategorisert som nb:Demonyn i stedet for demonym i bokmål. Samme for nynorsk. Hvis vi fikk endret på dette ville vi slippe å føye til selve kategorien i hvert enkelt oppslag. Se eksempelvis argentiner. --Teodor (diskusjon) 7. okt 2012 kl. 15:01 (CEST)

For å ta det først, så er nok dette ikke noe som er gjort 'feil', men snarere 'med vilje'. Grunnen er at 'demonym' ikke forstås som en grammatisk kategori (som 'verb', 'substantiv', 'adjektiv' etc.) men som et 'emne'. Disse kategoriseres på to forskjellige måter: Grammatiske kategorier har navn som Ordtype i språk, mens kategorier for emner har navn som xx:Emne (der xx er språkets ISO-kode.) Derfor gir malen kategori på samme måte for alle språk, f.eks. Kategori:en:Demonym for engelske demonymer eller Kategori:fr:Farger som gir farger på fransk. V85 (diskusjon) 7. okt 2012 kl. 20:42 (CEST)

Takk for svar. Ser det du sier, tror jeg :) Jeg mente ikke nødvendigvis at det var feil. Men kanskje malen også kunne legge de aktuelle demonymene inn i demonym i bokmål, demonym i nynorsk etc. Virker unødvendig å skulle lage en kategori ekstra for demonym i bokmål. Ser du på Kategori:Demonym ser du at her er det litt hummer og kanari.--Teodor (diskusjon) 7. okt 2012 kl. 22:10 (CEST)

Forresten, hvis det er konsensus om at jeg har gjort feil på alle de ulike demonymene jeg har lagt inn/redigert, endrer jeg gjerne på det. Bare vi får en ensartet måte å gjøre det på som også virker hensiktsmessig.--Teodor (diskusjon) 7. okt 2012 kl. 22:12 (CEST)

Upcoming software changes - please report any problems

(Apologies if this message isn't in your language. Please consider translating it)

All Wikimedia wikis - including this one - will soon be upgraded with new and possibly disruptive code. This process starts today and finishes on October 24 (see the upgrade schedule & code details).

Please watch for problems with:

• revision diffs
• templates
• CSS and JavaScript pages (like user scripts)
• bots
• PDF export
• images, video, and sound, especially scaling sizes
• the CologneBlue skin

If you notice any problems, please report problems at our defect tracker site. You can test for possible problems at test2.wikipedia.org and mediawiki.org, which have already been updated.

Thanks! With your help we can find problems fast and get them fixed faster.

Sumana Harihareswara, Wikimedia Foundation Engineering Community Manager (talk) 16. okt 2012 kl. 05:07 (CEST)

P.S.: For the regular, smaller MediaWiki updates every two weeks, please watch this schedule.

Distributed via Global message delivery. (Wrong page? Fix here.)

Fundraising localization: volunteers from outside the USA needed

Please translate for your local community

Hello All,

The Wikimedia Foundation's Fundraising team have begun our 'User Experience' project, with the goal of understanding the donation experience in different countries outside the USA and enhancing the localization of our donation pages. I am searching for volunteers to spend 30 minutes on a Skype chat with me, reviewing their own country's donation pages. It will be done on a 'usability' format (I will ask you to read the text and go through the donation flow) and will be asking your feedback in the meanwhile.

The only pre-requisite is for the volunteer to actually live in the country and to have access to at least one donation method that we offer for that country (mainly credit/debit card, but also real-time banking like IDEAL, E-wallets, etc...) so we can do a live test and see if the donation goes through. All volunteers will be reimbursed of the donations that eventually succeed (and they will be low amounts, like 1-2 dollars)

By helping us you are actually helping thousands of people to support our mission of free knowledge across the world. Please sing up and help us with our 'User Experience' project! :) If you are interested (or know of anyone who could be) please email ppena@wikimedia.org. All countries needed (excepting USA)!

Thanks!
Pats Pena
Global Fundraising Operations Manager, Wikimedia Foundation

Sent using Global message delivery, 17. okt 2012 kl. 19:13 (CEST)

Hjelp

Jeg klarer ikke å få til austlending og austeuropeer. Disse er neppe akseptable former i riksmål. Jeg har forsøkt på flere måter å få ordet godkjent som bokmål men ikke som riksmål. Har vel sett mest på |kontekst={{norm|nb=ja}} som tilleggsparameter i substantivmalen og grammatikkmalen. Noen som kan hjelpe?--Teodor (diskusjon) 9. nov 2012 kl. 20:07 (CET)

Fikset! Nå skal man på både no-sub og nb-sub kunne skrive nrm=nei og få det riktig. :) Mewasul (diskusjon) 30. des 2012 kl. 13:37 (CET)

Har sett på det nå. Ser man på grammatikkseksjonen for austeuropeer ser man ordet fremdeles blir klassifisert som riksmål. Dessuten blir ordet også kategorisert som felleskjønn i riksmål. Det hjelper ikke å sette nrm=nei. Ser du hva problemet er? --Teodor (diskusjon) 30. des 2012 kl. 16:28 (CET)

Ja, problemet er det må inn i en if-test for at det skal virke, jeg glemte å tenke på kategoriene. Skal rette på det nå :) Mewasul (diskusjon) 31. des 2012 kl. 15:47 (CET)

Adjektiv som egenlig er perfektum partisipp

1. Trenger vi/hadde det vært OK med en kategori med adjektiv som er dannet ved perfektum partisippformer av verb?
2. Burde egentlig verbformene stå før adjektivene i slike tilfeller der adjektivet er dannet av verbet? Ser at det på engelsk gjøres slik for de få verbene jeg har kikket på. --Teodor (diskusjon) 10. nov 2012 kl. 14:30 (CET)

Det skulle vel la seg gjøre å lage en etymologiseksjon på adjektivene som sier at adjektivet er dannet ved perf. part av et verb? Og som videre lager en kategori bestående av adjektiv dannet av en verform? --Teodor (diskusjon) 10. nov 2012 kl. 15:22 (CET)

Etymologi og kategori er i alle fall null problem, det er slik de er dannet og det lett å lage system for dette. Men det er ellers et litt vanskelig skille her, for det er presens partisipper som er veldig utbredt brukt som adjektiver og har utviklet seg videre med flere betydninger etc, men det gjelder jo ikke for alle. Det virker litt dobbelt opp å skrive det både som verbform og adjektiv? Mewasul (diskusjon) 30. des 2012 kl. 12:07 (CET)

jeg har ikke svaret her. Personlig syns jeg det er greit å ha ordene både som berbform og adjektiv. Teoretisk kan de jo også være substantiv også. I hvert fall er det mange oppslag som er flere ordklasser samtidig.--Teodor (diskusjon) 30. des 2012 kl. 16:31 (CET)

I alle fall med substantiv må vi se det an hva som blir brukt som substantiv, selv om jeg er med på ideen. Skal vi prøve oss litt frem hvordan det blir seende ut?

Fint hvis vi kunne teste det ut litt. Jeg nevnte substantiv mest hypotetisk, men ord som er flere ordklasser bør vel kategoriseres i alle relevante klasser. --Teodor (diskusjon) 31. des 2012 kl. 17:59 (CET)

Litt i samme gate: Jeg tror vi må endre litt på verb-maler for v2 for å endre dette, fordi alle v2-verb er nesten like for både bokmål og nynorsk, men nynorsk får -ande og ikke -ende. Det skal nok gå bra, men er en litt stor endring fordi det påvirker mange sider. Mewasul (diskusjon) 31. des 2012 kl. 15:59 (CET)

Går kanskje an å lage en ny mal v2test og eksempelvis endre 10-20 verb slik at de tar v2test i grammatikkseksjonen. Malen v2test kan kanskje også inneholde en infostreng der vi skriver at grammatikken kan være feil. Når vi vet hvilke endringer som skal gjøres i v2 kan vi tilbakestille grammatikken i verbene og slette v2test. Høres det greit ut?

BTW, har admin noen verktøy som gjør masseendringer lettere? Jeg har endret mange L2 lik Norsk (bokmål) til lik Norsk. Samt en del andre lignende. Dette er utrolig tidkrevende og kjedelig selv om jeg bruker AutoWikibrowser. --Teodor (diskusjon) 31. des 2012 kl. 17:59 (CET)

Forskjellen på kategori dyr og kategori zoologi

Har vi noe bevisst forhold til dette? Siden det ikke er gitt noe retningslinjer er jeg usikker. Ut fra det jeg kan se virker det som om zoologi brukes på for eksempel typer av fugl mens ordet fugl bør kategoriseres som dyr. Stemmer dette?--Teodor (diskusjon) 16. nov 2012 kl. 22:16 (CET)

Først av alt: Beklager lav aktivitet de siste månedene. Kobliet litt ut mht. studier og sånt, men skal rette det litt opp igjen nå. :)

Jeg vet ikke helt, men støtter meg gjerne på Wikipedia: Her er ulike typer fugler underkategori av fugler, som igjen er en underkategori av dyr, som enda igjen er en underkategori av zoologi. Vi kan sikkert bare følge det samme? Mewasul (diskusjon) 30. des 2012 kl. 12:03 (CET)