Wiktionary:Tinget/3

Arkivering

Kanskje vi kan akrivere Tinget med ca. ett års mellomrom? Tror det skulle være passelig aktivitetsnivå. Jeg ser ikke for meg mer avansert arkivering enn å sakse innholdet til arkiv. Mewasul 18. des 2008 kl. 00:05 (CET)

Høres fint ut (: --EivindJ 18. des 2008 kl. 00:06 (CET)

Jeg har nå arkivert frem til 2007 (alt som hadde 2008 i seg ble ikke tatt med, så ting i grenseland avgjøres ut fra siste post ... leter man etter slike diskusjoner bør man altså se i flere arkiv). Om noen har innvendinger er jo alt fint mulig å tilbakestille. :) Mewasul 23. des 2008 kl. 09:30 (CET)

Nå som vi er på nyåret bør vel 2008 (i alle fall deler av det) arkiveres? Bortimot 40 diskusjoner gjør at det blir ganske fullt 9E2 10. jan 2009 kl. 14:31 (CET)

Jeg er litt usikker på når det er fornuftig å arkivere, siden det siste som har blitt diskutert fremdeles kan være aktuelt å lese. Mewasul 10. jan 2009 kl. 16:09 (CET)

Jeg har nå arkivert 2008. Mewasul 7. feb 2009 kl. 08:02 (CET)

Jeg tror norsk Wiktionary har modnet og opplever nå en Namespace shift, så vi burde kanskje arkivere litt oftere? V85 21. apr 2009 kl. 20:28 (CEST)

Hjelpemaler

Jeg har nå endret MediaWiki:Noexactmatch (tilsvarende nynorsk MediaWiki:Noexactmatch/nn). Når man søker på et ord som ikke har artikkel, får man opp en meny der man kan velge en ferdiglaget mal for å produsere en ny artikkel. Jeg tror dette er mer effektivt for å hjelpe nye brukere enn hjelpesidene. Prøv det. Ideen stammer fra engelsk wikipedia. Etter hvert kan vi også legge til maler for andre språk enn norsk i en nedtrekkbar liste nederst. Kåre-Olav 15. jan 2009 kl. 12:52 (CET)

Veldig bra! Men kanskje {{mangler definisjon}} kan brukes like gjerne som {{substubb}}? Og mangler definisjon er allerede i bruk. Mewasul 17. jan 2009 kl. 15:43 (CET)

Fikset (vi burde forresten bestemme oss for om vi skal ha «mangler» først (som i {{mangler definisjon}}) eller sist (som i {{etymologi mangler}} og {{uttale mangler}}, men det er en annen sak). Har lagt inn en liste for flere språk. De ferdiglagede malene ligger i maler på formen «Mal:<språkkode>-ny-<ordklasse>». Det kan legges til flere etter hvert, men husk at et nytt språk også må legges til i MediaWiki:Common.js Kåre-Olav 20. jan 2009 kl. 23:39 (CET)

Høgrestilte tabellar

Eg veit ikkje korleis det er hos dykk, men hos meg ser det slik ut:

Oj, det så ikke helt bra ut. Det var jeg ikke helt klar over. (For sammenligning, for meg ser det slik ut.) Kanskje jeg skal slette malen og rette stedene det brukes? Mewasul 19. jan 2009 kl. 21:05 (CET)

Men kva skjer hos deg om du gjer vindauget smalare? Ninni 19. jan 2009 kl. 21:47 (CET)

Teksten legger seg under tabellen, lenger nede, slik at definisjonen kommer nedenfor bøyningen (den brytes annerledes; tabellen og teksten legger seg ikke oppå hverandre). Dette gjelder Firefox og Google Chrome, mens i IE ligger tabellen over teksten slik at den ikke er synlig (det er enda verre enn hos deg). Mewasul 19. jan 2009 kl. 22:30 (CET)

Men det gjelder vel også andre tabeller enn den {{høyre}} er brukt på ... har du tilsvarende problemer med for eksempel alma?

I praksis ikkje, sidan tabellen er så smal, men om eg gjer vindauget mindre så skjer det same. Det er nok Opera (og IE) som tolkar float:right litt annleis enn Firefox og Chrome. Kven som har rett veit eg ikkje, men eg trur ikkje vi bør jaga bort IE-brukarar. Dei er for mange. Ei anna sak er at desse tabellane høyrer heime i ei navngjeve avdeling. Dei bør i alle høve stå under grammatikk-overskrifta. Ninni 20. jan 2009 kl. 17:53 (CET)

Tror du det er mange som har enda smalere vinduer enn det du har? Sammenligner jeg det med hvordan det blir på min skjerm virker det utrolig lite. Uansett hvordan teksten brytes er det ikke heldig at tabellen kommer i veien for resten. Kanskje mindre skriftstørrelse hadde vært en løsning, jeg kan prøve å gjøre noe med det?

At de må plasseres i eget grammatikk-avsnitt er jeg ikke helt enig i – jeg liker denne løsningen bedre. Dersom vi sammenligner med andre Wiktionary-versjoner, er det også flere som har bøyning til høyre (sv, de) eller på samme linje som oppslagsordet (en). Mewasul 20. jan 2009 kl. 22:20 (CET)

Interessant nok har det foregått en diskusjon om samme emne på engelsk wiktionary nylig, her Det virker som om høyrestilte tabeller kan komme til å kollidere med bilder og annet som settes inn på høyre side. Selv ville jeg foretrekke at språk med få bøyde former (f.eks. substantiv i spansk, engelsk, fransk) hadde alle formene på oppslagslinjen (se bon), mens språk med mange former (subst. i russisk, latin, sanskrit) kan ha en egen nedtrekkbar boks under «====Bøyning/Grammatikk/whatever====» (se वीर) Kåre-Olav 20. jan 2009 kl. 23:39 (CET)

Eg har ei oppløysing på 1024*768. Ikkje stort i våre dagar og kor mange som har like små skjermar anar eg ikkje, men det er ikkje poenget. Eit brukarsnitt bør ikkje vere avhengig av storleiken på vindauga eller av andre ting som kan variera frå brukar til brukar. Det beste hadde vore om nokon som hadde god greie på wikimalar, html og css fiks malane slik at dei funka likt i alle nettlesarar, men eg veit ikkje om det lar seg gjere. Forøvrig synest eg det er lurt å ha ein eigen grammatikkbolk, også av omsyn til botar og parsarar. Nokre gonger er det meir enn berre bøyingstabellen som hører heime der. Ninni 21. jan 2009 kl. 00:19 (CET)

Jeg tror jeg gjør det slik, at jeg kommer til å fjerne den høyrestilte tabellen der jeg kommer over den (men ikke gå systematisk igjennom alle sider som lenker til malen før på en stund) ved norske oppføringer. Jeg liker malen for spanske substantiv, men om det er ønskelig at denne tabellen også fjernes, kan jeg godt gjøre det, slik at {{es-sub}} blir likere {{en-sub}}. Mewasul 7. feb 2009 kl. 08:06 (CET)

Forslag til endring av oppsett

Jeg mener at det vil være en fordel om selve ordet med definisjon og evt uttale kommer før menyboksen. Når man søker på et ord på Wiktionary i dag, får man først opp en stor menyboks (som bare vil bli større med tid), og så må man skrolle eller klikke på menyen før man ser definisjonen på ordet. Ved vanlig ordboksøk, vil man derfor spare tid på å søke på blå ordbøker og bokmålsordboka. Er det mulig å endre oppsettet slik at vi mister denne konkurranseulempen?Husglede 5. feb 2009 kl. 11:54 (CET)

Dette er mulig, det er bare å legge inn enten {{toc}} eller __TOC__ der man ønsker at innholdsfortegnelsen skal være. Men vi bør først bli enige om at vi alle ønsker dette, før vi går for det. --EivindJ 5. feb 2009 kl. 12:06 (CET)

Jeg er forsåvidt enig med Husglede: Det aller første må være definisjonen, andre ting, som etymolig, er underordnet, og må komme senere i artikkelen. En artikkel som осёл (øverst på siste endringer) er svært dårlig satt opp: Det første en leser får vite er at etymologien mangler, så en svær seksjon kalt uttale, deretter kommer definisjonen; det skulle vært motsatt: Først definisjon, så uttale, så etymologi, så avledede ord. Der et og samme ord brukes på flere språk, vil det selvsagt være vanskeligere, ettersom det vil være lenker til de forskjellige språkenes oppføringer. Så i slike tilfeller må vi kanskje tenke oss litt om. Jeg tror mye av dette kommer av at wikisyntaksen er god for å skrive artikler, slik som på Wikipedia, men er ikke like godt egnet for å skrive korte, presise definisjoner i ordbokformat: prangende overskrifter etc. som trekker oppmerksomheten bort fra det som er hovedinnholdet. V85 5. feb 2009 kl. 14:50 (CET)

Tja, jeg tror brukervennlighet har mye med hvordan brukeren er vant til å bruke noe. For eksempel bruker jeg ofte menyen når jeg benytter engelsk Wiktionary (for for eksempel oversettelse til spansk), jeg trykker rett på riktig underoverskrift. Så det kan være både og – og om man bruker Wiktionary en del, eller er vant med modellen, skjønner man fint hvordan ting er satt opp. Etymologi og uttale kan gjerne komme etter definisjonen for min del (men på en annen side så er det en fin mulighet til å skille ord som har fullstendig forskjellig opphav/betydning/uttale/etc). Mewasul 5. feb 2009 kl. 15:17 (CET)

Helt klart, det har med hva man er vant til, men se f.eks. hvordan det er gjort på koreansk. Denne er litt brukeruvennlig, ettersom når det er snakk om flere språk, så har man dem ikke i TOC i toppen. Det burde gå an å finne frem til en mellomting... V85 5. feb 2009 kl. 15:51 (CET)

Hva med å høyrestille innholdsfortegnelsen slik som på «самолёт»? Det kan gjøres med {{høyre-toc}}. EivindJ 5. feb 2009 kl. 16:06 (CET)

Slettes ikke dumt. V85 5. feb 2009 kl. 18:12 (CET)

Skal det oppsettet være gjennomført, er det vel bedre å forandre CSS-en enn å bruke en mal overalt? #toc, .toc { float: right; } eller noe i den dur. — the Sidhekin (d) 5. feb 2009 kl. 18:35 (CET) Men klart, da blir det default på prosjektsider, hjelpesider og diskusjonssider også.

Høres ut som en enda bedre idé enn å legge inn en mal nesten 17 000 ganger, og at vi slipper å fjerne den desto tilsvarende mange ganger når vi senere bestemmer oss for et annet oppsett. V85 5. feb 2009 kl. 18:50 (CET)

Hvis det da er mulig å overstyre css-en slik at man kan ha den til venstre der man ønsker det, ved å legge inn en mal, er jeg fornøyd (: Altså at den blir høyrestilt som default, men at man kan velge å venstrestille på f.eks. prosjektsider. --EivindJ 5. feb 2009 kl. 23:15 (CET)

Det enkleste (i betydningen one size fits all) blir vel om alle toc-plasseringsmalene legger rundt et element (typisk DIV) med en, la oss si, notocfloat-klasse, og så bruker CSS: .notocfloat .toc, .notocfloat #toc { float: none } – eller noe i den dur. Men det er sikkert mulig på mange andre måter også. :) — the Sidhekin (d) 6. feb 2009 kl. 07:35 (CET)

La oss høyrestille! Blir det for ille, kan vi jo bare stille det tilbake igjen. Poenget med å ikke skulle høyrestill epå prosjektsider, ser jeg ikke helt, men la gå, vi kan la dem få være som de er. (På WP er det bare prosjektsidene som har høyrestilt TOC, fordi de ofte har en introduksjonsboks som tar opp plassen til venste.) V85 6. feb 2009 kl. 23:03 (CET)

Med Sidhekins hjelp har jeg flyttet alle TOC over til høyre. (Det er jeg som har gjort det, det er min skyld, ikke Sidhekins.) Hva synes dere? Gjør dette sider mer oversiktelige og lettere å finne frem på? Jeg foreslår at vi tar en evaluering om et par dager. V85 9. feb 2009 kl. 17:44 (CET)

(undent) Da har jeg opprettet {{TOC straight}}, siden __TOC__ nå flyter til høyre – og lagt den inn her. Kan sikkert gjøre enda litt bedre. :) — the Sidhekin (d) 9. feb 2009 kl. 18:07 (CET)

Det virker som alle er fornøyde med oppsettet der menyen flyter til høyre, så da lar vi det bare være slik. ;-) V85 8. mar 2009 kl. 11:51 (CET)

Preposisjonsartikler

Hvordan klassifiserer vi ord som er sammenslåinger av preposisjoner og artikler, slik som fransk aux, au og du; og tysk dem, vom og im? Jeg kan ikke tysk, så jeg vet ikke hvorvidt disse formene er valgfrie, men på fransk må man bruke «aux», istedetfor «*à les» (som grammatisk sett er feil). V85 9. feb 2009 kl. 11:15 (CET)

Jeg ser jeg har definert lignende pronomen på spansk (se al#Spansk, del#Spansk) med forklaring på sammenføying, men jeg tror kanskje det er bedre å markere betydningen tydeligere og forklaringen mer som en tilleggsopplysning. Jeg vet ikke helt hvordan det bør gjøres, men tror betydning + forklaring/merknad er lurt. (Når det gjelder tyske pronomen, så må man bruke de, tror jeg.) Mewasul 10. feb 2009 kl. 17:04 (CET)

Jeg tror du bør se på artikkelen om el#Spansk igjen: Det er noe som skurrer der. Først og fremst er det jo en artikkel, ikke et pronomen, og det hjelper å ha et eksempel der ordet faktisk brukes. ;-)

Ellers ser det jo ut som en god løsning å kalle det en sammentrekning. Det er slik det gjøres på en:wikt og fr:wikt. Ellers kunne det jo vært «genitivsartikkel, flertall», «dativsartikkel, flertall, bestemt form», men det ble gjerne veldig teknisk, samtidig som få som kan fransk nok vil kjenne seg igjen i en slik beskrivelse, ettersom fransk ikke har kasus (annet enn for pronomen). V85 10. feb 2009 kl. 21:34 (CET)

Foredragsholdere

Wikimedia Norge har begynt å sette sammen en liste over personer som kan holde foredrag.[1] De som vil stå på en slik liste må kontakte styret (e-postliste) for å bli lagt til da det er en forutsetning at de som står på lista har noe erfaring og at noen fra styret mener personen fungerer i en slik rolle. De er fint om vi klarer å få til spredning på flere fagfelt, ikke minst noen som kan snakke om hvordan det er å skrive på Wikipedia når en er opptatt av kunst, musikk, drama, militæret, tinnsoldater, hunder, hatter, frimerker eller bananfluenes parringsdans – eller noget helt andet. — Jeblad 12. feb 2009 kl. 12:10 (CET)

tysen

Det heter da fysen, ikke tysen. Anyone? __meco 12. feb 2009 kl. 17:51 (CET)

Jeg kjenner ikke «tysen», men «fysen» er da et helt annet ord enn det som blir beskrevet her. — the Sidhekin (d) 12. feb 2009 kl. 18:01 (CET)

Å vera fysen på noko tyder å ha lyst på det seier både bokmåls og nynorskordboka. Det er i slekt med fyse og fus. tysen er eit dialektord. Kanskje det skulle ha vore merka som unormert? Ninni 12. feb 2009 kl. 18:10 (CET)

Volapük

Volapük, språkkode «vo», tolkes her på Wiktionary som «Volapyk». Er det mulig å endre dette? V85 14. feb 2009 kl. 20:50 (CET)

Det er fullt mulig, men trengs det? Er ikke volapük det samme som volapyk? Mewasul 14. feb 2009 kl. 20:59 (CET)

Jeg mener det bare heter «volapük», men ser nå at wikipediaartikkelen «volapük», med unntak av tittelen, konstant referer til det som «volapyk». Da trenger vi kanskje ikke gjøre noe mer med det. Nå ble jeg litt skuffet, jeg trodde jeg fant en feil... V85 14. feb 2009 kl. 21:06 (CET)

Ord i norsk etter etymologi

Det er en del {{opphav}} som ikke har noe oppgitt språkparameter; dette gjør at mange ord som ikke e~ksisterer på norsk, likevel kategoriseres som «Kategori:Ord i norsk med rot i X». De som har anledning til å se på dette inviteres derfor til å se gjennom Kategori:Ord i norsk etter etymologi, og sjekke at ord ikke er feilkategorisert. V85 14. feb 2009 kl. 21:10 (CET)

Omgjøre "lydknappen" i verktøylinjen?

Når man under rediger trykker på "lydfil"-knappen, kommer det følgende frem: [[Medium:Eksempel.mp3]]. Burde det ikke isteden komme opp noe som gjør det enkelt å legge inn en lydfil i det formatet vi nå skal satse på, Ogg Vorbis? F.eks {{lyd|no-{{subst:PAGENAME}}.ogg}}. Det hadde også vært fint om det kom opp et tips om at man på Hjelp:Lyd kan finne forklaringen på hvordan man spiller inn og laster opp en lydfil. Husglede 15. feb 2009 kl. 14:06 (CET)

Det er klart; innholdet i knappen burde endres till {{lytte}} eller noe lignende. Jeg har lett litt rundt men har ikke klart å finne ut hvordan det skal gjøres, så vi får vente til noen som kan det litt bedre er logget på. V85 15. feb 2009 kl. 14:15 (CET)

Hm, jeg har nå lagt til en lydfil-knapp med likt bilde som den som er standard, som gir deg lytte-malen. Har bare ikke funnet ut hvordan jeg fjerner den som er standard :S EivindJ 16. feb 2009 kl. 12:43 (CET)

#mw-editbutton-media { display: none; } i css bør vel fungere, men jeg vet ikke helt hvor i filen det bør plasseres. Mewasul 16. feb 2009 kl. 15:25 (CET)

Spiller det noen rolle? Kan du ikke bare plassere den et sted, og så ser vi om det virker? V85 21. feb 2009 kl. 17:43 (CET)

Lydfilene som jeg har lagt inn på Wikimedia trues med å slettes

Jeg har lagt inn rundt 90 lydfiler med uttale av norske ord. Bl.a av ordet jantelov Men nå får jeg beskjed om at det blir slettet om jeg ikke gjør noe: "This media file does not have sufficient information on its copyright status. Unless the copyright status is provided, the image will be deleted seven days after this template was added: (11 February 2009).If you have created this image yourself, you can choose to license under one of the allowed licenses at the licensing page. If you did not create it, you must usually ask the copyright holder for permission to release it under one of the allowed licenses, and the written permission (or a link to it) must also be provided on this page.With the tool CheckUsage you can check the usage of this file in other Wikimedia projects."

Så vidt jeg har forstått, må man på et vis registrere seg under en godkjent lisens, men de som kommer opp, er slikt som Statens veivesen og andre som er helt irrelevante for meg. Kan det ha noe å gjøre med at jeg ikke har lagt inn mitt egentlige navn, men bare navnet "husglede"? Er det noen som vet hvordan jeg skal gå frem for å fikse dette problemet? Husglede 16. feb 2009 kl. 17:21 (CET)

Ta det rolig! Du har en uke på deg til å legge inn korrekt informasjon. Du har lagt inn {{PD-SELF}}, og det ville jeg tro holder. Så lenge den malen ligger inne på lydfilene, så har «gått god for» at det er du som har produsert lydfilene, og at andre står fritt til å bruke dem. (Er du litt mindre villig til å dele lydfilene dine velger du en annen lisens: {{CC-BY}} eller {{GFDL}} - for den første må navnet ditt, dersom du velger å oppgi alltid krediteres der denne lydfilen brukes, for den andre må en kopi av GFDL legges ved hver gang lydfilen brukes.) Har du videre problemer, foreslår jeg at du tar kontakt med commons:User:Kjetil_r; han er admin på Commons, og gir hvertfall inntrykk av å ha peiling på copyright. (Som admin, kan han òg gjenopprette filene dine dersom de skulle bli slettet.) V85 16. feb 2009 kl. 17:59 (CET)

Sjekk commons:User talk:Filnik – det kan late til at dette er en løpsk bot. Og uansett gir ikke redigeringsforklaringen noen indikasjon på hva som er galt. :-P

PD-self skal være godkjent (og du hadde den altså før merkingen). Jeg tipper du kan fjerne {{no license|month=February|day=11|year=2009}} uten å risikere noe. :) — the Sidhekin (d) 16. feb 2009 kl. 18:04 (CET)

Som Sidhekin sier ser dette ut til å være en «bot» (et halvautomatisk program) på ville veier. Det skal ikke være noe problem å bare fjerne «This media file does not have sufficient information…»-merkingen, de opplastede lydklippene er jo riktig merket fra din side.

Det er forresten et bra tiltak av deg å lage slike uttaleeksempler. Jeg ser for meg at slike for eksempel vil være til stor verdi for folk som forsøker å lære seg norsk. --Kjetil_r 16. feb 2009 kl. 18:33 (CET)

Jeg har fjernet den trusselen fra ordet jantelov nå, så får jeg se hvordan det går. Husglede 17. feb 2009 kl. 00:29 (CET)

Det ser helt greit ut. V85 21. feb 2009 kl. 10:35 (CET)

Ny byråkrat.

I forbindelse med at jeg har trukket meg som bidragsyter til Wikipedia ønsker jeg også å fratre fra administrator- og byråkratjobben her på Wiktionary. Jeg sier ikke med det at jeg slutter som bidragsyter, men at jeg ikke ønsker noen brukerrettigheter. Før jeg ber om fjerning av byråkratrettighetene bør en annen utnevnes ... noen som ønsker å ta dette? EivindJ 19. feb 2009 kl. 12:49 (CET)

Jeg nominerer Mewasul. V85 19. feb 2009 kl. 17:16 (CET)

Det støtter jeg! Jeg mener hun klart er det mest naturlige valget hvis man ser på både fartstid og aktivitet ... hvis hun vil da. EivindJ 19. feb 2009 kl. 17:37 (CET)

Det går greit, jeg kan godt være byråkrat om det trengs … men jeg ser helst at Eivind i alle fall fortsatt er administrator. Kan du være det? Mewasul 20. feb 2009 kl. 11:39 (CET)

Det er greit. Hvis ingen har motforestillinger, utnevner jeg henne til byråkrat. EivindJ 20. feb 2009 kl. 12:17 (CET)

La det bli stående, ihvertfall over helgen, slik at flere har mulighet til å si sin mening om det. V85 20. feb 2009 kl. 22:52 (CET)

Er det i det hele tatt nødvendig med byråkrater på et såpass lite prosjekt? Jeg foreslår at wiktionary enten dropper byråkrater helt (og sier i fra på meta når man trenger å utnevne nye administratorer), eller eventuelt gjør alle administratorer til byråkrater. Slik unngår man unødvendige makthierarkier. Kjetil_r 22. feb 2009 kl. 14:00 (CET)

Ja, det er nødvendig med (hvertfall) en byråkrat her: Dette gjør at vi kan sette administratorer og bot-status selv, uten å måtte involvere meta. (Jeg har ingen erfaring med meta, jeg antar at de har en super respons-tid, men på meg virker det lettere å kunne gjøre det selv og å slippe å gå og spørre andre.)

Når det gjelder å gjøre alle administratorer til byråkrater, så virker det òg som et greit forslag (eller hvertfall gjøre de administratorene som vil til byråkrater). Vi skal ikke tvinge noen til å få en rolle de ikke vil ha. V85 22. feb 2009 kl. 14:14 (CET)

Uavhengig av hvorvidt alle administratorer burde kunne være byråkrater, har jeg nå utnevnt Bruker:Mewasul til byråkrat og bedt om at min status fjernes. For utnevning av fremtidige administratorer, byråkrater og for å få botstatus, snakk med henne. EivindJ 23. feb 2009 kl. 08:31 (CET)

Det er i alle fall grunn til å forlange en viss (nylig) aktivitet før dere byråkratiserer alle sysop'er, jeg var inntil nylig sysop her (nærmest ved en forglemmelse) - og det hadde vært meningsløst å sette byråkratflagg på meg også. Finn Rindahl 23. feb 2009 kl. 21:08 (CET)

Det er jeg forsåvidt enig i. Jeg tror ikke at vi skal «hive» byråkratstatus etter noen: Ikke fordi det trenger å være så eksklusivt, men rett og slett fordi ikke alle bidragsytere trenger byråkratverktøyene (utnevne nye admins og sette botstatue). Ellers ser jeg jo at det hyppigst brukte adminverktøyet her er å slette feilstavede ord, ol.l.

Ellers er det jo morsomt å se at du har blitt langt mer aktiv etter at du har mistet adminstatusen (men, desverre, bare på diskusjonssider). V85 23. feb 2009 kl. 23:18 (CET)

{{fr-adj}}

Denne malen trenger et valgfritt parameter «mvokal» for de adjektivene som skifter form i hannkjønn entall, der der etterfølgende ordet begynner med vokal (m foran vokal). Et eksempel er beau (un beau garçon) som foran ord på vokallyd blir bel (un bel homme), som er forskjellig fra belle som er den homofone hunnkjønnsformen av det samme adjektivet. V85 20. feb 2009 kl. 22:51 (CET)

Jeg kunne også godt tenkt meg et parameter «adv» der adverb dannes på en uregelrett måte. Listen vil da vises som:

gentil m (f gentille; m flertall gentils, f flertall gentilles; adverb gentiment)

nouveau m (m foran vokal nouvel, f nouvelle; m flertall nouveaux; f flertall nouvelles; adverb nouvellemt).
Adverb er forsåvidt unødvendig i det siste eksempelet, ettersom det dannes regelmessig (jeg kom ikke på et adjektiv med både to hannkjønnsformer og uregelrett adverb), men er tatt med for å vise hvordan det ville sett ut dersom alle feltene er fylt ut. V85 26. feb 2009 kl. 00:05 (CET)

Prøv den nå, fungerer malen slik du vil? Adverb kan godt legges inn slik at det kommer frem selv om det dannes regelmessig. Og kan du legge inn de nye parametrene i Mal:fr-adj/dok selv? Det er lettere for deg å beskrive, tror jeg (du kan fransk). Mewasul 27. feb 2009 kl. 17:39 (CET)

Adjektiv

Jeg sitter og hører på språkteigen, og så kommer det opp: Hvordan bøyes adjektivet glad? Svaret er: Det finnes en del adjektiv som ikke bøyes i intetkjønnsform, deriblant: glad, bra, redd, slu, edru, sky. Hvordan kan man legge inn dette i disse artiklene, blir det bare å bruke en -lig bøyningsmal? V85 1. mar 2009 kl. 12:50 (CET)

glad er a2 i både nynorsk og bokmål. Desse orda er dekka av {{Adj-alle-somnorsk}}. (Den burde kanskje heite noko anna.) Bruk {{no-adj-på-ig}} berre når ordet sluttar på -ig Ninni 1. mar 2009 kl. 17:38 (CET)

Hvor mange brukere har Wiktionary?

Jeg har i noen mndr fulgt med på hvor mange nye ordoppslag det i snitt kommer per dag på Wiktionary. I januar var det 12 ord per dag. I februar 70 ord per dag. Det er jo en veldig positiv utvikling, hvis det ikke bare er en tilfeldig bomp. Jeg skulle like å vite hvor mange registrerte brukere vi har og hvor mange treff Wiktionary har per dag. Artig å følge med på denne utviklingen også. Er det noen som vet hvordan man finner ut det? Husglede 1. mar 2009 kl. 17:29 (CET)

Litt statistikk kan man finne her, vi har 1 148 registrerte brukere. Jeg fant også litt statistikk her, men vet ikke hvor mye det sier om trafikken, du kan jo se. (Og mens vi skriver om statistikk, dette er også en fin side: [2]) Mewasul 1. mar 2009 kl. 17:42 (CET)

Takk. Fine sider. Den andre referansen (Alexa.com) klarer ikke skille ut no.wiktionary fra wiktionary internasjonalt, så først trodde jeg at no.wiktionary var riktig så populær. Husglede 2. mar 2009 kl. 01:25 (CET)

Jeg synes det er morsomt at vi, i følge Spesial:Statistikk har 10 000 ekstra sider, for de 156 747 oppføringene vi har (kategorier, meta-kategorier, tillegg, maler, osv.) Alle sammen, selvsagt, helt nødvendige, men jeg var overrasket over hvor mange det faktisk var. V85 3. mar 2009 kl. 23:12 (CET)

Vet du om det tallet inbefatter omdirigeringer? Vi har nemlig en jobb å gjøre for å slette samtlige omdirigeringer som går fra stor forbokstav til liten, eller motsatt ... men det er ikke noe stress. EivindJ 3. mar 2009 kl. 23:33 (CET)

Jeg har så smått begynt å gå gjennom og slette en del slike omdirigeringer, så, antallet ekstra sider skal bli mindre. Tror jeg har klart å ta alle omdirigeringer som begynner på «A». V85 12. apr 2009 kl. 11:47 (CEST)

Griseri

Jeg kom over artikkelen gris, og ser at bøyningen der er noe rotete. (Den bruker malen {{sub-no}}.) Bl.a. oppgis genitiv av ubestemt entall som «griss». Jeg har mer sansen for det nye oppsettet der en lenke i bunnen av malen lenker til tillegget om eieform. Siden jeg ikke kan de norske malene, så tenkte jeg å melde fra om dette her. V85 4. mar 2009 kl. 09:31 (CET)

Jeg er forsåvidt enig i at dette ikke er spesielt pent, men nå er det faktisk denne malen som er brukt som eksempel i Wiktionary:Stilmanual#Grammatikk, så man kan ikke akkurat klandre artikkelforfatter for å ha valgt denne løsningen.

Mer generelt: Malene i Wiktionary:Bøyningsparadigmer er mildt sagt lite enhetlige. Hvorfor bruker man ikke ett og bare ett grunndesign, i stedet for at hver mal skal gjøre ting på sin egen måte? Kjetil_r 4. mar 2009 kl. 10:25 (CET)

Oversikten over maler er ikke oppdatert, og vi et problem med at vi ikke har helt klart hvilke maler vi skal bruke. Dette burde vi ha fått avklart, men det har vi altså ikke gjort enda. Norsk språk er dessuten litt komplisert mht. bøyning (det er så forskjellig), hvilket gjør det enda vanskeligere, men om vi hadde fått til et sett med bøyningsmaler som alle kan bruke, som det er lett å bruke, og som ser helhetlig og fint ut på oppslagene, hadde det selvsagt vært kjempefint. Mewasul 4. mar 2009 kl. 16:04 (CET)

Ja, tror det er neste skritt for oss. Vi har nå flere aktive bidragsytere, men alle har vi våre egne «malvaner». Jeg tror vi må:

1. Skaffe god oversikt over hva vi har
2. Skaffe god oversikt over hva vi trenger (både hvilke maler vi trenger, og hvilke funksjoner de må ha)
3. Komme til enighet om hvilke maler vi skal bruke, hvordan de skal brukes etc. Mest sannsynlig må vi lage nye maler med utgangspunkt i de vi har, for å få ting helhetlig. Her kan vi lære av feilene en.wikt har gjort, hvor f.eks. parameteret for tittel er forskjellig for nesten hver mal (sg=, pos=, title=). Hva med å opprette Wiktionary:Wiktionary-prosjekt:Maler? EivindJ 4. mar 2009 kl. 16:34 (CET)

～の

Er vi sikre på denne oppføringen? På engelsk er den tilsvarende artikkelen en:の. V85 18. mar 2009 kl. 20:05 (CET)

Diskutert med Bruker:Brunostkoker. V85 1. mai 2009 kl. 23:24 (CEST)

Konkurranse for fransk Wiktionary

En interessant artikkel er dukket opp på Wikinytt. (Jeg synes hvertfall den er interessant nok til å ha skrevet den.) Fransk Wiktionary får nå konkurranse fra en av Frankrikes mest kjente ordbøker, den såkalte «Le Petit Robert» (som, er, som kjent, alt annet enn petit!). Det som er interessant er at forlaget ikke git inntrykk av å ha fulgt med i timen i det hele tatt: De lanserer en nettservice til €2-4 i avgift/måneden. Dette er jo morsomt å legge merke til, når vi vet at pga. konkurransen fra Wikipedia, har både den store danske og store norske gått vekk fra en abonnementsmodell, til en reklamefinansiert, gratismodell for nettugaven av leksikonene sine. Personlig tror jeg at fransk Wiktionary er en altfor sterk konkurrent for Roberts; det er tross alt det aller største medlemmet i Wiktionary-familien, og i de aller fleste tilfeller oppgir den den samme informasjonen som Roberts kommer til å kreve betalt for å vise frem. V85 5. apr 2009 kl. 13:36 (CEST)

Flooding av siste endringer.

Er det ikke noen som kan skrive et bot-script, slik at oppslagsordet i flertall lages av seg selv? Det burde være lett (siden jeg jobber mest med fransk, bruker jeg det som eksempel): der malen fr-sub brukes: Lag ny side med tittel fr-sub{{{2}}}, innhold: {{subst:flertall|fr|{{subst:PAGENAME}}, hvis original side har parameter sorter=, legg til parameteret sorter=(samme som entallsformen){{{2}}}? V85 11. apr 2009 kl. 20:59 (CEST)

Tja, jeg kjører egentlig en bot som jeg har brukt til å opprette oppføringer, men vet ikke om jeg greier å skrive et slikt script. Jeg har hovedsakelig opprettet oppføringer utifra lister jeg har laget ... altså f.eks. en liste over engelske flertallsformer og hva hvilke ord de er flertall av, så kan en bot enkelt opprette disse oppføringene. Kanskje vi burde høre litt med bidragsytere på andre wiktionary-prosjekter som har erfaring med litt mer avansert bot-kjøring? EivindJ 12. apr 2009 kl. 01:39 (CEST)

V85bot som administrator

V85 ønsker å få administratorrettigheter for botten sin, men dette er noe som bør tas opp på Tinget før jeg utnevner botten til det. At botten blir administrator vil vel bety at den har mulighet til å slette sider (og dermed omdirigeringer), og dermed rydde opp etter Conversion Script. Jeg kan heller ikke fjerne administratorrettighetene; det må gjøres sentralt. Er det noen som har noen motforestillinger, kommentarer eller lignende rundt dette? Mewasul 16. apr 2009 kl. 17:45 (CEST)

Har nå utnevnt bot til administrator, ettersom det ikke var noen innvendinger. Mewasul 8. mai 2009 kl. 19:52 (CEST)

Status vil bli bli bedt fjernet, når jobben er ferdig. ;-) V85 8. mai 2009 kl. 20:26 (CEST)

Nynorsk Wiktionary

Jeg har merka at nn.wiktionary.org kun hadde 101 artikler etter at jeg la til noen kinesiske tall der. Det eneste av aktivitet på "Siste endringar" er VolkovBot si kategorisering. Er nn.wiktionary daud eller er det noen som driver den fortsatt? Hvis den er daud, skal da begge målformene brukes på no.wiktionary? 9E2 10. jan 2009 kl. 14:31 (CET)

nn-wiktionary er relativt død, og ja, vi bruker (eller man kan velge hvilken man kan bruke) begge målformene her. Mewasul 10. jan 2009 kl. 16:08 (CET)

Jeg synes dette virker som en helt greit måte å gjøre det på: Da slipper vi at arbeidet med å lage norsk wiktionary blir dobbelt, og kan raskere øke mengden ord i det. Ellers er vel mengden ord i hver oppføring såpass liten at selv de mest ihuga nynorsk- og bokmålshaterne må klare å lese dem uten at det gir for mye smerte. ;-) V85 10. jan 2009 kl. 23:00 (CET)

På forsiden har vi en lenke til nynorsk Wiktionary, burde vi være så frekke at vi bare tar den vekk, ettersom vi mener det er et prosjekt som har lite for seg, og at vi ønsker alle nynorsk folk velkommen hit? V85 19. apr 2009 kl. 16:49 (CEST)

Nynorsk Wiktionary er relativt dau. I tillegg godtek me oppføringar på nynorsk her, så eg ser ikkje nokon grunn for at nynorsk Wiktionary skal fortsetta å eksistera. Me kan vera så frekke at me foreslår at ho bler sletta. Rett nok, er nynorsk Wiktionary noko større enn dei prosjekta som har verte sletta, og det er ein del aktivitet der, med sporadiske mellomrom; me får sei til dei at sider, slik som brukarsider etc. blir importerte her til oss. V85 19. jun 2009 kl. 20:44 (CEST)

Sidene kan vi i alle fall importere eller kopiere, ettersom, og det blir det sikkert en del bra ut av. Men jeg tror vi bør tilrettelegge enda mer for nynorsk (hovedsiden, hjelpesider …) før vi gjør noe såpass drastisk, for at det skal bli godtatt av nynorsk-folket (på Wikipedia, og for all del, de har all grunn til å kreve at nynorsken blir ivaretatt). Mewasul 19. jun 2009 kl. 23:36 (CEST)

Det er ca. 140 sider på nn som ikke er andre språk. Disse kan vi godt kopiere inn hit (regner med at de fleste er her allerede), uten at det skal ha innvirkning på noen. Å foreslå at nn skal slettes, bør ikke komme fra no, men hvilken som helst bruker kan foreslå dette. At no inkluderer både nynorsk og bokmål, og at alle artikler som er på nynorsk er opprettet her også, er bare et godt argument for å kunne stenge nn. Noe som hadde vært viktigere å få til, er å få no til å vises som Norsk, ikke Norsk (bokmål) på andre wiktionaries. Broboman 25. jun 2009 kl. 12:47 (CEST)

Har laget en liste over de 129 sidene på nn som ikke er omdirigeringer, og som finnes i hovednavnerommet: Bruker:Broboman/Artikler på nn. For de som ønsker det, så kan de sjekke eksisterende/opprette manglende sider her. Broboman 25. jun 2009 kl. 14:12 (CEST)

Jeg har kopiert inn alle rødlenker (med to unntak, se kommentarene). Skal vi foreslå at nn slettes? V85 2. jul 2009 kl. 00:17 (CEST)

Det kan vi, men uten støtte fra det nynorske wikisamfunnet, tror jeg ikke det går særlig bra – de kjemper ofte med nebb og klør for det de har, forståelig nok, selv om de ikke bruker det. Jeg har to ganger tidligere forsøkt å diskutere inaktiviteten på nn.wikt på samfunnshuset hos nynorsk Wikipedia, for å sjekke om vi ikke heller skulle gått for et felles Wiktionary for begge språkene, men det var ingen godvilje for å fjerne nn.wikt da ... selv om de var mer villige andre gangen, så kanskje alle gode ting er tre? EivindJ 2. jul 2009 kl. 09:15 (CEST)

Det er to hovedmomenter, slik jeg ser det: Det virker ikke som det er noen interesse for å drive nn:wikt; det ser vi, det ser vi, det er nesten ingen aktivitet der. Det andre momentet er at vi her på no:wikt har gjort et forsøk på å få inn også, mange nynorske ord, med bøyninger, og at vi lenker til begge de norske Wikipediaene der vi lenker til Wikipedia. På den måten blir ikke nynorsken «forsømt», selv om den ikke har en egen Wiktionary. V85 2. jul 2009 kl. 10:12 (CEST)

At nn eksisterer har egentlig ingen praktisk betydning for oss. Det er jo bare 127 aktuelle sider, og alle er opprettet her. Her har vi faktisk 638 nynorsk-spesifikke ord, og ikke mindre enn 7666 ord som er felles for bokmål og nynorsk. Argumentet for å opprettholde nn som egen wiktionary er at alle ord vil bli definert på nynorsk og ikke en blanding som her. Som tidligere sagt, så kan hvem som helst be om at nn stenges, også med disse argumentene, men det er ikke no.wikt som ber om det, det må være klart. Broboman 2. jul 2009 kl. 14:52 (CEST)

Jeg er enig i alle argumentene, men sliter med å overbevise nynorskfolket. Greia for meg er at hvis de går med på at det kun skal være én wiktionary, vil jeg være hakket mer aktiv i å fremme nynorskens posisjon både i dokumentasjon og i definisjoner også her ... men hvis de skal sverge til en egen wiktionary hvor alle definisjoner er på nynorsk, ja da ser ikke jeg noen grunn til at vi ikke skal gå helt og holdent for bokmåls-definisjoner her, for å forenkle det hele. Det er for øvrig ikke et alternativ jeg ønsker meg, for jeg trives med blandingen, og dessuten vil jeg nødig jage bort vår nynorske bidragsyter! Hvis noen vil kan vi jo nominere den for sletting ... jeg vil stemme for. EivindJ 2. jul 2009 kl. 20:15 (CEST)

Det er mykje ein kunne gjort for å verta ei nynorsk wikiordbok òg. Mellom anna: endre namnet frå «Hovedside» til «Forside» som er både bokmål og nynorsk. Videre kunne ein forsøke å omsettja Wiktionary-sidene, slik at dersom ein sett uselang=nn så får ein desse sidene på nynorsk. Det er kanskje lettare å svelgja at me skal vere både nynorsk og bokmål, dersom me allereie er nynorsk og bokmål, istadenfor å berre få ein lovnad om at det «kjem til å skje». V85 8. jul 2009 kl. 23:05 (CEST)

Rammeverket, altså kommandoer, menyvalg osv vil fremdeles være på bokmål, og er noe som vi ikke kan endre raskt. Navn på sider og innholdet i disse er noe som vi styrer selv, og som vi kan lage løsninger til. Spørsmålet er da om vi ønsker å skrive «alt» på begge mål, eller hva. Slik det er i dag, så skriver vi på det målet vi ønsker, og jeg håper at vi holder oss nogenlunde innenfor samme målform på en artikkelside i hovednavnerommet, som artikkelen ble startet med. Jeg vet at jeg ikke alltid er stø nok i nynorsk til å gjøre det, men jeg prøver så godt jeg kan. Slik det er i wiki-verden i dag, så er bokmål og nynorsk to separate språk, som strengt tatt fortjener hver sin wiktionary, men vi forsøker å gå rundt dette og innlemme begge i samme wiki. Det vil komme til å skape noen områder hvor det ikke kan bli likestilling. Broboman 9. jul 2009 kl. 00:59 (CEST)

Hvis du mener selve oppbyggingen av wikien, så kan man sette språket til nynorsk og dermed få rammeverket på nynorsk (innstillinger). Jeg tror det skulle gå fint å lage løsninger for begge (vi kan gjerne flytte hovedside til forside for min del), selv om noe krever litt ekstra av oss. Jeg kunne imidlertid ønske at vi hadde flere som bidro på nynorsk, det hadde vært lettere å få vite hva vi bør gjøre noe med da. Mewasul 9. jul 2009 kl. 10:39 (CEST)

Wiktionary-bildet

Hva synes dere?
SVG-bilde

De fleste Wiktionary-utgavene har eget Wiktionary-bilde øverst til venstre på siden, mens vi bruker det engelske. Burde vi forsøke å lage en egen? I så fall, hva skal "Wiktionary" hete på norsk? "Wikiordboka", "wiktionær", "wikiordliste", er tre fornorskninger jeg kommer på akkurat nå. Videre: Det er to hovedutgaver av Wiktionary-bildet: Det ene er sterkt beslektet med det bildet vi har her: Ordet "Wiktionary" med en definisjon, mens det andre har ni "brikker" med forskjellige bokstaver på og "Wiktionary: den frie ordboka" skrevet under (jeg antar at dette baserer seg på WP-logoen). V85 15. jan 2009 kl. 23:37 (CET)

Om vi oversetter teksten går det helt fint for meg, men jeg tror/synes vi kan beholde «Wiktionary». Det er vel det vi bruker – og kanskje litt «Wikiordboken».

Det er opp til hver enkelt Wiktionary å velge hvilket bilde vi bruker som logo, tror jeg; personlig liker jeg det vi (og en-wikt) bruker best, det er fint i forhold til resten av designet. Mewasul 17. jan 2009 kl. 15:47 (CET)

Skal vi bare stjele det svenske Wiktionary-bildet? Det er bare å erstatte a-en med en e, så er det done deal. V85 18. feb 2009 kl. 23:10 (CET)

Jeg har nå laget dette forslaget; hva synes dere? Desverre har jeg ikke fått til å lage en SVG-versjon, siden jeg ikke har det rette programmet. V85 21. feb 2009 kl. 18:13 (CET)

Fint Ninni 21. feb 2009 kl. 18:26 (CET)

Personlig liker jeg tekstbildet best, men det er min mening … skift gjerne dersom dere ønsker det. (: Mewasul 22. feb 2009 kl. 21:52 (CET)

Jeg har nå laget en SVG-versjon av filen. Så, hvis vi finner ut hvordan vi endrer bildet, så kan vi jo gå igang? V85 1. mar 2009 kl. 17:13 (CET)

Jeg har nå startet prosessen med å få byttet ut bildet. V85 3. mar 2009 kl. 00:47 (CET)

Definisjonen av oss

Etterhvert som vi får lov til å sette vår egen logo, står vi fritt til å velge hvilken vi vil ha, og vi kan også velge å ha en annen logo, eller også jubileumslogoer. Så vi kan ha litt å velge i har jeg laget en mer «tradisjonell» logo for oss òg (med uttale, slik jeg uttaler det - helst hadde jeg lyst til å bruke ʁ for å markere skarre-r ;-). V85 3. mar 2009 kl. 23:48 (CET)

Denne likte jeg! Bare du holder skarre-r-en langt langt unna :) EivindJ 3. mar 2009 kl. 23:53 (CET)

Da har vi fått vår egen logo; hvis dere heller vil ha en annen, er det bare å si ifra, så kan vi endre den. ;-) V85 20. mar 2009 kl. 19:11 (CET)

Men er det virkelig sånn wiktionary uttales på norsk? Jeg tror jeg ville uttale det mer som vikʃɛnæri. Taral 25. mar 2009 kl. 00:54 (CET)

Lydfiler

Flyttet fra diskusjonssiden.

Jeg mener at for at wiktionary skal oppnå bred popularitet, må det satses på lydfiler med uttale av ord. Det må både være enkelt å legge inn lydfiler, og det må være enkelt å spille dem av. Slik det er nå, må man laste ned lydfilen for å høre den, noe som er tungvint, dessuten er det irriterende å få alle disse nedlastede filene på skrivebordet. Bruker: Husglede 3. feb 2009 kl. 21:01 (CET)]] 3. feb 2009 kl. 21:00 (CET)husglede] 3. feb 2009 kl. 20:57 (CET)husglede.

Helt enig. En liten ting: Man trenger ikke å laste filen ned: I dialogboksen kan man velge å bare spille lyden av. Dette er en hakket bedre løsning, men har fremdeles en mangel, nemlig at filen åpnes i et avspillingsprogram, som Windows Media Player. Det ideelle ville være om lyden kunne spilles av direkte i nettleseren. Men, jeg V85, kan ikke nok om data til å kunne fikse det.... V85 3. feb 2009 kl. 17:15 (CET)

Islandsk har en egen spiller (se for eksempel is:íslenska), men den kunne godt ha vært mindre. Ellers fungerer lydfilene her på no.wiktionary godt i Linux (firefox); hva skjer hvis man trykker på

Audio (CA)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

i Windows? Kåre-Olav 3. feb 2009 kl. 17:41 (CET)

Når jeg trykker på den knappen i Vista, med FF, får jeg et valg: laste ned eller spille av i et eksternt program. Et slikt program som de har på is hadde nok løst Husgledes problem, den eneste invendingen jeg har var at det tok litt tid før det lastet ned. V85 3. feb 2009 kl. 18:21 (CET)

Jeg har selv en Mac, og så vidt jeg kan se, er det ikke mulig for meg å spille av lyden via en dialogboks. Er wiktionary mer skreddersydd for PC-brukere? (Husglede)

Såvidt jeg kan skjønne, må det per i dag være vanskelig å legge inn en lydfil, for jeg har ennå til gode å finne et ord med en lydfil på den norske wiktionary. Hvis det hadde vært svært enkelt å legge inn lydfiler, tror jeg mange ville syntes det var moro å legge inn uttale av ord med sin egen stemme, og dermed vite at det er denne stemmen mennesker rundt om i verden får høre når de vil vite hvordan et norsk ord uttales. Et forslag: (Jeg har ikke greie på data) Hvis det automatisk ble lagt inn en overskrift "uttale" under hvert oppslagsord, og det bare var å trykke på et symbol, f.eks "record", og så ble lyd fra mikrofonen til PCen/Macen tatt opp. Man får deretter høre sitt opptak, og velge om man vil spille det inn på ny eller lagre. De færreste som behersker et språk er i stand til å lage en god definisjon av et ord, men de aller fleste klarer å uttale det riktig. Husglede 3. feb 2009 kl. 21:03 (CET)

Er det mulig å benytte samme type teknologi som i wikipedias lydfiler? Der er det bare å trykke på play, så kommer lyden. Eks. se en.wikipedia.org/wiki/Bob_dylan. Husglede 3. feb 2009 kl. 21:02 (CET)

Alle wikimedia-prosjektene fungerer helt likt, så en slik spiller som i den engelske artikkelen burde det være mulig å få inn her på Wiktionary. Det ser ut til å være akkurat den samme spilleren som brukes på den islandske utgaven, jf. Kåres innlegg over.

Når det gjelder Wikimedia-programvaren, er brukervennligheten jevnt over veldig lav. Det du foreslår for å forbedre er et utmerket forslag, og jeg synes det godt kunne vært slik!!!! Men, på den litt realistiske siden, så vet jeg ikke helt hvor lett det er å gjennomføre; du ser jo hvordan vi skriver {{, ]], :::: etc. Det er helt utrolig at Wikipedia har klart å bli så innholdsrikt som det har blitt, med tanke på hvor vanskelig det er å skrive ting her. V85 3. feb 2009 kl. 20:12 (CET)

Nå har jeg oversatt Hjelp:Lyd, hvor det blir beskrevet hvordan man går frem for å spille inn lydfiler. Det eneste som kreves er at man har en mikrofon. Jeg har også laget malen {{lydfil mangler}}, som kan brukes til å etterspørre lydinnspillinger og henviser leserne til hjelpesiden. Se f. eks. hund. Det finnes forresten noen få norske ord med lydfiler allerede, f.eks. Møre og Romsdal. Kåre-Olav 3. feb 2009 kl. 21:09 (CET)

Jeg har nå lagt inn {{lytte}}, som gjør at man kan spille av rett på siden. Er det en løsning vi bør gå for? --EivindJ 3. feb 2009 kl. 22:15 (CET)

Cor Mio Mentre Vi Miro

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Er det en løsning vi bør gå for? JA! Supper jobb, Eivind. V85 3. feb 2009 kl. 22:36 (CET)

Det er perfekt! Virker også bra på min Mac. Håper bare ikke at det er en god grunn til at den engelske wiktionary bruker det andre lydfilsystemet.Husglede 4. feb 2009 kl. 05:01 (CET)

Så vidt jeg kan se, er det samme avspillingsprogram (uten at jeg vet så mye om denslags), og samme type filformat: .ogg. Den eneste forskjellen er at engelsk Wikipedia har lagt en infoboks rundt avspillingen, mens vi ikke har gjort det. Nå gjelder det bare å begynne å få spilt inn alle ord på det norske språk. ;-) V85 4. feb 2009 kl. 12:39 (CET)

Jeg skal gjøre så godt jeg kan. Håper ikke det tekniske blir for vanskelig.Husglede 5. feb 2009 kl. 01:28 (CET)

Og trenger du hjelp er det bare å brøle! ;-) V85 5. feb 2009 kl. 09:52 (CET)

Lydfilene er et positivt innslag. Godt arbeid! Men husk at det på norsk ikke finnes noen standarduttale. En lydprøve forteller oss ikke mer enn at det finnes én person som uttaler ordet på en bestemt måte. I stilmanualen står følgende: Norske ord uttales ofte på flere forskjellige måter. Forklar i så fall hvor du har denne uttalen fra. Dette er litt vagt og gjaldt i utganspunktet lydskriftdefinisjoner. Kanskje vi kunne komme fram til et fast oppsett som beskriver kilden til en uttale? Jeg kunne tenke meg å kjenne både bakgrunn, alder og bosted på kilden. For eksempel: Volda, student, f. 1985 eller Frogner, pensjonist, f. 1931. Bersven 12. feb 2009 kl. 14:27 (CET)

Jeg er enig at jeg burde spesifisere landsdel eller by, f.eks Oslo. Men å legge til bakgrunn og alder mener jeg blir litt vel omstendelig og i tillegg litt distraherende. Jeg forsøker å uttale ordet ikke slik jeg sier det i hverdagen (for da mumler jeg fælt, svelger endelser og slår sammen ord, så selv mine venner av og til kan ha vansker med å forstå meg), men som et enkeltord, godt artikulert uten å bli galt, med klarere stemme enn jeg normalt bruker og noe "penere". I det hele tatt forsøker jeg å uttale ordet på en slags muntlig bokmål. Husglede 18. feb 2009 kl. 15:35 (CET)

Landsdel eller kommune holder vel lenge når uttalen er ens i området. Oslo derimot er en by med mye uttalevariasjon. Men det kan være vanskelig å bestemme hvilket kriterium som styrer uttalen. Alder, bydel, sosial bakgrunn eller et ønske om å snakke "pent" er alle ting som spiller med. Det viktige er at vi er bevisste på at ingen av oss snakker noe "riktigere" enn andre og at det er tydelig at de uttaleprøvene som legges inn er eksempler og ikke norm. Bersven 23. feb 2009 kl. 17:50 (CET)

Dialektuttale

Enda et forslag: UTTALE AV DIALEKTER: Tenk hvor morsomt og populært wiktionary kunne blitt om man kunne høre uttale av ordet på alle landets dialekter. Da ville det nesten garantert blitt brukt i undervisningen både på videregående skole og universitetet. Og de som hadde de særeste dialekter fra de minste dalene, ville sikkert ønsket å legge inn sin uttale av ordet, bare det var brukervennlig nok. Dette måtte selvsagt stått under en egen overskrift som f.eks "uttale på andre dialekter". Husglede 4. feb 2009 kl. 05:01 (CET)

Nok et godt forslag, og er forslag jeg tror har mye for seg. (Jeg antar du mener at vi skal ha innspillinger av ordet slik det uttales på dialekt, ikke hvordan det skrevne bokmåls-/nynorskordet leses av en person med en gitt dialekt.) Gå igang, last inn diverse ord med sær uttale på din dialekt, og så er vi igang. Etterhvert vil nok andre følge opp med sine egne dialekter. V85 4. feb 2009 kl. 12:39 (CET)

Husk at norsk ikke har noen standarduttale. Alt er dialekt. Bersven 19. feb 2009 kl. 13:20 (CET)

Poenget mitt var vel heller at en person med en gitt dialekt vil kunne uttale et ord på to måter: F.eks. kan en person fra Stavanger lese ordet mellom som «mellom», men vil, på sin dialekt si «mydlå». Poenget mitt var at i et slikt tilfelle er det vel heller den siste uttalen vi vil ha. V85 19. feb 2009 kl. 17:14 (CET)

«Mangler»

Jeg tenkte jeg skulle forsøke å få orden på malene og kategoriene under Kategori:Mangler, som i øyeblikket er ganske rotete. To punkter:

1. hvilken rekkefølge skal vi ha på ordene: «etymologi mangler» eller «mangler etymologi» (osv. for uttale, definisjon, kjønn, bøyning)? Hvis vi bestemmer oss for en av dem, kan jeg gjennomføre den konsekvent i alle maler og kategorier. Jeg foreslår også at vi fjerner «Wiktionary:» foran alle mangler-kategoriene (hvorfor gjøre navnet lengere enn nødvendig?).
2. Når vi lager underkategorier etter språk, skal vi gi dem navn etter språkkode (Kategori:Wiktionary:Mangler etymologi/en) eller skrive språknavnet helt ut (Kategori:Wiktionary:Mangler etymologi (engelsk)? Språkkoden er kort, men man kan argumentere for at en bør bruke hele språknavnet i kategoriene, fordi de blir sett av leserne. (på den annen side har jeg sett at dette ikke er konsekvent på en.wiktionary.org heller).

Jeg har laget et foreløpig utkast til ny mal på {{etymologi mangler}}. Se resultat på knyga. Den må selvsagt endres etter hvilke alternativer dere foretrekker. Kåre-Olav 3. feb 2009 kl. 16:36 (CET)

Opphavsrett og gamle ordbøker

Jeg har originalutgaven av riksmålsordboken i 4 bind, hvorav to er fra 1937. Er det noen som vet om opphavsretten da fremdeles gjelder? På wikipedia står det: "Opphavsretten er tidsbegrenset, som hovedregel til 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår." så hvis det betyr at alle som har vært med på å skrive riksmålsordboken senest må ha dødd i 1939, så lover det dårlig. Men det må da uansett være mulig å få tak i en ordbok som er gammel nok til at opphavsretten ikke gjelder lenger, og da er det vel bare å sette i gang å skrive av?Husglede 4. feb 2009 kl. 03:57 (CET)

Jeg har hatt en diskusjon med ei som kan en del om dette. Hun mener at det dels kan oppfattes som et samleverk og dels som separatutgivelser. Etter en del tenking så ga hun meg en adresse til en professor, men jeg fikk aldri fulgt opp saken. De første bøkene er isolert sett falt i det fri, men det er flere forfattere og spørsmålet er om noen av de er å oppfatte som hovedforfattere og at det er dødsdato som må brukes. En del ting tyder på at det er dødsdato som er essensielt og dermed er selv de eldste bøkene beskyttet. De to neste bindene er ikke fallt i det fri, og de to siste er helt klart ikke falt i det fri. Hvorvidt de første bøkene er å oppfattes som separatutgivelser kommer også an på hvorvidt «samleverket» er å oppfatte som en kontinuitet eller om det de facto var forlatt mellom de første og de neste bøkene.

Etter en del drodling rundt dette så ble spørsmålet om vi likevel kunne bruke bøkene som utgangspunkt for en ordliste. Tanken var at å få en gjennomarbeidet ordliste er av så stor viktighet at det uansett er av interesse for de som sitter på rettighetene å få dette arbeidet gjort. Jeg sitter vel med en følelse av at det ikke er politisk opportunt å forfølge et opphavsrettsspørsmål i dette tilfellet, men at det i tilfelle må avklares. Se også Wikipedia Tinget: Norsk riksmålsordbok. Jeblad 4. feb 2009 kl. 11:41 (CET)

Jeg sendte en mail til Riksmålsforbundet med følgende svar: "Vi anser Norsk Riksmålsordbok I-IV (1937-57) og V-VI (1995) som ett verk, utarbeidet av en gruppe forfattere i regi av Riksmålsvernet og H. Aschehoug & C0. inntil 1975, da forlagsretten ble overtatt av Kunnskapsforlaget, og 1982, da opphavsretten gikk over til Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, som Riksmålsvernet da ble fusjonert inn i. Forfatterrettigheter i samleverker er ofte problematiske, og især oppslagsverker av ordbokstypen. I dette tilfellet skulle imidlertid saken være grei etter min mening, da det av innledningen i bind I fremgår tydelig nok at det dreier seg om et teamwork: redaktør(er), komité og eksterne fagfolk i kontinuerlig samarbeid. Oppstår det tvil og tvist om tiden da verket faller i det fri, vil vi dessuten legge vekt på at det allerede før 1957 var klart at det ville bli utarbeidet et supplement. Redaktøren for det, Harald Noreng, var en av tre hovedredaktører fra 1940, og hovedansvarlig for bind V og VI (1995), som da måtte bli året man tok til utgangspunkt. Noreng døde i 2006, om det skulle bety noe. Vennlig hilsen Tor Guttu" Jeg har lagt inn svaret på linken til wikipedia også. Husglede 4. feb 2009 kl. 21:08 (CET)

Det er nok standpunktet de vil velge å ta, men det jeg tror er at hvert dobbeltbind vil oppfattes som separate verk da det i praksis ikke finnes noe kontinum i utgivelsene. Det betyr at det er publiseringsdato for hvert dobbeltbind, eventuelt dødsdato på lengstlevende for hver av dobbeltutgivelsene som vil være gjeldende. Ellers er det verd å merke seg at utgivelsene kan oppfattes som en katalog og dermed ha vesentlig kortere vern, men om dette i praksis holder er mer usikkert. I tillegg er det også verd å merke seg at ord og bøyninger ikke er beskyttet. Derimot er eksempler beskyttet. Det gjør at det kan være interessant å se på hva en kan bruke av slike verk. Jeblad 6. feb 2009 kl. 23:59 (CET)

Definisjoner ville i alle fall vært nyttig. Spørsmålet er da – kan vi bruke disse bøkene? Mewasul 11. feb 2009 kl. 21:54 (CET)

Slik jeg forstår det som har blitt sagt, så er svaret til det «nei»: Vi har ikke anledning til å digitalisere disse ordbøkene (ren avskrift). I en del tilfeller er det klart at definisjoner gjerne vil se like ut, ettersom det er vanskelig å definere ord på flere måter enn en, og som Jeblad sier, er det ingen som har opphavsrett på ord og definisjoner av dem. En «galte» er en «hanngris», det går ikke an å definere det anderledes. Sånn sett vil vår definisjon være lik en annen ordboks, uten at noen kan hevde at det er en avskrift. Ren avskrift vil jo kreve sammenligning av flere oppslagsord, hvor eksempler og formuleringer over hele linjen, må være identiske. Så, svaret her blir vel at, foreløbig, kan vi bare bruke oppslagsverk til konsultasjoner, og ikke til å skrive av. V85 11. feb 2009 kl. 22:25 (CET)

Jeg pleier å bruke oppslagsverk på følgende måte: Først skriver jeg ned min egen definisjon, slik jeg føler at er riktig. Så slår jeg opp i en ordbok og korrigerer hvis det er nødvendig, og i den grad det er mulig ved å bruke mine egne ord. Eksempler finner jeg alltid på selv. Når det gjelder oversettelser, tar jeg meg den frihet å skrive rett av ordbøkene. Husglede 18. feb 2009 kl. 15:43 (CET)

Jeg har rotet litt rundt på Wikikilden i det siste, og har kommet over noen databaser med gamle ordbøker, tilgjengelige på Internett, og som er falt i det fri. Det hadde jo vært interessant å se om det gikk an å bruke dem til å booste innholdet her på Wiktionary. En ulempe er dog at norsk rettskriving har endret sett nokså mye i løpet av de siste 100 årene, så de bøkene som er falt i det fri, er ofte på «dansk-norsk», heller enn norsk. Dette er jo ikke noe problem, vi bare laster opp, og med tid og stunder vil jo slike ting bli rettet på av brukerne. (Akkurat som andre anomalier rettes opp av brukerne.)

Ta en titt, f.eks. på disse (alle fra samme database, sortert etter utgivelsesår):

• Svensk-norsk haand-ordbog (1841)
• Ordbog over det norske folkesprog (1850)
• Norsk-lappisk ordbog 1852
• Ordbog over det gamle norske sprog (1867) (tittelen virker nesten ironisk)
• Dansk-norsk-tydsk haand-ordbog (1870)
• Dansk-norsk-engelsk ordbog (1880)
• Norsk ordbok 1895
• A dictionary of the English and Dano-Norwegian languages. (1902)
• Gamalnorsk ordbok: med Nynorsk tyding (1909)
• Nynorsk ordbok rettskriving og literaturlesnad (1912)

Det ideelle ville nok vært om vi fant en database å laste opp, men foreløbig har jeg enda ikke vært borte i noe slikt. Uansett må det nok litt «human intervention» til: Selv om vi automatisk kan formattere scans til rentekst, så vil disse ofte inneholde feil, som vi må korrekturelese, men uansett vil dette gå raskere enn å måtte komme på alle definisjonene selv. Videre må så alle oppslagsordene «tas fra hverandre», altså alle ord som er oppført på samme side må få hver sin oppføring her hos oss. V85 25. apr 2009 kl. 18:41 (CEST)

Transferleksikon

Er det noen som har noen tanker om hvordan det kan lages et oppsett som på en enkel og oversiktlig måte definerer overgangen mellom nynorsk og bokmål? Det må også være mulig å operere med andre språk, og det må være mulig å angi om ordparet er kvalitetssikret. Bakgrunnen er en diskusjon om vi kan lage underlagsmateriale for oversettelsesmotoren Apertium. Jeblad 6. feb 2009 kl. 23:49 (CET)

Hva mener du med «definerer overgangen mellom nynorsk og bokmål»? Definisjon av hvilke ord som er tillatt på hvilke målformer? Oversettelse til andre språk kan nok være litt enklere enn til akkurat nynorsk, siden dette gjerne angis ved {{overs}}-maler i eget avsnitt, og det dermed muligens kan overføres til gjenbrukbare data (ikke at jeg kan så mye om det, men det virker sånn for meg). Problemet er at Wiktionary (på norsk) ikke har god dekning på noen språk. Mewasul 7. feb 2009 kl. 07:52 (CET)

Eg er ikkje heilt sikker på kva du er ute etter? Vil du ekstrahera apertium-data frå Wiktionary? Eller vil du ha folk til å legge inn data i eit apertium-snitt? Kven er "vi"? Ninni 9. feb 2009 kl. 11:42 (CET)

«Vi» er Wikimedia Norge, og det er så smått begynt på en prosjektbeskrivelse. Se også Maskinoversettelse mellom de nordiske språkene. Jeblad 14. feb 2009 kl. 01:38 (CET)

I utgangspunktet var et prosjekt rundt Apertium tenkt som en løsning for å støtte oversettelse mellom Wikipedia for de nodiske språkene, men vi trenger noen ekstra datasett som per i dag ikke finnes åpent tilgjengelig. Spørsmålet er dermed om vi klarer å gjøre noen endringer slik at vi kan hente disse dataene ut av Wikitionary eller andre tilsvarende løsninger. Såvidt jeg kan se så er noe av det sentrale klassifisering (verb, adjektiver, osv), steaming (-en, -ene, -er) og ordpar (ikke ↔ ikkje). Problemet med å lage et transferleksikon er en avart av iw-lenkingen til andre språk. Dette er slikt som hører hjemme på dette prosjektet, det er mest snakk om å gi det en form slik at det passer inn i rammene og slik at det lar seg gjenkjenne og oversette til strukturene Apertium bruker. det er altså ikke snakk om å bruke den skrudde syntaksen til Apertium i dette prosjektet, men å lage noe som kan oversettes til Apertiums XML-format. Jeg prøver å lese meg opp på formatet og hvordan dette kan innpasses; det er ikke bare snakk om å få til en eller annen form for representasjon, men en representasjon som er forståelig. Jeblad 14. feb 2009 kl. 11:45 (CET)

Her er noe tenking. Det er vel ikke så leselig, men poenget er at endringene for å få inn de nødvendige tilleggene er relativt moderate. Det er nok en god del ekstra metoder som må legges til på utsiden av Mediawiki for å få dette til å fungere.

Foreslår at oppføringer under overskriften Språk:Ordklasse:Andre former formateres med maler {{nynorsk}} (eksempel finnes i en diff for ikke, eksemplet er fjernet dra oppføringen), {{bokmål}}, {{riksmål}} og så videre. Det ville vært en fordel å bruke språkkoder, men riksmål mangler en slik. Det samme gjelder vel høgnorsk. Vi kan også bruke noe ala {{no-nynorsk}}, {{no-bokmål}}, {{no-riksmål}}. Et alternativ til å bruke maler er å bruke en parserfunksjon eller et magick word, poenget er å ha noe entydig som kan gjenkjennes. Slik lenking er enveis, den blir først toveis ved sammenfall på den andre oppføringen. Dette vil beskrive et transferleksikon (bilingual dictionary) mellom målfører. Dette er det mest sentrale problemet.

Legg merke til at om Språk bare benevner «Norsk» så gjelder oppføringen alle målfører på norsk, se for eksempel oppføringen person..

Det kan se ut som om Språk:Ordklasse på ett språk kan antas å tilsvare samme Språk:Ordklasse på et annet. Der disse ikke stemmer overens foreslår jeg at ordets oppføring under overskriften «Ordklasse» settes i en mal som lenker til riktig ordklasse på de andre språkprosjektene. En slik lenking vil duplisere iw-lenkingen, men vil gi større granularitet. Muligens kan det være en idé å bruke et javascript slik at en kun angir ordklasse og så lages en full url utfra iw-lenkingen, dette gir mindre vedlikehold. Det må vurderes hvordan lokale omtaler av andre språk skal håndteres, om de skal vurderes som sekundære eller om en kan bruke disse som alternativer til iw-lenkingen. Slik lenking er enveis, den blir først toveis ved sammenfall på det eksterne språket. Dette vil beskrive et transferleksikon (bilingual dictionary) mellom språk.

Legg merke til at i dette tilfellet impliserer ikke en manglende oppføring noe kunnskap om andre språk.

Ordklasser i seg selv gir koblinger mot Apertium, jeg har en følelse av at dette kan løses med noen form for smarte maler som legges på samme navn, alternativt i Mediawiki-rommet, eventuelt at dette kan embeddes i de ordinære malene. Dette løser mye av problemet knyttet til å oversette ordklasser. Det gjenstår da et problem med å lage noe for å beskrive bøyningsformer når disse ikke er regelbundne. Det kan se ut som om dette kan legges til som en enkelt parser function, men jeg er noe usikker, den må da kunne lage en presentasjon. En form kan være noe ala {{inflict:kirke|-e|-en|-ene}} som krever en totrinns omskriving for å først gjøre steaming og så utvikle med de andre formene, men dette løser ikke alle aktuelle omskrivingsregler. Dette går til ordboka (monolingual dictionary) i Apertium. Jeblad 14. feb 2009 kl. 13:29 (CET)

Dersom Wiktionary kan hjelpe, uten at det blir for vanskelig, er i alle fall jeg gjerne med på det, og om dette kan gjøre Wiktionary bedre (ved at vi jobber med oppføringene), er det enda bedre.

Bruk av maler for andre former (á la {{nynorsk}}) virker greit.

Vi bruker som regel «Norsk» som overskrift når den gjelder både nynorsk og bokmål, men denne omfatter ikke alltid riksmål og høgnorsk, fordi vi ikke har jobbet så mye med å få med disse målformene (i ordboka) enda. Jeg vet ikke om det er noe problem?

«Det kan se ut som om Språk:Ordklasse på ett språk kan antas å tilsvare samme Språk:Ordklasse på et annet. Der disse ikke stemmer overens foreslår jeg at ordets oppføring under overskriften «Ordklasse» settes i en mal som lenker til riktig ordklasse på de andre språkprosjektene.» forsto jeg ikke helt. Hva vil det si for hvordan oppføringene blir satt opp?

Oppføringer er i dag i stor grad sortert etter ordklasser, enten ved overskriftsmaler, {{infl}} (som egentlig overtar for det førstnevnte) eller enkel kategorisering (gjelder bøyningsformer av ord). Bøyningen ser jeg imidlertid ikke helt løsningen på. Mewasul 14. feb 2009 kl. 14:46 (CET)

Ikkje lett å seie kva som er mogleg utan å vite meir om kva du er ute etter. Tyder ordpar to ubøyd stammer på kvar si målform? Slik som raud/rød? Eller treng du parring av bøyde former? Slik som kortere/kortare? Her er litt pseudokode som kanskje gjer litt av jobben:

Konverter fra kilde til mål der kilde er eit bokmålsord og mål eit nynorskord:

Om kilde.språk == norsk returner mål = kilde.

Om kilde.språk == norsk(bokmål) så

Om ordet har Andre former (eller andre skrivemåter etc) så

Om form.språk != Norsk(bokmål) returner mål = form

Om ordet har Synonym så

Om synonym.språk != Norsk(bokmål) returner mål = synonym.

Og så må du ta høyde for at nokre ord har språk==norsk(riksmål) og norsk(unormert)

Dette vil ikkje produsere særleg godt bokmål, men det vil kanskje være korrekt. Dei største problema er at Wiktionary førebels er temmeleg slunken og at vi ikkje skriv særleg formalisert. Vi har ein stilmanual, men vi fylgjer han ikkje. Ninni 14. feb 2009 kl. 15:34 (CET)

Jeg skal prøve å svare på noe av det her:

• Det er viktig med et språkpolitisk nøytralt utgangspunkt. Det betyr at løsninger må fungere på flere språk og målfører, men det betyr ikke at noen pålegges å skrive høgnorsk eller riksmål – men at det skal være mulig om noen ønsker det.
• For at vi skal få til det her trenger vi litt større ordbøker, men vi må starte et sted og den livlige diskusjonen rundt bokmål og nynorsk burde kunne gi muligheter. Nynorsk er «kultur» og lettere å selge til politikere enn ordbøker for bokmål, men vil de ha nynorsk så må de samtidig godta å sponse en bokmålsordbok. Kanskje klarer vi å selge noe slikt til Nordisk Råd som et prosjekt for nordiske språk?
• Det om ordklasser går på at ord kan være like, slik at iw-lenker peker til samme ord, men at det er forskjellige ordklasser som er det som faktisk er likt og som er det som må identifiseres. Burde vel ha et godt eksempel på dette, men jeg kommer ikke på noe… Skifte fra intetkjønn i bokmål til hokjønn i nynorsk kanskje…
• Ordpar er ubøyde grunnformer på to målfører eller språk. Systemet er bygd opp rundt regelsett som brukes for å generere nokså omfattende kode. Sentralt i dette er ordbøker (oppføringer i et prosjekt) og transferleksikon (lenking mellom oppføringer i prosjekter), og om vi kan klare å reformulere en noenlunde leselig wikikode til den uleselige xmlkoden som så blir til den kjørbare koden.
• Det kan se ut som om mye kan løses med noen ganske enkle maler som bruker egne parser functions og tag functions. Normalt vil ikke disse gi noe synlig ekstra, men vil produsere kode når de brukes på egne spesialsider. Denne formen for kode samles da sammen til xmlfilene som brukes i Apertium. Tenk på det som <includeonly> som bare fungerer på spesialsider.

WMNO ønsker å få noen samarbeidspartnere på banen, men det helt klart viktigste er å få nettsamfunnet med på noe slikt. Uten nettsamfunnet som aktiv aktør blir noe slikt umulig å få til. Når det er sagt så vet vi ikke hva som er mulig for øyeblikket, bare at det virker som om det er mulig. Jeblad 14. feb 2009 kl. 19:44 (CET)

Vi har ord med ulik tyding i ulike ordklassar, slik som ein tanke/å tanke, ei matte/å matte, ei røre/å røre. Slike kan du skilje frå kvarandre ved å spesifisera ordklassa. Men vi har òg ord i same klasse med ulike tydingar og ulik bøying og potensielt ulik omsetjing: ein fyr/eit fyr, eit råd/ei råd, ei båre(bylgje)/ei båre(ambulansemøbel) slike har vi ikkje nokon grei måte å skilje frå kvarandre. Ninni 14. feb 2009 kl. 20:15 (CET)

Knurrr… Muligens kan vi lage noen slags defaultregler som vi så kan gjøre unntak på. Jeg vil tro at unntakene blir få i forhold til hovedregelen. Kan ellers nevne at styret i WMNO har valgt å gå videre med prosjektet og at det har kommet kommentarer fra WMF om at det er interessant. Antakelig bør vi forme en prosjektgruppe for å sikre videre fremdrift om noen faller fra, det kunne skje om jeg snubla på en issvull. ;) Jeblad 14. feb 2009 kl. 20:29 (CET)

Ord på ulike språk - Ordnet og linket etter meningslikhet eller bokstavlikhet?

Jeg oppdaget nylig noe på wiktionary som skuffet meg i så stor grad at jeg vurderte å forlate Wiktionary for godt. Og det gjelder oversettelse av ord. Det begynte med at jeg på no.wiktionary slo opp på ordet "ja" for å finne ut hva det var på andre språk. Jeg klikket videre på de ulike språkene i menyboksen, men det var vanskelig å bli klok på de korte stikkordene, som f.eks finsk: "Ja. 1. Og." I menyboksen fant jeg overskriften "oversettelser", men ble da linket til ordet oversettelser. Helt til venstre på siden fant jeg en liste over andre språk. Jeg klikket på Polsk, men istedenfor å bli linket til den polske oversettelsen av det norske "ja", ble jeg linket til det polske ordet "ja", som betyr noe helt annet. Jeg gikk så inn på en.wiktionary og slo opp ordet "yes", men det var så mangelfullt at jeg bestemte meg for å forsøke et annet ord, "dog". Når jeg så i menyboksen klikket på Danish, kom ordet "dog" i betydning though.

Jeg hadde håpet at Wiktionary skulle være bygd opp slik: På norske Wiktionary går man inn på f.eks ordet "ja", får vite definisjon og uttale. Man kan videre klikke på ulike språk, f.eks engelsk, hvor man linkes til ordet "yes" på engelske Wiktionary hvor man kan høre hvordan det uttales. Men slik det er i dag, i hvert fall på den engelske wiktionary, er ikke wiktonary et sted for oversettelse av ord, men ords tilfeldige stavelseslikhet. Jeg kan ikke tro at mange kan ha interesse av noe slikt. Når skulle man få bruk for det? Hadde det ikke vært bedre om ordene, slik det er på Wikipedia, er linket utfra meningslikhet, ikke stavelseslikhet? Husglede 9. feb 2009 kl. 13:17 (CET)

Hm, jeg vet ikke om du har forstått dagens ordning korrekt: det som ligger under underoverskriften «oversettelser» er oversettelser av det norske ordet på andre språk. F.eks. vil det i artikkelen ja lenkes til no.wiktionarys oppføring yes, hvor du da med tiden skal kunne høre hvordan yes uttales +++. Interwiki-lenkene nederst til venstre lenker derimot til oppføring under sammen navn på andre språk. Altså dekkes begge deler. --EivindJ 9. feb 2009 kl. 13:26 (CET)

Uten å ta helt side med noen, siden jeg synes det er viktig med innspill som kan gjøre oss bedre: Oversettelser oppgir faktisk hva ordet oversettes som på andre språk. I den blå boksen, helt til høyre står det «vis»; trykker du her får du opp oversettelser. V85 9. feb 2009 kl. 15:50 (CET)

Har dere noen eksempler fra norske og engelske wiktionary hvor dette med oversettelser fungerer slik dere beskriver? Jeg har kanskje bare vært uheldig med de sidene jeg var på. Synes dere at ordet "dog" på engelske wiktionary og "ja" på norske wiktionary er hensiktsmessig ordnet? Når man klikker på "finsk" i menyboksen kommer "ja. 1. og" opp, noe jeg ikke klarer å se nytten av. Og hadde det ikke vært fint med et system der den norske wiktionary dro nytte av det som skrives på utenlandske wiktionary, slik at vi ikke må gjøre hele arbeidet på nytt på vår side? Husglede 10. feb 2009 kl. 01:29 (CET)

Det du gjør er at du trykker på «Finsk» i innholdsfortegnelsen, slik at du kommer til ja#Finsk. Det er for så vidt korrekt, siden det er en finsk konjunksjon, ja, med samme betydning som det norske ordet og. For å se oversettelser av det norske bekreftelsesordet ja, gå til underoverskriften «Oversettelser» (ja#Oversettelser) og trykk på «vis» til høyre ... da skal du eksempelvis i oppføringen ja få opp tre oversettelser: engelsk, tysk og spansk. Ved å trykke på disse oversettelsene vil du komme til oppføringer om de respektive ordene som alle betyr ja. Oppføringen «dog» er et dårlig eksempel, for der er det ikke oppgitt noen oversettelser ennå. Det er i hvert fall viktig at du forstår at innholdsfortegnelsen, altså den grå boksen, ikke viser til oversettelser, men kun innhold på siden. Oppføringssiden dog skal jo forklare ordets betydning på alle språk ordet ev. finnes. --EivindJ 10. feb 2009 kl. 07:32 (CET)

Hvordan skal en amerikaner eller spanjol på besøk i Norge, med internett på mobilen, få nytte av den norske wiktionary? Eller har aldri målet vært å bli en side som fremmedspråklige kan slå opp på? Er det slik at no.wiktionary skal være for norsktalende? Og slik at om en nordmann ønsker å slå opp på et finsk eller spansk ord, så må han vente til en nordmann legger inn dette ordet på no.wiktionary? Jeg skulle ønske at jeg, når jeg var i spania, kunne gå inn på spanske wiktionary, skrive inn det spanske ordet jeg ikke forstod, og deretter klikke på "english" eller "norsk", og så få vite hva ordet betyr. Og om jeg var en spanjol, skulle jeg ønsket at norske wiktionary var slik også. Hvis alt arbeidet vi legger inn på no.wiktionary bare er for nordmenn, så ser jeg ikke nytten i å legge inn verken uttale eller definisjon av et norsk ord. Uttalen kjenner vi jo alle fra før, og definisjonen finner man i bokmålsordboka, skrevet av fagfolk. Og å legge det inn på en.wiktionary, blir litt vel upraktisk for utlendinger i norge. Husglede 10. feb 2009 kl. 10:11 (CET)

For å snu litt på det: Kvar ville du plassert den finske konjunksjonen 'ja'? Ninni 10. feb 2009 kl. 11:50 (CET)

Den ville man funnet tre steder: 1. Under det norske ordet "Og" (Norsk-Finsk). 2. På den finske wiktionary. (Finsk-Finsk) 3. I tillegg kunne man hatt en egen finsk-del under den norske wiktionary (Finsk-Norsk), slik det f.eks er på [3]. Når man ønsket å slå opp på et finsk ord, gikk man inn på den finske delen. Det er slik brukere av ordbøker er vant til at det er, og jeg tror at det er en god ordning som det ikke er noen grunn til å rokke ved. Sånn som det er på wiktionary i dag, tror jeg de aller fleste vil oppfatte det som forvirrende og lite brukervennlig. Det er kanskje noe av grunnen til at no.wiktionary aldri helt har tatt av.Husglede 10. feb 2009 kl. 13:29 (CET)

Som med alle andre wiki-prosjekter trenger også Wiktionary tid. Ditt ønskebilde av Wiktionary bryter med Wiktionarys visjon, nemlig å være en altomfattende ordbok som tar for seg alle ord på alle språk. Ta gjerne en titt på engelsk Wiktionary som er langt nærmere oss når det gjelder å nå det. Den norske Wiktionarys visjon blir derfor å lage en altomfattende ordbok for alle ord på alle språk, på norsk. Med andre ord skal Wiktionary bli noe langt mer enn bare en norsk-ordbok eller ordbok for utlendinger! Den skal bli alt på én gang! ;) --EivindJ 10. feb 2009 kl. 13:40 (CET)

Wikimedias visjon er en verden hvor hvert enkelt menneske på kloden blir gitt fri adgang til summen av all menneskelig kunnskap. Men slik Wiktionary er bygd opp i dag, vil ingen andre enn nordmenn få glede av den kunnskapen vi samler på den norske Wiktionary. Den har som mål å bli en altomfattende ordbok - for nordmenn. Jeg derimot, ønsker at den skal være en altomfattende ordbok - ikke bare for nordmenn, men for alle mennesker på hele jorda. Og det mener jeg at er mulig om de ulike språks ord linkes via meningslikhet isteden for via bokstavlikhet slik det er i dag. Jeg mener at dette ikke bare vil øke utlendingers interesse for den norske Wiktionary, men at det også vil øke nordmenns interesse for denne siden.

Er kampen min fånyttes? Er det allerede internasjonalt bestemt at slik skal det være? Husglede 11. feb 2009 kl. 08:05 (CET)

Det er teknisk umulig å bruke interwiki-lenkene til oversettelser, siden interwiki-lenkene er en-til-en, mens oversettelser ikke er det – se bare på tre, for eksempel: skulle engelsk interwiki være en:tree, en:wood en:three, en:tread eller en:thread? Man kunne dele ordene opp etter betydning, slik at hver betydning av ordet fikk sin egen artikkel, men det ville både bli mindre brukervennlig og umulig å holde vedlike: Hver gang det for et gitt ord kom et nytt språk til, og dette språket skilte mellom to betydninger som vi ikke før hadde skilt mellom, måtte Wiktionary på alle andre språk også skille på tilsvarende vis. Det går bare ikke. For å representere oversettelser, må man ha mange-til-mange, noe interwiki-lenkene bare ikke er. — the Sidhekin (d) 11. feb 2009 kl. 09:00 (CET)

Ingenting er vel internasjonalt bestemt, men visjonen din er per nå ikke gjennomførbar (blant annet pga. hva Sidhekin helt korrekt forklarer). I det store og det hele vil vi nok arbeide mot et lignende produkt som det en.wiktionary har, men vi er selvfølgelig ikke på noen måte slavisk bundet til deres gjøremåte. Allerede idag gjør vel vi det på flere forskjellige måter. Legg forresten merke til at ev. norsk oppføring alltid skal stå først i en oppføring, så selv om den norske Wiktionary én dag skulle komme til å inneholde alle ord på alle språk, vil fortsatt norsk være lett tilgjengelig. --EivindJ 11. feb 2009 kl. 09:06 (CET)

Hvis jeg forstår deg rett, Husglede, finnes allerede de linkene du etterspør. De er ikke i lista til venstre på skjermen, men derimot under overskriften oversettelser. Hvis du for eksempel ser på ordet ja, så er det listet opp oversettelser til fem språk, for eksempel "spansk: sí (es)". Trykker du på linken sí, kommer du til sí på den norske wiktionaryen; trykker du på linken i parentes, kommer du til sí på den spanske wiktionarien. Taral 11. feb 2009 kl. 15:47 (CET)

Det ser bra ut. Og jeg skjønner nå at automatisk linking mot andre språk utfra meningsinnhold ikke er mulig. Da har jeg bare et par siste ønsker: At det ved siden av ordet "oversettelser" står "Translations", slik at også de som ikke behersker norsk kan ha glede av siden vår. Og at man slipper å klikke på "vis" før oversettelsene kommer frem. Jo færre klikk, jo bedre. Man sparer både tid og det vil være lettere for nye brukere å finne frem. Husglede 11. feb 2009 kl. 17:33 (CET)

Det hadde vore fint å slippe rullegardina når det berre står nokre få ord der. Det er fyrst med femti eller hundre omsetjingar at det er naudsynt å skjule dei. Ninni 11. feb 2009 kl. 17:57 (CET)

Enig i at det ikke er nødvendig å ha kollapsfunksjonen for bare et par oversettelser; ellers tror jeg at vi godt kan bli flinkere til å legge inn oversettelser, slik som artikkelen ja viser.

Ellers er jeg forsåvidt enig i det Husglede sier: Det kunne vært en idé med en Wiktionary delt opp i forskjellige underdeler. Det vil si at hvis jeg arbeider med en tekst på fransk, så har jeg muligheten til å slå opp ordet i den franske delen av no:wikt, og jeg slipper å finne alle andre språk. For noen språk, slik som thai, khmer, laotisk, armensk, koreansk etc. som har sitt eget skriftsystem, som ikke brukes av andre språk, er det ikke noe problem: เสือ eksistere bare som ord på thai, selv om laotisk har ordet ເສືອ som uttales likt og betyr akkurat det samme. En løsning vil være å se på hvordan nn:WP håndterer artikler på høgnorsk: nn:w:Kategori:Høgnorske flokkar. Man kan da forestille seg en løsning hvor vi bruker språkenes navn, eller en ISO-kode som et prefiks for hvert enkelt språk, slik at : da/dog gir ordets betydning på dansk (som er den samme som no/dog), mens en/dog gir betydningen hund. Det burde da også lages en funksjon som gjorde det mulig å bare søke i den underdelen man var interessert i: F.eks. dersom man er interessert i spansk kan man da søke på den spanske delen etter «marron» (uten aksent) og gjennom en #R bli ført til marrón, uten å måtte finne ut at fransk har et ord «marron» som betyr det samme, først. Tilsvarende i den franske delen, vil et søk på «elephant» gi «éléphant», eller «elever» som gir «élever» uten at man først er innom henholdsvis engelsk «elephant» og norsk «elever». V85 11. feb 2009 kl. 20:45 (CET)

Den eneste Wiktionaryen jeg har vært borti som skiller språk ved like ord er latin, se f.eks. la:Friday. Du skisserer en litt annen løsning, men konseptet med å lage ulike sider er noe av det samme. Jeg vet ikke helt om det er god løsning eller bare tungvindt (eller en mellomting). Mewasul 12. feb 2009 kl. 17:07 (CET)

En mulig løsning kunne være at hele seksjonen for et bestemt språk var en klapp-inn/klapp-ut-variant, hvor f. eks kun språkets navn og norsk oversettelse vises når den er sammenklappet. Da ville man når man åpner en side få opp noe lignende det eksempelet fra latin-wiktionary, og at man deretter klapper ut det språket man er interessert i. Wikijens 25. mar 2009 kl. 14:48 (CET)

Overskriftsnivå for uttale

Kopiert inn fra Brukerdiskusjon:Husglede:

Heisann, jeg ser at du legger inn uttalen på ===-nivå, etter ordklasse som er på samme nivå. Er det noen spesiell grunn til at du gjør dette? De to modellene jeg har vært borti før er nemlig litt annerledes; enten har uttalen blitt plassert før ordklassen (samme nivå som du har, forøvrig slik de gjør det på en-wikt) eller så har den blitt plassert etter ordklassen, på H4-nivå. Det gjør det litt forvirrende for videre redigering av oppføringene (iallefall for meg). Mewasul 17. feb 2009 kl. 10:39 (CET)

Jeg har vært litt usikker på hvor jeg skal legge uttale. Under Wiktionary:Stilmanual står det følgende: "Uttale-headeren kan være L3 hvis den gjelder hele oppføringen og L4 hvis den er spesifikk for ordklassen.", og som du kan se har de her plassert uttale der jeg plasserer det. Når jeg valgte å legge det på tredje nivå, så skyldtes det at jeg har sett at det er en del ord som har flere ordklasser, det er bl.a flere ord som både er substantiv og verb, og det er vanlig at et ord er både pronomen og adverb. Men uttalen er jo den samme uansett ordets betydning, i hvert fall når det gjelder alle de ordene jeg har lagt inn. Så da ville det bli galt å legge det på nivå under en ordklasse, siden det da vil se ut som om uttalen bare gjelder ordet i den betydningen. Ideelt skulle jeg ønske å legge uttalen helt først, slik det er i de fleste papir-ordbøker. Men da burde jeg vel få opinionen med meg først, slik at vi kan legge inn dette oppsettet under stilmanualen. Men noen steder har jeg helt opplagt lagt "Oversettelse" på feil sted, og det gjelder de ordene som allerede er oppført før jeg legger inn lydfilene mine, og hvor jeg har splittet opp den opprinnelige rekkefølgen, slik at det ser ut som om "oversettelser" har en masse under-overskrifter. Hvis du ønsker, kan du bare gjøre om det når du finner det. Jeg skal forsøke å rette opp det jeg finner selv også. Kanskje vi skal ta det opp på tinget? Du står fritt til å kopiere det jeg her har skrevet over til tinget. Inntil jeg får beskjed om annet, vil jeg heretter legge uttale helt først, på ===-nivå, før ordklasse. Husglede 17. feb 2009 kl. 11:03 (CET)

Spørsmålet er altså: Hva skal overskriftsnivået være? For meg er det litt det samme om det kommer før eller etter ordklassen, men jeg liker at det er på L4-nivå om det kommer etter, så det er klart at det er en underting av ordklassen/ordet, istedet for at alt som kommer etterpå (overskrifter, grammatikk, etc.) ser ut som om det er en del av uttalen, og ikke ordet (som er definert lenger før). Mewasul 17. feb 2009 kl. 11:11 (CET)

Jeg tror dette er en del av et større problem som må løses, nemlig hvordan vi helhetlig skal sette opp oppføringer. Flere har ytret ønske om at definisjonene skal komme veldig tidlig i oppføringen, og da må mer flyttes nedover på siden. Jeg tror vi trenger et helhetlig forslag på hvordan ting skal settes opp ... EivindJ 18. feb 2009 kl. 08:24 (CET)

Språk og ordklasse på L2 og L3. Alt annet på L4. Rekkefølge: Språk, ordklasse, oppslagslinje, definisjon. Enkelt, konsistent, lettforståelig. Bersven 19. feb 2009 kl. 13:18 (CET)

Bortsett fra i de tilfeller hvor ordet hører til flere ordklasser. Da bør uttalen være på L3. Husglede 20. feb 2009 kl. 21:03 (CET)

Jo, da også. Legg dataene inn på L4 i den første ordklassen, og skriv eventuelt "se over" i de neste. Slik unngår vi å skyve forklaringene nedover. Bersven 23. feb 2009 kl. 17:55 (CET)

Er det vedtatt da? Husglede 23. feb 2009 kl. 20:33 (CET)

Nei, det er et helhetlig forslag :) Bersven 26. feb 2009 kl. 16:11 (CET)

Oversettelser som ikke finnes

På spansk Wiktionary legger de av og til inn maler til oversettelser på ulike språk i skjult tekst, selv om oversettelsen ikke finnes. Det blir seende sånn ut i kildekode/redigeringsmodus:

<!--*{{ar}}: {{trad|ar|}}-->

Min tanke var at vi kunne ha noe tilsvarende på no-wikt, en «mal» (egentlig flere) lagt inn under maler under redigeringsvinduet, slik at man limer inn mye tekst ved å trykke på denne. Man kan ha flere vanlige språk ferdig lagt inn, f.eks. en, fr, de, es, eventuelt også sv, da. Det er lettere for etablerte brukere, som kjenner systemet, å lime det inn sånn i stedet for å skrive inn all teksten hver gang, i tillegg til at det er lett for andre å fylle inn en enkelt oversettelse.

Vi trenger heller ikke ha det i skjult tekst, selv om de har det på es-wikt; de har det i skjult tekst fordi språkmalene (som {{ar}}) gir en kategori som tilsier at det finnes en oversettelse. Vi har ikke slike kategorier, så for oss teller ikke det. Kanskje det hadde vært mer nyttig om ingen tekst oppgitt i andre parameter i {{overs}} tilsa at det kom en tekst oversettelse ønskes med tilsvarende kategori (ord som ønskes oversettelse til på ...).

Det kan altså bli seende sånn ut:

====Oversettelser====
 {{topp}}
 <!--* {{overs|en|}}-->
 <!--* {{overs|fr|}}-->
 {{midt}}
 <!--* {{overs|es|}}-->
 <!--* {{overs|de|}}-->
 {{bunn}}

Eller noe sånt som dette:

====Oversettelser====
 {{topp}}
 * {{overs|en|}}
 * {{overs|fr|}}
 {{midt}}
 * {{overs|es|}}
 * {{overs|de|}}
 {{bunn}}

Vi kan også skrive hvor de ulike tingene skal skrives inn hen:

====Oversettelser====
 {{topp|<!-- Skriv inn hvilken definisjon oversettelsene gjelder her -->}}
 * {{overs|en|<!-- Skriv inn oversettelse her -->}}
 * {{overs|fr|<!-- Skriv inn oversettelse her -->}}
 {{midt}}
 * {{overs|es|<!-- Skriv inn oversettelse her -->}}
 * {{overs|de|<!-- Skriv inn oversettelse her -->}}
 {{bunn}}

Hva tror dere? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Mewasul (diskusjon · bidrag) 21. feb 2009 kl. 10:20

Skillestrek

Jeg skulle gjerne visst, skal vi ha skillestrek (----) mellom språkoppføringene, eller ikke. Engelsk Wiktionary har alltid det, men jeg ser ikke helt vitsen (masse horisontallinjer bare). Vi har litt av alt ... Hva synes dere? EivindJ 21. feb 2009 kl. 14:04 (CET)

Jeg synes større mellomrom fungerer bedre enn skillelinje, men der oppføringene er fine og ryddige, har det i grunn ikke så mye å si, det ser fint ut uansett. Mewasul 21. feb 2009 kl. 14:11 (CET)

Jeg ser ikke poenget med en slik skillelinje, og fjerner den, hvis den er i en artikkel jeg redigerer. Overskriftene gir en skillelinje, så hvis det skal legges inn enda flere, blir det bare en kjempemasse streker, og det tror jeg ikke vi er tjent med (det ser rotete ut). Vi trenger ikke starte noen heksejakt på streker, men der vi ser dem, fjerner vi dem. V85 21. feb 2009 kl. 17:34 (CET)

Ja, det viktigste er at vi kommer frem til hva vi skal gjøre fremover .. Jeg er enig i at de er unødvendige, og ser ikke hensikten. EivindJ 21. feb 2009 kl. 17:41 (CET)

Administrator med 13 bidrag

pluss en administrativ handling. Jeg fikk sysop'rettigheter her uten å ha bedt om det, etter at jeg tilfeldigvis var innom på et tidspunkt hvor aktivitetet var lav, og jeg rapporterte noe spam som hadde overlevd en stund. Nå ser det imidlertid ut som om det er jevn aktivitet og brukere som er innom regelmessig, da er det vel neppe lenger noe poeng med "nødsysop'er"? Om det ikke skulle være et stort ekstra administratorbehov her som jeg ikke har fått øye på til nå, kommer jeg til å be jeg om desysop og overlate dette prosjektet til dere som faktisk skjønner hva som foregår her ;). Finn Rindahl 22. feb 2009 kl. 21:35 (CET)

For min del er du mer enn velkommen til å beholde statusen, men jeg forstår jo at vi ikke lenger har behov for administratorer som ikke ønsker å være aktive her. Desysop kan du be om på m:Steward_requests/Permissions#Removal of access. EivindJ 22. feb 2009 kl. 22:49 (CET)

Gjort, ingen vits i rettigheter som ikke blir brukt ;) Finn Rindahl 22. feb 2009 kl. 23:57 (CET)

Jeg vet ikke om noen skjønner hva som foregår her :) Det skjer noe nytt i ett sett! (Det var ment som ros) Bersven 23. feb 2009 kl. 17:59 (CET)

Bare for å følge opp: Vi har en byråkrat Bruker:Wolfram og en administrator Bruker:Arj som ikke lengre er aktive. Wolframs eneste bidrag er å gjøre bruker- og brukerdiskusjonssiden sin om til en omdirigering til bruker- og brukerdiskusjonssiden til Bruker:Kph, som foreløbig ikke har noen bidrag på Wiktionary. Arj, på den andre siden skriver på brukersiden sin at han ikke lengre er aktiv på Wiktionary. Burde disse bes om å resignere også? V85 12. apr 2009 kl. 17:52 (CEST)

Navnet i interwikiseksjonen.

Hvis det er slik at vi er enige om at dette er en felles bokmåls- og nynorskwiktionary, så bør vi vel kanskje prøve å rette opp teksten i interwiki-seksjonen i de andre wiki-ordbøkene. De kaller oss for Norsk(bokmål). For wiktionarys vedkommende er det vel mer riktig å skrive bare Norsk eller Norsk(alle). (Jeg er klar over at dette berører en opprivende debatt på no.wikipedia, men det er ikke sikkert det trenger å angå dem i særlig grad.) Jeg har tatt det opp med sv.wiktionary og no.wikipedia og blir vist videre til [4] men jeg har ikke lyst til å foreta meg mer på egenhånd før vi er enige om det. (Har egentlig ikke tid heller) Bersven 26. feb 2009 kl. 16:31 (CET)

Jeg har foreslått «Norsk (flere)». «Norsk (alle)» blir drøyt ambisiøst, vel? — the Sidhekin (d) 26. feb 2009 kl. 17:15 (CET) Ellers tipper jeg nowp ville ønske «Norsk» velkommen, men jeg er ikke like trygg på at andre prosjekter ville like det.

Jeg synes «Norsk» blir riktig, men kanskje det er innvendinger fra andre hold/prosjekter? (Kanskje man kan spørre etter meninger på nn-wiki, for eksempel?) Mewasul 26. feb 2009 kl. 18:24 (CET)

No:WP kommer ikke til å godta en ny språkdebatt med det første, så her må vi trø varsomt. Mitt første spørsmål er: Er det mulig at en slik endring av prefiksbetydning bare vil ha betydning for Wiktionary, eller er det slik at dersom det endres til «Norsk (noe annet enn ‹bokmål›)», så vil det bli nøyaktig likt for alle andre prosjekter (Wikikilde, -bøker, -news, etc.) òg? Dersom det ikke bare blir en intern wiktionary-endring, så tror jeg det ikke er noe håp, ettersom nn:WP neppe godtar at alle no-prosjekter (inkludert no:WP) blir omtalt som «norsk», og no:WP vil ikke godta en ny debatt om prefikser, språktitler osv. Dersom en slik endring av språkprosjekttittel er intern for et prosjekt kan vi diskutere dette videre, dersom dette påvirker andre prosjekter, tror jeg vi må la det ligge.

Ellers er forsåvidt enig i det som blir sagt her: Vi anser oss selv for å være wiktionary på norsk, og sånn sett er nok «norsk» mer korrekt enn «norsk (bokmål)». Et annet spørsmål er hva som bør skje med nn:wikt. w:nn:Brukar:Harald Khan er litt aktiv der, men ellers er det lite som skjer der. Vi kan invitere ham til å bli med å bidra her, og forsøke å integrere nn:wikt inn i no:wikt, og at vi sånn sett bare har et norsk wiktionary prosjekt. (Hvorvidt det kommer til å bli et nb-nn splitt som på wikipedia, kan vi jo uansett ikke si nå, men vi kan håpe at vi vil unngå. i sted er en oppføring som forklares på både bokmål og nynorsk i fin harmoni.) Selvsagt er det opp til nn:wikt å avgjøre hva som skal skje med nn:wikt, men vi kan jo alltids fri til dem. V85 26. feb 2009 kl. 19:34 (CET)

Dersom det å endre interwikinavnet påvirker andre prosjekt enn Wiktionary, er det neppe aktuelt.

Eivind spurte for en tid tilbake om det med å ha en felles Wiktionary for nynorsk og bokmål, men det var ikke helt ønsket. Mewasul 26. feb 2009 kl. 20:04 (CET)

Kvar spurde han om det? Ninni 26. feb 2009 kl. 21:35 (CET)

Jeg er enig med Ninni i dette, jeg ser ikke at det har blitt spurt om og avslått. På nn:Wiktionary:Samfunnshuset er det bare ett emne som har blitt diskutert, nemlig nedleggelsen av nn:wikt, og inkorporeringen av nn:wikt i no:wikt, og . Slik utviklingen har vært siden wiktionary-prosjektene har utviklet seg, er de ikke lengre en-språklige ordbokprosjketer (altså forklaringer av et språks ord på det språket, men forklaring av alle språks ord på et språk), så argumentet om at vi holder nynorsk og bokmål adskilt i ordbøker ellers i samfunnet er nokså svakt. (Det samme argumentet om at no:Wiktionary bare er for norske ord kan også sees på Wiktionary:Sletting/Slettet#författare, men det er jo ganske etablert praksis nå at vi ikke bare godtar, men også ønsker ord på utenlandsk.) Jeg ser ingen grunn til at vi ikke kan fri til nn:wikt og be dem bli med oss her, og for puristene, så er det jo slik at de aller fleste ord fra nynorsk er beskrevet på nynorsk. V85 27. feb 2009 kl. 00:38 (CET)

P.S. Prosjektet som Verdlanco nevner om å integrere alle wikimedia prosjekter på nynorsk inn i nn:WP gikk ikke gjennom. V85 27. feb 2009 kl. 00:38 (CET)

Jeg mente forslaget om å legge ned nn-wikt, og dermed kun ha én wikt for norsk. Mewasul 27. feb 2009 kl. 11:57 (CET)

Nn:wikt har selvsagt lov til å eksistere, og det er jo de som må ta avgjørelsen om hvilken fremtid prosjektet skal ha. Ellers ser jeg veldig frem til at vi straks passerer 20 000 artikler!!!! V85 28. feb 2009 kl. 17:35 (CET)

krem

Oppføringen krem ble akkurat opprettet, men har ingen definisjon for bruken av ordet «krem» som positivt prefiks, som i kremplass/krembil etc. Burde denne definisjonen ligge under krem eller krem-? Jeg tør mene det finnes flere lignende ord med lignende funksjon som prefiks, så vi burde vel gå for én løsning ... EivindJ 3. mar 2009 kl. 12:23 (CET)

Grammatisk sett, er vel krem i dette tilfellet et prefiks, og derfor burde det vel oppføres som krem-. (Det er et prefiks, ettersom det kan festes til et hvilket som helst substantiv og alltid ha samme betydning: vise at noe er veldig bra.) Dette vil nok likevel stride mot de flestes språkforståelse, ettersom vi ikke er vant til å tenke på krem på denne måten. Jeg går her for a-ha faktor, og sier at vi går for oppføringen krem- som prefiks, med opphav i ordet krem. V85 3. mar 2009 kl. 21:49 (CET)

Tja, ikke helt enig. Dokpro bruker vel å skrive i sammensetninger med et par eksempler, kan vi kanskje gjøre som dem? Det er jo egentlig ikke prefikser, tror jeg, men sammenskrivning. I dette tilfellet enda en betydning: (i sammensetninger) som er bra, positivt, eks. kremplass, krembil. … eller noe slikt? Det gjelder vel både ord der betydningen er lik, eks. hoved, og der den kan avvike, eks. fri. Mewasul 3. mar 2009 kl. 21:55 (CET)

Maldokumentasjon

Oppfordring: Når man oppretter en ny mal må den dokumenteres hvis man forventer at andre skal bruke den. Når malsiden bare ser f.eks. slik ut er det vanskelig å vite hvor man skal plassere malen og hvilke argumenter man skal gi. Derfor bør alle skrive én til fem setninger om hvordan malen skal brukes – det tar ikke spesielt lang tid, og er tidsbesparende i det lange løp. Kjetil_r 4. mar 2009 kl. 10:29 (CET)

Bøyde verbformer

Eivind har laget Wiktionary:Frekvenslister/2000 vanligste franske ord, og utfordret meg til å gjøre den helt blå. (Det kommer ikke til å skje, ettersom det er en del dobbelt opp, med ord med stor og liten forbokstav.) Et spørsmål jeg har er hva jeg skal gjøre med ord som est, était og connu, som er bøyde verbformer av être og connaître. For connu, som er et perfektum partisipp, kunne jeg legge det inn som et adjektiv, men det er jo ikke helt ønskelig. Hvordan skal jeg legge dette inn? Videre er franske verb alltid oppgitt (på en og fr) med hele bøyningskjemaet. Er dette noe vi òg burde gjøre? Og videre, burde vi gjøre som dem, og ha alle verbformer som oppslagsord? Jeg har lagt merke til at bøyningsmalene også for norske verb, legger opp til at bøyde former skal bli egne oppslagsord. Helst synes jeg at slike bøyde verbformer burde legges i en egen kategori, slik som det gjøres med flertallsformer allerede.

Videre: er det mulig å sette opp en bot til å lage nye sider for slike bøyde verbformer, fra informasjonen som er oppgitt i en mal? V85 8. mar 2009 kl. 12:10 (CET)

Det er ingen tvil om at alle verbformer skal være et eget oppslagsord, for det kan være ordet har andre betydninger på andre språk (altså kan ingen ord omdirigeres, i nesten alle tilfeller). Og ja, de bør legges i egne kategorier, slik som vi allerede gjør i norsk. Se f.eks. Kategori:Perfektum partisipp i norsk og Kategori:Presens i norsk ... Jeg mener dette er en ok løsning, og ev. andre løsninger vil vel føre til at vi må revurdere hele konseptet rundt Wiktionary. EivindJ 9. mar 2009 kl. 00:28 (CET)

Er det mulig å lage et maloppsett for å automatisk kategorisere slike bøyde verb på denne måten, eller må det gjøres manuelt? V85 9. mar 2009 kl. 00:38 (CET)

Ja, det er vel mulig å lage slike maler ... og det er også mulig å få en bot til å automatisk opprette oppføringer ut ifra både oversettelses- og bøyningsmaler. Det er bare at jeg ikke helt kan boten min godt nok ennå. Vi burde Wiktionary-frelse noen botførere fra Wikipedia (: EivindJ 9. mar 2009 kl. 13:11 (CET)

Interwiki

Er det noen som vet hvorfor interwiki-lenken forsvant her? Kjetil_r 18. mar 2009 kl. 16:43 (CET)

Sidene er ikke helt identiske (hvilket brukes som grunnlag for iw, i alle fall i hovednavnerommet); engelsk wiktionarys oppføring starter med stor d (ikke liten). Mewasul 18. mar 2009 kl. 16:45 (CET)

Den engelske oppføringen har også (og gjerne enda viktigere), et utropstegn i tittelen. V85 18. mar 2009 kl. 20:41 (CET)

Sånn ... nå har jeg flyttet den engelske artikkelen, slik at den ligger på en:dra til helvete. EivindJ 19. mar 2009 kl. 00:29 (CET)

Lumske likheter

I ordboken min er det noe som heter «lumske likheter» som jeg synes er svært interessant og nyttig, og jeg lurer på om vi burde opprette ha tilsvarende seksjoner her. Dette er ord som ligner på oppslagsordet, men som har forskjellig betydning. Jeg tenker f.eks. på fransk le moral (humør) og la morale (moral, etikk) (veldig like, men forskjellig mening), men også ord som petrole (olje, petroleumsprodukt) og huile (olje, fra oliven, &c) (oversettes likt til norsk (olje), men på originalspråket betyr de forskjellige ting). V85 21. mar 2009 kl. 09:17 (CET)

Jeg vet ikke helt … men (innenfor eksisterende praksis) det går jo an å enten presisere noe i parentes (som ulike betydninger av olje), lenke til andre ord i en Se også-seksjon eller presisere noe under i en Merknader-seksjon (det siste pleier jeg å gjøre dersom jeg skal forklare bruk av ord der det ikke er logisk likt norsk, f.eks., spesielt i spansk). Mewasul 28. mar 2009 kl. 07:41 (CET)

Sortere oversettelser, der det ikke er gjort

Jeg har opprettet et par maler og én hjelpeside for å kategorisere og forklare hvordan dette kan gjøres:

• Hjelp:Hvordan sortere oversettelser
• Mal:splitt-overs
• Mal:overs-trengersortering

Jeg har også forsøkt å lage de samme malene på nynorsk (bare beholdt kategoriene):

• Mal:splitt-oms
• Mal:oms-trengsortering

Dersom noen har innspill, ideer, forslag til forbedringer eller lignende, er det selvsagt bare å komme med disse eller rette på ting selv. Vi kan sikkert hente mer fra en-wikt, blant annet, men jeg er ikke sikker på hva.

@Ninni (om du leser dette): Det hadde vært fint om du kunne se over malene for nynorsk, og, om du har lyst og anledning, omsette hjelpesiden til nynorsk og legge den på egen side (Hjelp:Korleis sortere omsetjingar?). På den måten får vi hjelpesider på to målformer (et av mine langsiktige mål på Wiktionary).

Mewasul 27. mar 2009 kl. 11:52 (CET)

Jeg endret litt på hjelpesiden, for jeg synes det er bedre om man alltid bruker {{overs-topp}} osv. i stedet for {{topp}} osv. Grunnen er at det finnes en annen mal av samme format, nemlig {{besl-topp}} osv. for beslektede ord, og etter hvert kommer vi sikkert til å få bruk for slike maler for avlede ord og for synonymer også. Altså like godt å presisere hvilken «topp» man mener med én gang.

En annen ting jeg kunne ha lyst til å endre, er at vi slutter å bruke {{overs}} og går over til {{o}}. Bakdelen er at man da må skrive språknavnet foran det oversatte ordet selv, slik: Engelsk: {{o|en|translation}} i stedet for {{overs|en|translation}}, men fordelen er at man kan ha flere oversettelser etter hverandre, og {{overs}} fungerer ikke der hvor man har «underavdelinger» av et språk. Hvis ingen protesterer, er jeg fristet til å gå løs på Hjelp:Oversettelser og endre praksisen. Kåre-Olav 31. mar 2009 kl. 21:54 (CEST)

Jeg er ikke enig, jeg synes det er mye enklere å ikke skrive inn språknavnet. Dette gjelder for brukere av språket, og i enda større grad de som ikke snakker språket; jeg legger for eksempel ikke inn norske oversettelser på svensk Wiktionary nettopp fordi de har dette systemet, mens jeg derimot godt kan finne på å gjøre det på andre språk, for eksempel dansk, fordi jeg da bare kan kopiere over et allerede eksisterende oppsett på siden og endre på språkkode og oversettelse. Engelsk er unntak fordi jeg kan språknavnene der.

Det kan vel kanskje gjøres unntak der det er underavdelinger, og skrive inn språknavnet + {{o}} akkurat de stedene (event. mal)? Jeg synes ikke man skal gjøre om hele systemet for de språkene som har underavdelinger; de tilhører minoriteten. Mewasul 31. mar 2009 kl. 22:02 (CEST)

Ja, da er vi uenige. Jeg skal selvsagt ikke forsøke å tvinge igjennom mitt syn, men jeg kan i alle fall presentere argumentene:

1. Det er forvirrende å ha to maler som egentlig gjør det samme.

2. Språkene skal sorteres alfabetisk. Dette er det vanskelig å gjøre når man bare har språkkodene foran seg på skjermen (kommer lv før eller etter hy?). Man ser derimot lett at «latvisk» kommer etter «armensk».

3. Det blir vanskeligere for uerfarne brukere å legge inn oversettelser (jf. punkt 2). Dersom språknavnene sto der, kunne de i alle fall klare å skrive inn oversettelsen, selv om de ikke skjønner hvordan malen fungerer.

4. Uten {{overs}} får man mer fleksibilitet (jf. argumentene i mitt forrige innlegg).

Når jeg tenker meg om, er egentlig punkt 2 det mest tungtveiende argumentet. Hvem kan klare å sortere la oss si 50 forskjellige språk etter språkkodene? Kåre-Olav 31. mar 2009 kl. 22:24 (CEST)

Jeg ser argumentene dine … men jeg vet ikke helt. Når det gjelder sortering, kunne det faktisk blitt gjort automatisk av botter, tror jeg (bare at vi ikke har noen som kjører aktivt). Mewasul 31. mar 2009 kl. 22:30 (CEST)

Flerspråklig eller norsk

… hva kommer først i oppføringene (i hvilken rekkefølge)? Se f.eks. da. Mewasul 5. apr 2009 kl. 21:03 (CEST)

Vi pleier si norsk alltid kommer først, og jeg tror det må bli slik også der vi har noe slikt «flerspråklig». Jeg antar lesere heller vil lese om den norske konjunksjonen enn om ISO-koden. ;-) V85 5. apr 2009 kl. 23:53 (CEST)

Tja, kanskje når det gjelder ISO-koder … (selv om jeg synes det er mer nyttig å vise den enn konjunksjonen, den finner man alle steder ;) ) men hva med andre ting, som SI-enheter, bokstaver og lignende? Jeg ser en-wikt har flersprålig (translingual) først, og jeg finner det systemet ryddigst. Jeg har ført flerspråklig under norsk hittil (iht. praksis), men synes det hadde blitt bedre å gjøre det motsatt. Mewasul 6. apr 2009 kl. 10:20 (CEST)

Selv om det virker som en grei snarvei å skrive «flerspråklig», tror jeg det er svært få sammenhenger man faktisk kan gjøre det i. Dette er fordi ord og forkortelser vil ha forskjellige grammatiske kjønn, og å da bare skrive «flerspråklig», er, i mitt syn, ikke tilfredsstillende. En mulig løsning vil da være å lage en eller annen tabellform der slik grammatisk informasjon presenteres for hvert språk. Det får jo dere som styrer med slike maler tenke ut hvordan kan gjøres. ;) Selv en oppføring som «b» er vanskelig: I nordsamisk er den den tredje bokstaven i alfabetet, ettersom «á» er den andre. Det kommer litt an på hvordan du har tenkt å lage oppføringene, men jeg ser potensielle problemer overalt med å skulle lage en generell «flerspråklig» seksjon. V85 7. apr 2009 kl. 17:38 (CEST)

Der tror jeg vi følger en-wiki; én generell oppføring (bokstav i det latinske alfabetet) og én oppføring pr. språk (når det blir aktuelt/noen vil definere dette). Der får man også med uttale etc. Flere problemer? Mewasul 7. apr 2009 kl. 18:29 (CEST)

Jeg fortsetter å være negativ: Hvorfor vil du ha en oppføring at det er en bokstav i det latinske alfabetet? De aller fleste vet at «p» er en bokstav i det latinske alfabetet; det er informasjon som, i mine øyne, er helt overflødig. Det eneste som egentlig er interessant er de enspråklige oppføringene: Hvilke lyder bokstaven (vanligvis) representerer på forskjellige språk, og muligens, hvor i alfabetet den befinner seg. V85 11. apr 2009 kl. 21:08 (CEST)

20000

For de som ikke har klart å se det i logoen; vi har passert 20 000 oppføring, ord 20 000 ble progrès, som ble valgt for å vise fremskrittet vi har gjort ved å doble antallet oppføringer siden juli, og for å vise at vi ikke bare har norske oppføringer, men også oppføringer på andre språk (her: fransk). Det er fremdeles litt til, før vi tar igjen de store: fransk, engelsk, vietnamesisk Wiktionary, men dette burde jo gjøre jobben mye lettere: det er bare å føre opp for hjertens lyst! Stor takk til alle bidragsytere. V85 7. apr 2009 kl. 21:16 (CEST)

• Gratulerer! Flott innsats (: EivindJ 8. apr 2009 kl. 10:14 (CEST)

Og da har vi passert 30 000! Brobobot er fremdeles ikke ferdig med es/pt-verb former på a. :-) V85 5. jun 2009 kl. 16:57 (CEST)

Om jeg ikke tar skammelig feil, så runder vi 100 000 når BroboBot er ferdig med verb som ender på -ar. Så kommer -ir og -er... Broboman 5. jun 2009 kl. 17:04 (CEST)

Logo

Det foregår en diskusjon på meta om å fornye Wiktionary logoen, slik at den «passer bedre» sammen med resten av Wikimedia-logoene. Tidligere foreslåtte logoer kan sees her. V85 12. apr 2009 kl. 20:45 (CEST)

Fra og med 12. mai kan nye Wiktionary logoer foreslås på meta og det vil så bli avholdt et valg i august. De kunstnerisk anlagte oppfordres til å delta! V85 5. mai 2009 kl. 23:27 (CEST)

Wiktionary-prefiks

Vi har mange sider med prefikset Wiktionary der det egentlig ikke behøves. Jeg tenker da først og fremst på prefikset Wiktionary-tillegg. Kan vi ikke bare kalle det Tillegg:? (evt. Appendiks:) Hvis vi kan enes om et navn kan vi også be om å få opprettet et eget navnerom. Det hadde også vært fint å droppe Wiktionary: fra en del kategorier, for eksempel Kategori:Wiktionary:Mangler etymologi. Kåre-Olav 15. apr 2009 kl. 15:24 (CEST)

Tja, det kan vi godt, for min del. Når det gjelder kategorier, kunne vi kanskje gjennomføre skjulte kategorier/hiddencat fra Wikipedia, så vi skiller mellom prosjektrelaterte (merknader til oppslagene) og ordbokrelaterte (relatert til ordene) kategorier. Men jeg vet ikke, er det mye vanskelig å gjennomføre? Mewasul 15. apr 2009 kl. 19:28 (CEST)

Jeg tror tillegg er et godt ord å bruke.

Kan dere forklare hva som er forskjellen på å opprette et navnerom, og å bare skrive noe inn med et kolon etter seg?

Hvilke navnerom har vi allerede, og burde vi vurdere om vi har behov for flere, når vi først er igang? V85 15. apr 2009 kl. 19:43 (CEST)

Hvis det ikke er opprettet som navnerom, blir det regnet med som et oppslagsord og havner i indeks-listene som vanlige ordboksdefinisjoner ... også gjør det at det ser ut som vi har hakket flere oppslagsord enn vi i virkeligheten har. Man kan også blant annet i oversikten over alle sider velge å bare se sider fra et visst navnerom etc. etc. Alt i alt, mye mer ryddig å opprette navnerom. Jeg vil foreslå navnerommet «Rim» også. EivindJ 15. apr 2009 kl. 23:13 (CEST)

Hva tenker du deg at vi skal ha i navnerommet «Rim»? V85 16. apr 2009 kl. 04:24 (CEST)

Det som nå ligger på Wiktionary-tillegg:Rim. EivindJ 16. apr 2009 kl. 09:00 (CEST)

En ting jeg har tenkt litt på: Skulle vi hatt spesialsider oppkalt etter de forskjellige språkene? F.eks. «Norsk»? Siden som idag heter Wiktionary-tillegg:Adjektiv i norsk ville da blitt Norsk:Adjektiv, mens Wiktionary-tillegg:Eigeform i norsk blir Norsk:Eigeform. Tilsvarende da for andre språk: Engelsk:Adjektiv, Fransk:Verb, Tysk:Kasusbøyning, Armensk:Adverb. Eller blir det kanskje litt tungvint med 6000+ navnerom?. Disse kunne da utvides, f.eks. til å vise bøyninger, f.eks. for fransk kunne vi hatt Fransk:Verb/être som lenket til en side som viste bøyningen til verbet être, slik som fr:Annexe:Conjugaison française:être gjør det (men det ville vært kortere og enklere å huske). V85 16. apr 2009 kl. 13:05 (CEST)

Ettersom vi ikke administrerer navnerom selv, tror jeg ikke det er noen god idé å masseopprette navnerom for de enkelte språkene. Vi kan vel nøye oss med Tillegg:Norsk/adjektiv e.l.? EivindJ 16. apr 2009 kl. 15:30 (CEST)

Det var kanskje en litt for god idé? :D Jeg tror det er et greit forslag det der òg, EivindJ. V85 16. apr 2009 kl. 18:20 (CEST)

Nå er alle Wiktionary-tillegg: flyttet til Tillegg:. Har dessuten opprettet nye kategorier av formen Kategori:X mangler i stedet for de gamle Kategori:Wiktionary:Mangler X (X kan være etymologi, uttale, lydfil). Disse kategoriene er skjulte. For å legge til et ord i en slik kategori, skriver man {{X mangler}} for norske ord og {{X mangler|språk=<språkkode eller språknavn>}} for andre språk. Se for eksempel Kategori:Etymologi mangler. Kåre-Olav 16. apr 2009 kl. 18:06 (CEST)

Burde vi kanskje klarere hva de forskjellige navnerommene skal brukes til? Wiktionary: for prosjektrelaterte ting, Tillegg:, antar jeg er for grammatikk og andre forklaringer, Hjelp: er for ? osv. V85 16. apr 2009 kl. 18:20 (CEST)

Hjelp er for … hjelpesider? Når det gjelder navnerom, så er det kanskje greit til å begrense seg til de vi kommer til å bruke – hvor mange flere sider kommer vi til å opprette for rim? Dersom det ikke er et prosjekt som kommer til å fortsette, kan det like gjerne være en del av navnerommet tillegg. Det samme kan også gjelde for portaler (men det har jeg et annet forhold til). Mewasul 16. apr 2009 kl. 18:25 (CEST)

Vi burde da kanskje se litt på Wiktionary:Hjelp da, slik at alle hjelpesider er Hjelp:, og ikke Wiktionary:. Et eksempel er Wiktionary:Hjelp/OSS. V85 16. apr 2009 kl. 19:18 (CEST)

Hva er status? Er Tillegg opprettet som navnerom, eller er det fremdeles bare i hovednavnerommt? V85 7. mai 2009 kl. 17:49 (CEST)

Jeg har bedt om at navnerommet «Tillegg» opprettes. V85 8. mai 2009 kl. 20:26 (CEST)

Navnerom vi allerede har

• (hoved)
• Wiktionary
• Mal
• Kategori
• Hjelp
• Fil
• MediaWiki
• Bruker

Navnerom vi vil ha

• Tillegg (opprettet)
• Rim
• Portal

Eiendomspronomen

Hvilken kategori skal ord som min, din, vår, etc. egentlig i? Kategori:Determinativ? Skal vi i tillegg ha en uformell kategori Kategori:Eiendomspronomen i norsk/språk (tilsvarende Kategori:Spørjeord i norsk)? Jeg prøvde å se på engelsk Wiktionary hva de gjorde, men de har blandet det mellom flere kategorier. Det hadde vært fint med en helhetlig oversikt og kategorisering av den typen ord. Mewasul 26. apr 2009 kl. 13:11 (CEST)

Jeg synes eiendomspronomen virker greit (evt. possesivpronomen) for min, din, vår. Jeg mener derimot deres burde endres til "Genitivsform av de eller dere" på samme måte som vi har hans: "Genitivsform av han". Wikijens 28. apr 2009 kl. 16:59 (CEST)

Kategori:Eiendomspronomen og Kategori:Artikler skal begge være underkategorier av Kategori:Determinativ. På en del språk, som spansk og fransk skiller man mellom eiendomspronomen og eiendomsadjektiv: La voiture est la mienne. (Bilen er min.) C'est ma voiture. (Det er min bil.) Det første er et eiendomspronomen, det andre er et eiendomsadjektig. På norsk faller disse inn i samme kategori, og vi kaller den «eiendomspronomen». Når det gjelder den aktuelle formen i den enkelte artikkelen, så kan vi gjerne følge Wikijens' forslag. V85 28. apr 2009 kl. 17:34 (CEST)

Jeg er ikke helt enig i det; jeg synes definisjonen på deres er helt riktig. Kanskje vi kan føye til Genetivsform av …? Jeg synes også hans bør utvides og omkategoriseres, eventuelt ligge i to kategorier. Det skaper litt forvirring at vi har forskjellig oppsett og kategorier for ulike eiendomspronomen (og især ved oversettelser og sånt, der det ikke nødvendigvis er genetivsformer). Mewasul 2. mai 2009 kl. 10:16 (CEST)

På mange språk (for eksempel russisk) er dessuten eiendomspronomen og genitivsformer av personlige pronomen to forskjellige ting. Eiendomspronomen (f.eks. мой) brukes som på norsk (мой чемодан = min koffert), mens genitivsformene (f.eks. меня) brukes i andre situasjoner som krever genitiv, som etter genitivspreposisjoner (без меня = uten meg). Det må ikke nødvendigvis ha noen innvirkning på hvordan vi kategoriserer norske ord, men det kan jo være greit å ha det i tankene for å prøve å få konsitens mellom språkene. Taral 3. mai 2009 kl. 23:52 (CEST)

Dette tenkte jeg ikke på. Jeg vil anta at Wikijens' forslag kun dreide seg om de norske pronomenene hans og deres. Dog, så lenge hans og deres kun brukes som eiendomspronomen på norsk, så var det gjerne greiest å kategorisere dem sånn, og så kan det at de er genitivsformer komme inn under «etymologi». V85 5. mai 2009 kl. 23:16 (CEST)

Jeg synes nå det er en prinsipiell forskjell mellom eiendomspronomenene min, din og vår som vil samsvare i kjønn med ordet det ligger til (min, mitt, mine osv.) på den ene siden og genitivformene hans, hennes, deres osv. som har en fast (s-)form på den andre siden, selvom jeg ser poenget med at de i praksis utfyller hverandre, da vi ikke har noen dobbeltformer for samme person/tall (kanskje med unntak av en genitivsvariant våres i tillegg til eiendomspronomenet vår?) Wikijens 8. mai 2009 kl. 23:00 (CEST)

I praksis er de eiendomspronomen som ikke bøyes i kjønn og tall, man kan vel heller føre det opp som etymologi at de er genitivsformen av andre pronomen? V85 9. mai 2009 kl. 01:46 (CEST)

Ja, det virker som en grei løsning, da jeg ser at det kan være praksis at alle formene kategoriseres likt, hvis de brukes i samme tabell osv. Wikijens 9. mai 2009 kl. 10:46 (CEST)

Kverulere om oversettelser

Hei. Jeg er tilbake etter lang stund borte...bl.a. på omegawiki som har en annen oppbygning en wiktionary, som er bedre på noen måter, men verre på andre.

Jeg har denne kjepphesten, da, fortsatt, oversettelser.... Wiktionary skal liksom være alle ord på alle språk, på norsk (som er en litt overivrig målsetting); så hvorfor i all verden har man aldri vurdert å ha egne navnerom for HVERT SPRÅK?

Sånn at man slipper sider som ja, hvor alt er nesten det samme, og det er andre språk enn bare det ene du leter etter. Det hadde vært så mye greiere!

Alternativet, tenkte jeg, da jeg begynte å skrive her, var at man ikke har utenlandske ord i sin wiktionary, bare oversettelser av hjemlige ord. Så hvis du lurer på hva et engelsk ord, redundant er, går du til den engelske siden, slår opp og finner oversettelsen.

Likevel: Det som er fordelen med egne oppføringer av utenlandske ord, er at oversettelsen står alene, du slipper å lete. Kjempegreit! Bare se her: http://en.wiktionary.org/wiki/be#Translations

Det er kjedelig og lite brukervennlig å måtte klikke seg gjennom ulike, nesten like definisjonen (ordet to be, på engelsk, GRUSOM SIDE: http://en.wiktionary.org/wiki/be#Translations), for så å finne ut at det ikke finnes noen oversettelse for språket du leter etter. Norwegian: (this construction is not used in Norwegian)

Så poenget mitt var: det er bra med egne sider for utenlandske ord, men dumt at det ikke finnes egne navnerom.

Troskyldigheten 7. mai 2009 kl. 21:56 (CEST)

Hvis vi skal ha navnerom, ville den ene siden «ja» blitt til åtte sider (betydning på syv språk hittil + pekerside for å peke til dem). For meg betyr det mer klikking og vanskeligere vedlikehold. Vi tok et skritt i riktig retning når vi høyrestilte innholdsfortegnelsen, så jeg synes ikke lenger det er noe stort problem med lange sider med mange språk. EivindJ 8. mai 2009 kl. 00:14 (CEST)

Jeg foreslo noe lignende et stykke ovenfor, men jeg tror problemet ligger i å finne ut hvordan ting skal se ut og fungere, og at det vil kreve koding, f.eks. hvordan søke etter et ord på bare et språk? Hvis jeg leser en tekst på XX, så vet jeg hvilket språk ordet kommer fra, og å begrense søket ville vært nyttig, ettersom jeg søker etter et ord på et bestemt språk, er jeg ikke egentlig interessert i å scrolle rundt på alle de andre forklaringene. Ja, det er mulig da å søke på «fransk:permanent» (eller hva nå enn den nye strukturen ville blitt), men den muligheten har vi allerede i å søke på permanent#Fransk.

Det forslaget du kommer med, brukes, på la:, eksempelet gitt ovenfor var la:Friday, som da gir to muligheter: Scots og engelsk. Dette er gjerne et dårlig eksempel, ettersom ordet, tross alt, betyr det samme på begge språk. En slik løsning er «like dårlig» som vår egen: Du søker på et ord, og får opp en språkmeny: Den latinske tar opp hele listen, mens vår er til høyre på siden som inneholder informasjonen.

Alternativet om at å gå til en: for å finne et engelsk ord, og fr: for å finne et fransk ord, og den norske oversettelsen av disse, er jo mer eller mindre lagt død: Så vidt jeg vet er det ingen wiktionaryer som bruker dette argumentet. Alle forklarer alle ord på sitt eget språk. Og det ser vi jo: Et engelsk ord forklares på en: først på engelsk, og så gis alle oversettelsene av det. Wiktionaryene er laget for de som bruker språket: Norsk wiktionary for de som snakker norsk som hovedspråk; ikke-norsk ord er oversatt bare til norsk, og norske ord er oversatt til andre språk. Å finne de norske oversettelsene av ord er rimelig vanskelig, ettersom de står i listen sammenblandet med alle de andre, og fordelen her på no: er jo at vi, på norsk kan forklare noen av forskjellene mellom bruk av, f.eks. preposisjoner på engelsk og norsk, noe som ikke kommer så godt frem på en: ettersom man først må lese den engelske forklaringen av hvordan preposisjonene brukes, og så klikke seg til den rette oversettelsen.

Når det gjelder «Norwegian: (this construction is not used in Norwegian)»; så stemmer dette: Vi har ikke gerundiv på norsk, og vi bruker bare vanlig idikativ. Hvis du vil, kan du jo bruke en preposisjon som «mens», men denne brukes også ofte på engelsk i tilsvarende posisjoner. :P V85 8. mai 2009 kl. 12:49 (CEST)

Ikke helt riktig, jeg tenkte at hadde man hatt navnerom, hadde man forhåndsdefinert hvilket språk man lette i (el. skrevet navnerommet foran: en:permanent), og kommet rett til riktig side med én gang.

Men kanskje underoverskriftene er like greie, jeg er bare ikke så glad i dem.

+ at hvis alle wiktionaryene hadde hatt navnerom, kunne man ha klikket [es:no:bil] for å finne ut hva bil blir på spansk. O.l. for alle norske ord til spansk. Altså, en ren norsk-spansk ordbok, uten alle de andre oversettelsene som kommer i veien på den norske siden for ordet bil.

Om gerunditiv: Dette viser bare at det kan være lurere å liste oversettelser etter språk enn betydning, når flere av betydningene er ganske like.

Troskyldigheten 10. mai 2009 kl. 20:31 (CEST)

Dette svaret er ikke ment å være så sarkastisk som det høres ut, men: Det er lett å finne feil og mangler, og vanskeligere å finne gode løsninger på dem. Det forslaget du kommer med er godt; jeg liker det, men jeg kan ikke nok om programvaren til å vite om det vil kunne gjennomføres, spesielt siden det er en forandring som blir cross-wiki. V85 10. mai 2009 kl. 21:26 (CEST)

Nei, det går fint. Det var bare en tanke...Troskyldigheten 10. mai 2009 kl. 22:12 (CEST)

Jeg synes at om man skal dele det opp, så burde man ha oversettelse per betydning. Eksempel hos pt: pt:construir. Dette fordrer at man må følge opp oversettelsene om man legger til eller fjerner en betydning, noe som kanskje ikke alltid er like enkelt. Broboman 11. mai 2009 kl. 07:42 (CEST)

Men se på oversettelsene for eksemplet du har gitt: for de sju definisjonene har engelsk fire build og tre make: hadde det ikke vært mer brukervennlig å heller vise disse to forskjellige ordene under engelsk istdenfor under hver eneste betydning? Evt. med (1-4) (5-7) . Troskyldigheten 11. mai 2009 kl. 08:53 (CEST)

Måten du har gjort det på under be synes jeg ser grei ut. Så gjelder det bare å få det til å føye seg pent inn i en mal, som kan brukes på et generisk vis. :) Broboman 11. mai 2009 kl. 11:58 (CEST)

Disse numrene fungerer greit når det er snakk om et ord som har få betydninger og der andre språk bruker et ord på nesten samme måte. Norsk «be» har hos oss tre betydninger, så da går det greit å sette det opp sånn. «Construir» på portugisisk har et klart forbedringspotensiale; jeg regner med at det engelske «construct» òg hadde fortjent å stå oppført som oversettelse der et sted. I mine øyne, oppstår det et problem når man skal ha svært mange oversettelser inn på én og samme linje. La oss se på construire på fransk: Nederlandsk er ført opp med 13 oversettelser, tysk med 12 og portugisisk med 8. Her er forbedringspotensialet at man kunne lagt inn nummer på de forskjellige, men jeg tror det mer brukervennlige ville vært å sette det opp slik vi har det hos oss, med et felt for hver betydning, og så kan man føre heller føre opp samme ord flere ganger for hver betydning.

Nå, jeg prøver ikke å være konservativ, det går alltid an å få ting bedre til. Men, målet her er å lage en ordbok for alle ord på alle språk, og da også med oversettelse av ord fra norsk til alle språk; det blir 6000 oversettelser per ord, ikke lite. Så vi bør ha et format som passer. Desverre er det jo foreløbig slik at vi har begrensede språkkunnskaper her: Vi har grei dekning av ord fra norsk, fransk, tysk, spansk, portugisisk, esperanto og interlingua (så vidt jeg vet, det er kanskje flere), men alle sammen er europeiske språk, dvs. med en tung felles greko-latinsk arv og mye låning frem og tilbake (fransk entrevue ble engelsk interview, som er blitt til fransk interview), så oversettelsene vil bli begrensede. Å oversette tre betydningsforskjeller til fire nært beslektede språk går lett; man trenger ikke engang å ha en kollapsmal, og jeg synes det ser helt greit ut. På den andre siden, å oversette syv betydningsforskjeller til 60 språk, hvorav 16 ikke er europeiske, vil gi en helt annen dynamikk. V85 11. mai 2009 kl. 15:13 (CEST)

: Ja. Det finnes gode argumenter for begge måter å vise oversettelser på, men uansett blir det mye å bla igjennom. Jeg ville selv foretrukket som på den franske siden for construir, for når man oversetter/leter etter et ord, har man jo som oftest litt kjennskap til språk fra før, så det er ikke så nøye å sortere etter betydning. Evt. tall ville jo hjelpe litt.

Det blir så mye å gape over: å skulle vise på én side oversettelse av syv betydninger til seksti språk....det som var fint med omegawiki.org var at man kunne velge hvilket språk som skulle vises øverst.

Pluss: Det finnes mange betydninger det blir litt rart å liste opp under oversettelser: som betydningen drukne for bli, el. stemme i betydningen være riktig...de fleste språk har vel ikke et eget ord for det, og da vil heller definisjonen av det norske ordet stå under en:stemme. En engelskmann lurer på hva stemme er på engelsk vil slå opp i en. wiktionary. En nordmann vil måtte skrive det om, siden det ikke finnes et eget ord for det (være riktig). Burde omskrivninga da stå under oversettelser, el. burde han bare ta en titt på den engelske wiktionaryen? Relevant spørsmål for oversettelse mellom mange språk som ikke har lik oppbygning, som du skriver, for ikke-europeiske språk.

Og så er det betydninger som ligner noe annet: som kaste for å abortere; da er jo oversettelsen det samme som abortere, bare at ordet er en slags nyanse. Hvordan få det frem?

Hm..Troskyldigheten 11. mai 2009 kl. 20:00 (CEST)

Det er dette som gjør språk og lingvistikk så spennende! ;-) V85 11. mai 2009 kl. 20:02 (CEST)

Haha. Kan jeg være enig. Troskyldigheten 11. mai 2009 kl. 20:17 (CEST)

meta:Wiktionary/logo/refresh/proposals

For your information. Conrad.Irwin 10. mai 2009 kl. 12:35 (CEST)

orange / oransje og unormerte former

Jeg finner ikke skrivemåten «orange» på norsk i noen ordbøker – er det kanskje riktig med Norsk (unormert) som overskrift? Hva med kategorisering? Det med kategorisering er mest noe jeg lurer på generelt, der vi tar med unormerte former, skal de kategoriseres likt med normerte? Mewasul 10. mai 2009 kl. 20:00 (CEST)

[5] V85 10. mai 2009 kl. 21:27 (CEST)

Muchas gracias. :) Mewasul 10. mai 2009 kl. 21:42 (CEST)

Bare hyggelig. Så langt så mulig, så tror jeg at vi bør unngå «unormerte former», ettersom det er vanskelig å vite hvordan de bør staves, etc. Unormerte ord som er mye brukt, tror jeg nok blir normerte ord, nokså raskt. (Men, det gir seg jo selv at det ikke finnes den regel som ikke har unntak, så unormerte ord er også velkomne, der det kan vises at de er relevante.) V85 11. mai 2009 kl. 01:58 (CEST)

Finner ikke orange i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka på UiO, men oransje derimot... Broboman 11. mai 2009 kl. 06:00 (CEST)

Det er derfor den er ført opp som riksmål, ettersom det er den eneste formen i riksmålsordslisten på nett, mens oransje gir bomtreff. V85 11. mai 2009 kl. 09:17 (CEST)

Angående unormerte former, så kan de kanskje deles inn i kategoriene brukt men ikke normert og fagspråk – det er mange faguttrykk som jeg ikke finner i noen ordlister, men de bør selvsagt få oppføring for det. Forøvrig synes jeg kategorisering av riksmål også kan være litt vanskelig, men det er kanskje ikke så farlig. Mewasul 11. mai 2009 kl. 17:00 (CEST)

Der ord følger faste mønstre, som endelsen -sjon, -ing/-ning etc. så bør vi anse dem for å være «god norsk», selv om Dokpro ikke har verifisert dem. De følger dog reglene

Ok, jeg har et eksempel: skjærte/har skjært. Dette er, hhv. preteritums- og perfektumsformen av verbet å skjære. I henhold til foreskreven rettskriving, er begge disse feil, ettersom skjære er uregelrett (skar/har skåret), men mange bruker disse regelmessige formene, spesielt muntlig, og jeg er ikke i tvil om at med tid og stunder, så må nok rettskrivingen endres tilsvarende. Er vi interessert i å føre disse op, og hvordan burde dette så gjøres? Som Mewasul sier, hvordan kategoriesers de?

Vel, jeg synes ikke vi skal føre dem om (om vi ikke tar det som feilstaving av noe) der det er feil … vet det høres litt rart ut, i og med at jeg ikke hadde noe imot «orange» (selv om jeg ikke visste at det var riksmål), men jeg synes ikke vi skal lage oppføringer for soleklare feil, spesielt ikke som riktig form, før de eventuelt blir normert. Mewasul 16. mai 2009 kl. 12:01 (CEST)

Her har vi jo mulighet til å bli enda litt bedre enn tradisjonelle ordbøker, idet at vi ikke foreskriver rettskrivning, men oppgir litt av det som faktisk brukes, og hva som er det rette. Jeg har allerede endret malen for feilstaving, slik at den ikke lengre inneholder ordet «vanlig», ettersom jeg syntes det gav setning en svært nedlatende holdning. Jeg foreslår følgende oppsett:

==Norsk (unormert)==
===Verb===
skjærte
#preteritumsformen av skjære

===Normerte former===
*skar (bokmål og nynorsk) 

I det store og hele er det nok få slike former som kommer til å bli tatt med: Norsk rettskriving er prget av så mange valgfriheter at det meste går an uansett. V85 16. mai 2009 kl. 13:43 (CEST)

«bare» er preteritumsformen av verbet å si: «Han bare „du er helt teit!“». :-P V85 4. jun 2009 kl. 22:08 (CEST)

Jobbkø

På Spesial:Statistikk er det noe som heter „Jobbkø“. Er det et sted hvor det går an å se den og hvilke oppgaver som trenger å utføres, eller er den bare et noe tilfeldig tall som står der og er forvirrende? V85 21. mai 2009 kl. 18:44 (CEST)

Jeg tror det har noe med Boter å gjøre. Noe med programvare og koder, ikke noe for dødelige. Troskyldigheten 21. mai 2009 kl. 22:42 (CEST)

Se mw:Manual:Job queue på Mediawiki.org for forklaring. Oppdaterer eksempelvis lenker når maler blir oppdatert. Broboman 25. mai 2009 kl. 16:05 (CEST)

Da skal jeg ikke bekymre meg mer om det, og selv lete etter jobber som jeg skal gjøre, fremfor å håpe at Wiktionary lager dem selv. :P V85 28. mai 2009 kl. 16:08 (CEST)

Den som leter, skal finne. Om man vil lage kategorier som mangler, så er dette et godt utgangspunkt: Spesial:Ønskede kategorier Broboman 30. mai 2009 kl. 07:50 (CEST)

Bokmål vs. nynorsk i overs-topp

Det er jo slik nå at vi legger oversettelser i egne maler for å slippe å oppdatere flere sider når vi legger til oversettelser, men dette gjør også at teksten som vises i overs-topp blir lik på alle sider der malen benyttes. Det ser dumt ut hvis man har en oppføring hvor alt er skrevet på nynorsk, men hvor overs-topp plutselig har bokmålsdefinisjon. Så hva gjør vi? Legger vi inn begge deler, slik som dette? EivindJ 28. mai 2009 kl. 14:21 (CEST)

Jeg har lagt inn switch noen steder, på samme måte som overskriften (se eksempel på uke/veke). Men jeg vet ikke hva som er best; ved å skrive begge deler slipper vi ha mye «kodespråk».

En ting til om malene: Jeg har begynt å legge de i kategorien Kategori:Oversettingsmaler for enkeltord … er det hensiktsmessig å kategorisere dem, egentlig? Mewasul 28. mai 2009 kl. 15:23 (CEST)

Den så ikke dum ut, Mewasul, men jeg tror det hadde vært greiere hvis det kom klarere frem hva man skal gjøre for å få bomål, dvs at «nn=dagar, nb=dager» el.l. Det er greit å kategorisere mest mulig, da er det lettere å finne igjen. V85 30. mai 2009 kl. 09:55 (CEST)

Poenget med å bruke switch er at målformen kommer automatisk både i overskrift og i forklaring. Men kanskje en hjelpeside (lenket til noinclude fra malene) hadde gjort ting lettere? Mewasul 30. mai 2009 kl. 10:57 (CEST)

Hjelpesider hjelper ofte. ;-) V85 30. mai 2009 kl. 12:19 (CEST)

Masseopprettelse av verb i portugisisk og spansk

Jeg har nå klargjort, og skal bare kvalitetssikre resultatet, opprettelse av opp mot 92.850 oppslagsord her på nowiktionary. Dette er 1086 portugisiske og 790 spanske verb, hvorav 116 er sammenfallende. Hvert verb på portugisisk genererer 49 oppslagsord i bøyde former, og de spanske 50. For de som er sammenfallende (verbet skrives likt på pt og es), sp er tallet 85. Verbene er de som ender på -ar, og er hentet fra pt- og es-wiktionary. Rammeverket rundt opprettelsen av verbene er relativt generisk, slik at det skal gå raskt å ta for seg andre varianter også (-ir, -er, etc) etterhvert. Broboman 30. mai 2009 kl. 09:50 (CEST)

Av dokumentasjonen på {{pt-verb}} ser det ut som om du har tenkt å bruke samme mal for hovedformen av verbet som for bøyde former. For strukturens skyld synes jeg {{pt-verb}} bør reserveres for hovedformen (infinitiv), mens en annen mal, f.eks. {{pt-verbform}} kan brukes ved de bøyde formene. Dermed blir også Spesial:Lenker_hit/Mal:pt-verb mer oversiktlig. Et slikt skille er gjennomført konsekvent på en.wiktionary, sammenlign f.eks. en:Template:pt-verb-ir og en:Template:pt-verb form of for å se hvordan de har gjort det. Kåre-Olav 30. mai 2009 kl. 10:52 (CEST)

Jeg ser ikke argumentet en:Template:pt-verb form of brukes omtrent tilsvarende {{pt-verb}}, nemilg for å kategorisere verbene. Den brukes da i alle formene, inklusive upersonlig-infinitivsformen. Alle verbene, og deres former vil derfor sees i "linker hit", så man får ingen strukturering på det viset. I tillegg brukes malen for å generere tekstlinjen som sier noe om hvilken form det er verbet er i. en:Template:pt-verb-ir brukes for å sette artikkelnavnet i fet skrift, og vise et par-tre former som indikerer hvordan verbet bøyes. Hos oss har vi en "sekkepost"-mal, {{infl}} som tar rått og røte, men det som er viktig, er kategoriseringen, noe pt-verb har som hovedoppgave å gjøre. Det jeg ønsker å unngå, er å få kategorier som fr:Catégorie:Formes de verbes en français med over 535000 artikler. Er det portugisisk og er det et verb, så skal man bruke pt-verb under overskriften, med angivning av formen, om det er bøyd. Om det ikke angis, så oppfører den seg som {{infl}}. Vi har også såvidt nevnt dette på min disk.side for no-verb og andre maler. Broboman 30. mai 2009 kl. 14:04 (CEST)

Jeg synes det ser ut som du har tenkt gjennom dette: et parameter settes inn i {{pt-verb}} og denne oppgir hvor verbet kategoriseres. Det er en hovedkategori for ubøyde verd: Kategori:Verb i portugisisk, også har man ymse andre kategorier, der alle former innenfor gitt tider havner. Jeg tror det er greiere med en mal, som også kan legge i flere kategorier, fremfor å ha to forskjellige maler, en for grunnform og en for bøyde former. V85 30. mai 2009 kl. 14:11 (CEST)

Jeg tror dere ikke helt har forstått hvordan malsystemet er oppbygd. Maler av typen {{språkkode-ordklasse}} er spesialtilfeller av {{infl}}, de skal lage en oppslagslinje med fet skrift og nødvendig informasjon. Din mal {{pt-verb}} gjør ikke noe slikt. Poenget er at vi skiller mellom hovedformer (i dette tilfellet infinitiv) og bøyde former. Malnavnet {{pt-verb}} tilhører infinitivsformene; for bøyde former bør man bruke navnet {{pt-verbform}}. Jeg foreslår derfor at du døper om malen din til {{pt-verbform}}. Denne skal også fungere omtrent på samme måte som {{infl}}, den skal skrive en oppslagslinje omtrent som dette:

verbiando

1. presens partisipp av verbiar.

Dette er den informasjonen som er mest interessant for leseren, dernest kan man om man vil kategorisere verbformen i en underkategori. Se hvordan en:Template:lt-form-verb utfører den første oppgaven, mens den ikke tar seg bryet med underkategorier. Din mal må gjerne gjøre begge deler, men kall den {{pt-verbform}}. {{pt-verb}} skal derimot utføre noe omtrent slik:

assistir (første person assisto, tredje person assistem)

Poenget er altså skillet mellom hovedformene og de bøyde formene. Kåre-Olav 30. mai 2009 kl. 14:32 (CEST)

Jeg ser ikke grunnen til å gjøre det så vanskelig: Vi har maler som viser hele bøyningen til portugisiske verb, som ligger rett i artikkelen, det er derfor ingen grunn til å legge inn en svært begrenset bøyning i oppslagslinjen, hele bøyningen oppgis lengre nede.

Det stemmer kanskje at jeg ikke har forstått hvordan malsystemet er bygd opp, det er gjerne fordi det er nokså underlig oppbygning på det, som til tider kan være nokså rotete og upresis. Jeg klarer ikke å se grunnen til at man skal ha to forskjellige maler som begge gjør den samme jobben: en for ubøyde og en for bøyde former. I mitt syn er det langte bedre med færre maler, som kan gjøre flere ting. For fransk bruker vi jo {{fr-sub}} både for ord i hannkjønn og hunnkjønn og for ord i entall og flertall. I følge logikken, burde denne vært minst to maler: en for entall og en for flertall, men det har vi ikke, fordi det er langt mer hensiktsmessig med bare én mal, som kan brukes i flere tilfeller. V85 30. mai 2009 kl. 15:20 (CEST)

Jeg kan forsøke å beskrive en.wiktionarys system, som jeg synes vi bør etterligne. Man skiller mellom hovedformer (dem man finner i en trykt ordbok) og bøyde former. For norske verb er for eksempel skrive hovedformen, mens skrev og skrevet er bøyde former. Definisjoner, oversettelser og all annen informasjon befinner seg på hovedformens oppslaggside, mens de bøyde formene bare peker tilbake til hovedformen.

Her er altså skillet mellom hovedformer og bøyde former. Hovedformene har en oppslagslinje (inflection line) hvor selve ordet står med fet skrift, men hvor man også finner den mest sentrale informasjonen (kjønn, flertallsformen, de viktigste bøyde formene). Definisjonen kommer under og består av en forklaring av betydningen av ordet.

På de bøyde formenes oppslagslinje står bare selve ordet, og definisjonen gir ingen forklaring av betydningen, bare en bestemmelse av grammatisk form og en lenke til hovedformen.

Tilsvarende er malsystemet delt i to. Det er to helt grunnleggende maler, Template:infl (for hovedformer) og Template:form of (for bøyde former), men som regel har man opprettet egne spesialmaler for hver ordklasse i hvert språk. Hovedformenes maler har navn som <språkkode>-<ordklasse>, mens de bøyde formene har maler med navn som <språkkode>-<ordklasse>-form e.l. De to malsystemene virker forskjellig:

• hovedformenes maler skriver ut en oppslagslinje som angitt over. Definisjonen må man skrive selv. Ordet kategoriseres i hovedkategorien.
• de bøyde formenes maler skriver ut oppslagslinjen og legger til en automatisk definisjonen under. Ordet kategoriseres som en bøyd form i en underkategori.

Selvsagt er det mulig å lage en mal som utfører begge disse oppgavene ved hjelp av en masse #if og #switch, men for å holde malene noenlunde enkle vil det være naturlig å lage et skille.

Når det gjelder fransk, er det riktig at {{fr-sub}} ikke bør brukes for bøyde flertallsformer. I artikkelen yeux ser du for eksempel at den samme informasjonen gjentas to ganger: det angis at det er en flertallsform både i malen og i definisjonen, mens en:Template:fr-noun-form slår alt sammen i ett.

Siden vi ikke har noe system her på no.wiktionary, er det selvsagt opp til den enkelte brukeren å avgjøre hva som fungerer best for språket man arbeider med, men i lengden kan det jo lønne seg å ha et overordnet system. Kåre-Olav 30. mai 2009 kl. 16:15 (CEST)

Jeg forstår litt bedre hva du sikter til, men er litt uenig i det du faktisk foreslår.

• Bøyde former viser tilbake til ubøyd form, og forklarer bøyning
  • créa

    perfektiv preteritum av créer

Dette er jeg enig i.

• At man skal sette opp et eget malsystem for disse bøyde formene virker unødvendig tungvint, når man kan sette opp en enkelt mal til å fungere både for hovedoppslagsordet, og bøyninger. Jeg tror det er lettere å forholde seg til få maler, som man kan få til å gjøre litt forskjellige ting, fremfor å lage mange maler som bare gjør litt.

For å ta {{fr-sub}} igjen, så fungerer den godt både for ord i entall og flertall (altså ubøyd og bøyd form), men den kunne jo forbedres ved at der parameteret type=flertall står oppgitt, så legges oppslagsordet inn i Kategori:Flertall i fransk fremfor i Kategori:Substantiv i fransk, tilsvarende for {{fr-adj}} som, der basis=nei kunne legge oppslagsordet inn i Kategori:Bøyde adjektiv i fransk (el.l.), slik at Kategori:Adjektiv i fransk kun er hannkjønn entall. Tilsvarende kan da en tysk mal ha et parameter som oppgir dativ, akkusativ eller genitiv, og ordet kategoriseres deretter. Jeg tror det er lettere å huske hvordan én mal fungerer, enn hvordan mange forskjellige, men nokså like maler fungerer. Jeg sliter veldig med de norske bøyningsmalene, som alle er svært like, men dog nokså forskjellige: Noen trenger ingen parametre, noen trenger et parameter, selv om oppslagsordet er identisk med stammen, og noen trenger at man oppgir dette parameteret som stamme=. Her hadde det vært fint om alt var likt: Enten et parameter der det var forskjellig fra oppslagsordet (med oppslagsordet som default), eller at det alltid het „stamme“. V85 30. mai 2009 kl. 17:46 (CEST)

Jeg tror det vil være forskjellige behov i forhold til språk. La oss to portugisisk som eksempel. På pt.wiktionary.org, så bruker de ikke engang selv verb (første verbo, tredje verba), og vi gjør det ikke her på norsk heller. Hvorfor skal vi da gjøre det på andre språk, bare fordi de gjør det på engelsk? På fransk, med nesten 1,4 millioner artikler, så bruker de ovennevnte system kun for kategorisering, ikke for å skrive selve teksten.

Hvis vi har bare én mal, som skal fete opp ordet i verbets utgangsform, og legge på beskrivelseslinjer i verbets bøyde former, så vil det virke forvirrende å bruke samme mal i to "forskjellige" situasjoner. Da er jeg enig i at vi burde ha to maler. Om den ene er en redirect til den andre, det får så være, og heller programmere inn logikken i malen. Jeg skal tenke litt på det, og lage en pt-verbform i tillegg, som brukes på linjene, og så heller bruke pt-verb på oppslagsordet i upersonlig infinitiv. Det eneste aberet, er at de som ikke kjenner malverket, kommer til å kopiere et verb, og kanskje legge inn pt-verb på en bøyd form, og da blir det litt feil. Uansett, det vil være et minimalt problem. Broboman 31. mai 2009 kl. 01:36 (CEST)

Da har jeg laget {{pt-verbform}}, og vil lage en tilsvarende for spansk. Jeg ser ikke hensikten med å kategorisere etter numerus og person, så det har jeg droppet (forenkler malen drastisk). Når man bruker {{pt-verb}} uten parametre, så virker den som {{infl}}. Broboman 31. mai 2009 kl. 10:54 (CEST)

Etter å ha satt meg litt inn i portugisisk, og studert det engelske systemet enda nøyere, må jeg komme med noen korreksjoner til det jeg skrev over. Det er riktig at de har et slags fast malsystem for hovedformer av typen <språkkode>-<ordklasse>, men når det kommer til bøyde former kan det være temmelig store variasjoner. Når det gjelder portugisisk, får man problemet at en form kan spille flere roller. abandone kan for eksempel være både tredje person konjunktiv og imperativ. Forslaget om å slå sammen oppslagslinjen og definisjonen for bøyde former, slik jeg foreslo over, var derfor en misforståelse fra min side, noe jeg beklager.

Det er nok best at du som kjenner portugisisk utarbeider et system for de bøyde formene. Et forslag kan være å ha en mal som skriver ut en definisjonslinje, slik at man eventuelt kan ha flere under hverandre. {{pt-verb}} derimot bør bare inneholde {{infl|pt|verb}}, for infinitivsformene er hovedformene og hører ikke sammen med de bøyde formene. De skal altså kategoriseres direkte under Kategori:Verb i portugisisk, ikke i Kategori:Infinitiv i portugisisk.

Så koden i abandonar (infinitiv og 1. pers. futurum) ville grovt sett se ut som dette (ikke ta detaljene for bokstavelig):

{{pt-verb}} <!-- Kategoriserer i [[Kategori:Verb i portugisisk]]-->
# [[oppgi]]
# {{pt-verbform av|abandonar|indikativ|futurum|første}} <!--Kategoriserer i [[Kategori:Futurum i portugisisk]] e.l.?-->

mens en bøyd form som abandone kunne se ut omtrent som dette:

'''abandona'''
# {{pt-verbform av|abandonar|indikativ|presens|tredje}} <!--Kategoriserer i [[Kategori:Presens i portugisisk]] e.l.?--> 
# {{pt-verbform av|abandonar|konjunktiv|presens|første}} <!--Kategoriserer i [[Kategori:Konjunktiv presens i portugisisk]] e.l.?-->

Ta en titt på en:amamos og se hvordan de har løst de bøyde formene i galisisk, portugisisk og spansk. Legg også merke til hvordan de kategoriserer. Kort sagt, studér de andre wiktionariene og finn ut hva som fungerer best for de bøyde formene, men {{pt-verb}} mener jeg skal være slik jeg foreslo over. Kåre-Olav 31. mai 2009 kl. 12:17 (CEST)

Se casar og case. Broboman 31. mai 2009 kl. 15:22 (CEST)

Det ser bra ut. Jeg tillot meg å foreta noen estetiske endringer i malen, og fjernet linjen for infinitiv, siden denne altså ikke er en bøyd form. Kanskje kan det være lurt å bruke forkortelsen «impf» for imperfektum, for ikke å blande sammen med imperativ? Kåre-Olav 31. mai 2009 kl. 16:22 (CEST)

Nå kan jeg ikke portugisisk, men fra det jeg har forstått, så bøyes verbet også i infinitiv, se, f.eks. w:Portugisisk#Grammatikk. V85 31. mai 2009 kl. 16:49 (CEST)

Ja det stemmer... Har tilbakestilt. Kåre-Olav 31. mai 2009 kl. 17:08 (CEST)

Dersom dere er enige om dette oppsettet for spanske og portugisiske verb, foreslår jeg at vi gjør det samme for norske og andre språks verb (for min del: franske). En hovedmal for infinitivsformen (ubøyd) og en (eller flere) for bøyde former. Å kunne slå opp bøyde former er spesielt verdifullt. V85 3. jun 2009 kl. 23:05 (CEST)

Enig. Broboman 4. jun 2009 kl. 14:15 (CEST)

Kanskje litt sent å ta dette nå, men burde overskriften i slike tilfeller være noe à la «Verbform» eller «Bøyd verb», istedenfor bare «verb»? V85 4. jun 2009 kl. 23:39 (CEST)

Det er noe vi ikke har gjort for noen andre oppføringer, så om det bør gjøres slik, er det en ganske stor forandring som gjelder mer enn bare verbformer i spansk og portugisisk. Mewasul 5. jun 2009 kl. 00:09 (CEST)

Akkurat det er ikke et spesielt godt argument, ettersom det er ganske mye jobb som gjenstår med mange ting her på no:wikt for å få til et enhetlig utseende på ting. Det var bare en tanke; hvis dere synes det er greit at det står «verb», så er det greit nok for meg. V85 5. jun 2009 kl. 00:26 (CEST)

En robot fikser det relativt enkelt senere, om det skulle bli aktuelt. Broboman 5. jun 2009 kl. 00:40 (CEST)

Da foreslår jeg at vi går for «verbform» heller en «verb». V85 5. jun 2009 kl. 16:59 (CEST)

Jeg synes egentlig ikke noe om det. Ingen andre wiktionaries har gjort det slik, etter hva jeg har sett. At det er en verbform ser man enkelt av beskrivelsen. Det kan jo godt hende at man får verb som skrives likt med en verbform av et annet verb. Broboman 6. jun 2009 kl. 11:29 (CEST)

Jeg er enig med Broboman. Eksempel på oppføring med både hovedform og bøyningsform kan man se på sanger. Mewasul 7. jun 2009 kl. 19:20 (CEST)

Ok... Hvis dere synes det, så skal ikke jeg mase mer, men jeg synes det blir litt rart å sette opp den ubøyde formen og den bøyde formen under samme oppslagslinje. Det er denne tankegangen jeg har fulgt på oppslag som paraguayanar, der det er både et ubøyd oppslagsord og et bøyd ord, og der de to er nært beslektet etymologisk. V85 9. jun 2009 kl. 20:17 (CEST)

Sletting mot verifisering

Burde vi opprette en side à la en:Wiktionary:Requests for verification - en side der man kan sette opp ord hvis virkelighet man ikke betviler, men der man er noe usikker på om den definisjonen (eller annet ved oppføringen) som er oppgitt, stemmer. For meg virker det feil å bruke slettesiden til dette, ettersom den, tross alt, dreier seg om hvorvidt et ord finnes eller ikke, det jeg tenker er mer der et ord finnes, men man er usikker på om den oppføringen som er gitt stemmer. Eller skal vi bruke slettesiden til dette òg (og kanskje gi den et nytt navn)? V85 31. mai 2009 kl. 19:13 (CEST)

Bruk av parametre i maler

Bør vi tilstrebe å bruke navngitte parametre i maler? i {{pt-verbform}} brukes ikke dette for tiden. Pluss for dette er at det er raskt å skrive og tar liten plass. Minus er at man må ha med alle parametrene i riktig rekkefølge, og om noen skal hopes over, så bruker man et tomt parameter. Ville det vært mer brukervennlig å navngi parametrene, slik at et kall vil se eksempelvis slik ut: {{pt-verbform|verb=casar|modus=konj|tempus=futu|numerus=e|person=2}}? På denne måten er rekkefølgen likegyldig, og det kan være enklere å finne feilen om man ikke får frem den tekstlinjen man ønsker. Det kan også vise seg enklere å identifisere feil eller ugyldige kombinasjoner av parameterverdier. Hva synes dere? Broboman 1. jun 2009 kl. 11:23 (CEST)

Det kommer litt an på hvordan malen skal brukes. For en del maler, synes jeg ikke det er nødvendig med navngitte parameter: Det er bare ett eller to parametre, som inneholder informasjon som i utgangspunktet tar liten plass. Malen for portugisiske verb har nokså mange parametre, så sånn sett hadde det kanskje vært greiere å navngi dem. Personlig synes jeg at malen var veldig elegant slik den var, men har forståelse for at du kan tenke deg å forenkle den. V85 1. jun 2009 kl. 19:23 (CEST)

Har gjort om, så nå har den begge deler, pluss forkortede versjoner av parametre og verdier. Gjenstår å oppdatere hele dokumentasjonen. Eksemplene er oppdatert:

{{pt-verbform|verb|modus|tempus|numerus|person}}
{{pt-verbform|verb=verb|modus=modus|tempus=tempus|numerus=numerus|person=person}}
{{pt-verbform|v=verb|m=modus|t=tempus|n=numerus|p=person}}

Broboman 1. jun 2009 kl. 21:53 (CEST)

Forkortelser

Burde ikke eksempelvis ikt vært skrevet IKT? Hordan lyder reglene rundt disse tingene? Broboman 3. jun 2009 kl. 12:09 (CEST)

Begge deler later til å være riktig, i følge ordboka, men personlig mener jeg IKT er mest riktig. Jeg skriver de fleste forkortelser utifra hvordan jeg uttaler dem, altså hiv/aids/nato, men IKT/ADSL/BMI – jeg tror dette gjenspeiler korrekt norsk, egentlig. EivindJ 3. jun 2009 kl. 12:42 (CEST)

Først en feil i det EivindJ skriver: Nato/NATO er et egennavn, så selv om man skriver det med minuskuler, skal det begynne med masjuskel.

Så, som han sier, er begge deler rett: Å bruke bare majuskler bærer gjerne preg av utenlandsk språkbruk, der dette er mer vanlig. Interessant nok, skriver Språkrådet ikt med bare majuskuler: [6]. Hovedprinsippet er jo at ord, der forkortelsen blir oppfattet som et ord (og ikke lenger en forkortelse), (kan) skrives med små bokstaver, uavhengig av om det leses som et ord eller som en rekke bokstaver, slik som ikt, cv mot NATO, AIDS, HIV (de første leses som bokstaver, de siste som ord, hiv og aids skrives hiv/aids av språkrådet, og kan skrives HIV/AIDS av riksmålsbrukere).

Det man må passe litt på dog, er hva man stempler som feilstavinger: AIDS er godt riksmål, og ikke bare en feilstaving av aids, slik artikkelen AIDS påstår.

Som vanlig har Riksmålsforbundet en god forklaring av prinsippene, mens Språkrådet ikke ser helt ut til å vite hva de mener. (De har i tillegg en nettside som er helt ræva, men det er en annen sak...) V85 3. jun 2009 kl. 13:16 (CEST)

Det kan sikkert bli endel synsing her, for jeg er personlig tilbøyelig til å bruke IKT istedet for ikt, og jeg vill ealdri brukt usa når jeg mener USA, selv om jeg uttaler det som om jeg staver det (u-s-a). Søkte litt på nettet samtidig som jeg skriver her, og jeg fant følgende gode side hos korrekturavdelingen.no: Hvordan skrive forkortelser. AIDS skrives aids, NATO skrives NATO eller Nato, osv. Vi kan kanskje bruke disse som et utgangspunkt? Broboman 3. jun 2009 kl. 15:51 (CEST)

Jeg formulerte meg nok litt dårlig: Hvorvidt en forkortelse skrives med majuskler eller minuskler, er uavhengig av om det leses som bokstaver eller et ord: Begge deler kan skrives med minuskler, avhengig av hvorvidt ordet «oppfattes som ord, uavhengig av forkortelsen». USA, som et egennavn, og som uttales [u.es.a] og ikke [usa], skrives derfor som «USA», ble det uttalt [usa], kunne man har skrevet «Usa», vil jeg tro.

Den siden til korrekturavdelingen var nokså god, så den kan vi jo bruke: Slik jeg forstår det, er regelen at der en forkortelse leses som et ord, så skrives det med små bokstaver, der en forkortelse leses som bokstaver, har man, for visse ord, valget mellom majuskel og minuskel, som bl.a. for «CD», «dvd» etc. Men, noen, slik som «AS» og «PR» skal alltid skrives med majuskler. Hvorfor? Ikke så godt å si.... Der man har et valg, bør vi ha to forskjellige oppføringer, slik som vi har for ord på nynorsk/bokmål/riksmål etc. ikt andre former IKT, og de to artiklene blir da, så å si, identiske. V85 3. jun 2009 kl. 16:58 (CEST)

På ikt kan vi si: "se IKT" og under IKT kommer beskrivelsen, og så kan ikt settes som alternativ skrivemåte. Broboman 3. jun 2009 kl. 19:05 (CEST)

Blir denne riktig: AFP ? Broboman 18. jun 2009 kl. 16:51 (CEST)

Jeg har ingen innsigelser mot den. ;-) V85 18. jun 2009 kl. 17:05 (CEST)

{{tl}}

Burde mal:tl endre navn, og erstattes av mal:mal? tl er, som kjent, ISO 639 for tagalog; mal er ISO 639-2 for malayalam, som har ISO 639-1 ml. V85 3. jun 2009 kl. 20:00 (CEST)

Ja, i mellomtiden kan vi bruke {{tgl}}. Hva tl burde endres til, er jeg usikker på. Kanskje mal, som du foreslår. Broboman 26. jun 2009 kl. 08:10 (CEST)

Mandarin -> Kinesisk

Har byttet ut overskrifter ==Mandarin== med ==Kinesisk== etterhvert, for zh ekspanderer til kinesisk, og ikke mandarin. Mandarin er en dialekt, ikke et eget språk. Om noe skulle vært brukt for å indikere dialekten, så måtte det vært ==Kinesisk (mandarin)== tilsvarende hvordan vi gjør det med bokmål nynorsk og riksmål. Dessuten er overskriften ==Kinesisk== mer brukt enn ==Mandarin== her på no. Innsigelser? Broboman 4. jun 2009 kl. 14:18 (CEST)

Jeg vet ikke hvem som har skrevet de kinesiske oppføringene her på no-wikt, men om det er én person som står bak de fleste, kunne det kanskje gå an å spørre ham? Enten pr. diskusjonsside eller mail. For meg høres «Kinesisk» fornuftig ut, men jeg kan ikke så veldig mye om det. Ellers kan vi jo se på hvordan andre språkutgaver av Wiktionary gjør det. Mewasul 4. jun 2009 kl. 22:42 (CEST)

I dagligtale, pleier «kinesisk» å være det samme som «mandarin», så jeg tror det er greiest å skrive kinesisk. Et par poeng:

• Vi bør finne et bedre system for oppsettet for språk av denne typen, med en egen oppslagslinje som heter «hanzi»: Ettersom hanzi bare betyr kinesisk skrifttegn.
• Som for andre språk, bør transkripsjonen settes under oppslagsordets ordklasse. I {{infl}} er det et eget parameter for transkripsjonen: tr=
• Skal vi virkelig ha egne oppslag for transkripsjoner på pinyin? Slik som wǔ? Ihvertfall ikke før vi har nok manpower til å lage oppføringer slik som en:wǔ, der vi fører opp alle ordene som uttales likt.
• Jeg liker ikke de oppføringene for kanji/hanzi som begynner med «tverrspråklig»; ettersom de har forskjellig uttale på forskjellige språk, etc. Det blir som med ord som station som betyr omtrent det samme på engelsk fransk (et al.?) og har samme opphav, men vi skriver ikke at «station» er «flerspråklig» for det, selv om man kunne det. V85 4. jun 2009 kl. 23:10 (CEST)

Spesial:Statistikk og kriterier

Jeg la merke til at antallet artikler på Spesial:Statistikk ikke økte, selv om BroboBot hadde lagt inn over tusen nye artikler. Jeg undersøkte litt, og fant ut at for å kunne telle i statistikken, så må en artikkel blant annet ha minst én wikilenke ([[...]]) [Se her], og jeg har derfor lagt inn en skjult kategori Kategori:Opprettet av BroboBot som gjør at artiklene tilfredsstiller kravet. Etterhvert som lenker til andre prosjekter kommer med, så blir denne overflødig, men inntil videre, så synes jeg at vi skal ha den der, slik at sidetallet som vises blir korrekt. Jeg kommer til å legge til denne kategorien på artiklene som bare inneholder maler og ingen wikilenker, som allerede er opprettet av BroboBot. Broboman 5. jun 2009 kl. 02:41 (CEST)

Etter å ha tenkt meg litt om, så legger jeg dem inn i hhv Kategori:Verbformer i portugisisk og Kategori:Verbformer i spansk. Jeg vil etterhvert rette opp de som allerede r blitt kategorisert. Broboman 6. jun 2009 kl. 11:26 (CEST)

Usynlig tekst i grunnleggende maler

I maler som Mal:no-ny-sub, som brukes når man lager en side ut fra en mal, er det forklart hva som skal hvor i usynlig tekst (i <!-- og -->. Imidlertid skjer det noen ganger at disse ikke blir fjernet, slik at definisjon og eksempelsetning blir usynlig. Det er ikke så hensiktsmessig … så jeg lurte på om vi kan fjerne <!-- og --> fra malene? Og om det blir stort problem at definisjon eller eksempelsetning ikke blir fylt ut/fjernet, kan vi heller endre tilbake igjen? Mewasul 9. jun 2009 kl. 23:43 (CEST)

Grunnen til at det er lagt inn, er jo for å unngå at tekst som «legg inn definisjonen her» blir værende, men det ser ut som det skaper mer problemer enn gagn. Så bare ta det vekk. ;-) V85 10. jun 2009 kl. 00:02 (CEST)

100.000

Da har vi passert 100.000 artikler... Litt "kunstig", men.. Broboman 10. jun 2009 kl. 01:06 (CEST)

Gratulerer! Det kunstige har også sin verdi, men vi burde nok belage oss på å sakte men sikkert arbeide med de norske oppslagsordene. Greier vi lage en bot for opprettelse av bøyde former i norsk? EivindJ 10. jun 2009 kl. 08:12 (CEST)

En annen ting jeg tenkte på, var om det gikk an å søke gjennom andre Wiktionaryer for norske oppføringer, og importere den motsatte oversettelsen, f.x.: gå til lo:bukse, importer fjerde linjen (minus stjerne) som ==Laotisk== ===Substantiv=== {{lo-sub|song|ສໂງ-້}}#bukse. Laotisk er gjerne ikke det beste eksempelet, siden jeg har lagt opp til et nokså komplisert sorteringssystem for å få ting rett, og man er nesten nødt til å legge ting inn manuelt, but you get the idea. V85 10. jun 2009 kl. 10:23 (CEST)

Å opprette bøyde former i norsk burde ikke være altfor vanskelig, ve å finne kallene til bøyningsmalene, og generere teksten som skal til for å lage det enkelte oppslaget. Det som trengs er en oversikt over hvilke maler som brukes. Broboman 10. jun 2009 kl. 13:57 (CEST)

Jeg mener vi bør være forsiktige med å legge inn oversettelser ved å hente automatisk fra andre språks motsatte oversettelser. Det blir fort mye feil og upresise oversettelser. Det blir også fort feil hvis man ukritisk kopierer over listen med oversettelser fra større språkversjoner. Jeg synes altså vi heller bør ha færre, men riktige oversettelser. Et eksempel på ukritisk importerte oversettelser er artikkelen av som inneholder bl.a. dansk «væk», svensk «till», tysk «weg», italiensk «via», gresk «από» (som adverb), portugisisk «fora» osv. Wikijens 12. jun 2009 kl. 17:55 (CEST)

Visse farer finnes, selvsagt. Automatisk oversettelse av ting som preposisjoner er alt annet enn tilrådelig. Men, for en del andre ting tror jeg det vil fungere, spesielt der det er et oppslagsord, som kun har et trefford, dvs. hvor det er et 1:1 forhold. V85 15. jun 2009 kl. 01:04 (CEST)

For noen ord, spesielt land og grunnstoffer, har jeg kopiert oversettelsene fra pt-wikt. For meg virker det greit på sånne ord? Men det kan selvfølgelig være feil der også.

Jeg satte forresten opp en {{overs-trengersortering}} på av, så kanskje det blir riktig etterhvert. Mewasul 15. jun 2009 kl. 07:25 (CEST)

Hvorfor lage oppslag for alle ord?

Ja, det er noe jeg ikke helt forstår: hvorfor lage oppslag for hver eneste form av et verb? Det blir så mange 'tomme' oppslag av det. Det holder da at det står oppslått på verb-siden. Sånn at når man søker, kommer hovedsiden opp. Troskyldigheten 10. jun 2009 kl. 13:10 (CEST)

Vi er en ordbok, som har som det ultimate målet å inneholde ethvert ord som eksisterer på alle språk. At ett ord er en bøyning av et verb på ett språk, betyr ikke at det ikke kan være et substantiv på et annet, eller et egennavn for den saks skyld. Når man søker på et ord, så vil man kunne se under språkets overskrift hva det er. Broboman 10. jun 2009 kl. 13:57 (CEST)

Det finnes da ordbøker som ikke har med bøyningsformer, det gjelder egentlig de fleste. Jeg synes bøyningsformer er greit å ha med, bruker (eller brukte, ettersom jeg er flinkere i spansk nå) det bl.a. ofte på en-wikt dersom jeg ikke vet (visste) hvilket ord det er (var) bøyning av. Men jeg kunne ønske bøyningsformene ikke kom med på 'Tilfeldig side'-visning (men jeg vet også at det har blitt jobbet med på en-wikt). Mewasul 10. jun 2009 kl. 14:10 (CEST)

For ord som er regelrette er det gjerne ikke så nødvendig å legge inn bøyninger (men det er tross alt dem det er lettest for å legge dem inn). Jeg har ikke helt sansen for at det legges inn ting som «cats, flertall av cat», ettersom det er nokså selvsagt. Det jeg derimot synes er viktig, et at ting som «fut, perfektiv preteritum av être» legges inn, fordi det ikke er noen ting i verbet som tilsier at det skulles være être som bøyes slik. Som sagt: på norsk er «fut» noe annet enn på fransk, så derfor kan ikke «fut» være #R til être. Dette er jo en av fordelene ved å være en elektronisk ordbok: Vi har ingen begrensning på hvor mange oppslag vi kan ha, selv om de kanskje kan virke litt «unyttige».

Hovedfokus skal og bør være på å skape nye oppslag, dvs., ord med definisjoner annet enn bare at det er en bøyd form av et annet ord, som har, eller ikke har en definisjon (jeg har sett flere sånne her: flertallsformen av et ord der hovedoppslaget ikke finnes). Siden vi ønsker fokus på skapning av nye oppslag, og ikke bare bøyninger, så har vi vel heller ikke laget så stor baluba rundt denne plutselige veksten, sammenlignet med for andre runde tall. Men, det er likevel viktig at vi har nådd 100 000; dette viser at vi er i vekst, og at vi har aktivitet! V85 10. jun 2009 kl. 18:14 (CEST)

Ja, det var egentlig det som plaget meg, cats er så inderlig selvsagt, mens alle uregelrette og litt kronglete verb gjerne må få oppslag. Og så er det argumentet med at vi har nok plass, så det er ikke noe problem, i grunn; cats er likevel et unødvendig oppslag. Og så synes jeg det er litt stormannsgalskap å alltid ha denne tanken i hodet, at wiktionary skal ha alle ord på alle språk. Det høres veldig flott ut, liksom, men er en umulig oppgave og betyr ikke at man bør lage flest mulig oppslag...Troskyldigheten 11. jun 2009 kl. 16:43 (CEST)

Jeg husker det var et problem at oppslagene ikke inneholdt noen lenker (tegnene [[ og ]]); hva skjer hvis disse fjernes? For dersom de ikke regnes med som egentlige oppslag, eller hvis de ikke kommer frem på tilfeldig side-visning (men det kanskje bare mitt problem?), så er det vel ikke noe problem at de eksisterer? Dersom en søker på det kommer det jo frem, og ellers er det ikke så veldig fremtredende. Andre ord kunne også få en enkel mal fremfor lenke, f.eks. kunne flertall få en mal som sa {{flertall av|ord=cat|språk=engelsk}}? (Dette kan legges inn i {{flertall}}, som substes, så det blir ikke noe vanskeligere å lage oppføringene.) Tilsvarende kan lages for andre former.

Men dette er altså dersom det hjelper å fjerne lenker ... noen som vet det? Mewasul 11. jun 2009 kl. 22:31 (CEST)

Tja, bare å teste på en wiki med få oppslag. nn? Broboman 11. jun 2009 kl. 22:43 (CEST)

Vel, jeg var litt frekk og gjorde det, håper de ikke blir sinte. Den blir ikke regnet med i antall artikler (=vi har en del som ikke er telt med i artikkeltellingen, det samme har nn-wikt, kanskje vi kan vurdere å kopiere en del av det de har eller bygge på det), men kommer frem på tilfeldig side-visning. Så da må vi vurdere problemet ut fra antall artikler … er det det som er problemet? Mewasul 11. jun 2009 kl. 22:54 (CEST)

Men det var noen uforutsette resultater: [7]. Hehe. V85 12. jun 2009 kl. 14:18 (CEST)

Hjelpesider

Det vi kanskje burde tatt en runde på er å pusse, vaske og brushe opp forskjellige hjelpesider, slik som Wiktionary:Stilmanual, Wiktionary:Introduksjon, Wiktionary:Hjelp etc. er også sider som trenger bearbeidelse, slik at det blir lettere for nye brukere å finne ut hvordan Wiktionary fungerer og hvordan de kan bidra. V85 10. jun 2009 kl. 19:32 (CEST)

Jeg synes svenskene har en rimelig detaljert stilguide, som vi sikkert kunne ta mye gode tips fra. Se også undersidene (nevnt i linje 2 i stilguiden). Broboman 10. jun 2009 kl. 21:17 (CEST)

Ja, jeg kan ta en titt. Jeg skrev ikke så enkelt det jeg bidro, husker jeg..Troskyldigheten 12. jun 2009 kl. 21:51 (CEST)

Flott hvis du tar en titt. De fleste hjelpesider burde vært skrevet av nybegynnere: Ettersom det er de som vet hva som er vanskelig. Etter at man har bidratt en stund, glemmer man hva som var vanskelig. Spørr hvis du lurer på noe. Vi kommer uansett til å holde øye med det du holder på med der. ;-) V85 13. jun 2009 kl. 12:46 (CEST)

MediaWiki:Editor.js

Jeg har forsøkt å oversette en:User:Conrad.Irwin/editor.js hit. Dette er et javascript de bruker på en.wiktionary for å legge til oversettelser raskt og effektivt. Scriptet forutsetter følgende:

• Man har en overskrift ====Oversettelser====
• Man bruker {{overs-topp}}, {{overs-midt}} og {{overs-bunn}}
• Hver linje i tabellen har formatet * språk: {{o|språkkode|oversettelse}}

Altså kan den ikke brukes på 99.9% av de norske oppslagene her på no.wiktionary, men det går an å prøve scriptet på artiklene kontor, egenskap og vitenskap. For å teste scriptet, legg inn følgende linje i Bruker:Dittbrukernavn/monobook.js og tøm mellomlageret (se MediaWiki:Common.js for hvordan dette gjøres).

importScript('MediaWiki:Editor.js');

Legg merke til at det ikke er helt ferdig oversatt, og vær forberedt på at snodige ting kan skje, særlig hvis formatet er feil. Kåre-Olav 13. jun 2009 kl. 16:08 (CEST)

En ting til: javascriptet bruker malene i Kategori:Språkmaler, så språknavnene må skrives med små forbokstaver. Kåre-Olav 13. jun 2009 kl. 17:27 (CEST)

(editconflict) Ser funksjonell ut så langt. Kanskje gjøre en firstchar-uppercase på språkets fulltnavn, eller skal vi ha alle språkene i lowercase? Kan scriptet gjøres om til å funke på * {{overs|språkkode|oversettelse}}? Broboman 13. jun 2009 kl. 17:29 (CEST)

Så bra! :) For meg fungerer det utmerket også der man har {{overs}}. Enkelte sider, som er på nynorsk, har imidlertid overskriften «Omsetjingar» – kan den settes til å fungere på det også? Mewasul 14. jun 2009 kl. 00:34 (CEST)

Overskriften kan være hva som helst, ser jeg nå, så det burde ikke være noe problem. Men jeg kan ikke forstå at du sier den fungerer med {{overs}}. For å få nytte av scriptet må man nok gå over til det engelske systemet (slik jeg tidligere har argumentert for). Kåre-Olav 14. jun 2009 kl. 15:16 (CEST)

Vel, jeg får den ikke til å legge til {{overs}}, men det går greit å legge til ord der malen finnes fra før av. Imidlertid fungerer det ikke med {{+overs+}} (det kan kanskje fikses?), og heller ikke på sidene der det er brukt maler for oversettelser. Mewasul 14. jun 2009 kl. 20:59 (CEST)

Rettelser: Det går fint å legge til nye språk der andre språk bruker {{overs}}, men om jeg legger til nye ord på samme spårk som de som bruker {{overs}}, blir det feil. Overskriftmalen har ingenting med om det fungerer eller ikke å gjøre – derimot kan vi gjerne ta en botrunde på å endre {{topp}} til {{overs-topp}} og tilsvarende med midt og bunn? Det virker helt greit. Å endre tilsvarende for {{overs}} vet jeg ikke helt hvordan blir, men det går greit for meg (denne endringen er viktigere enn grunnene jeg hadde over) – så det får noen andre bestemme, om de ser noe negativt med det. Mewasul 14. jun 2009 kl. 21:08 (CEST)

Jeg synes det er litt morsomt: Man lager en avansert mal, men klarer ikke å få den til å sortere språk korrekt? Wiktionary forstår jo allerede hva alle ISO-språkkodene representerer, den må da klare å sortere dem da etter navn på norsk! V85 14. jun 2009 kl. 22:10 (CEST)

Vel, problemet med {{overs}} er at den ikke kan brukes to ganger etter hverandre på samme linje. Det kan man derimot med {{o}}. Det er (var?) også et problem at det er umulig å se hvor man skal sette inn en ny oversettelse når man bruker {{overs}}. Kåre-Olav 14. jun 2009 kl. 23:39 (CEST)

Jeg har nå tatt en grov gjennomgang av Hjelp:Oversettelser, men den er fremdeles litt feil i forhold til å gjennomføre et system som gjør at dette scriptet kan brukes. V85 16. jun 2009 kl. 22:31 (CEST)

Dersom vi skal ha dette systemet, må vi (såvidt jeg forstår) gå over til å ikke bruke malen {{overs}}. Det er enkelt å endre med bot, tror jeg – om vi bare vil det ... Mewasul 16. jun 2009 kl. 22:35 (CEST)

De som følger med på WP, har gjerne fått med seg at de har flyttet reigeringsknappen der. Jeg har importert scriptet som MediaWiki:Change-editlink.js. V85 16. jun 2009 kl. 01:22 (CEST)

Virker ikke når vi legger ut oversettelsene i maler aktsom. Broboman 19. jun 2009 kl. 18:49 (CEST)

Hvordan overskriftene ser ut

En ting som irriterer meg er hvordan overskriftene ser ut. La meg vise dere:

Språk

Nivået under

L4

Overskriften på nivået under er tydelig bold, og har en underlig prikke-linje under seg. Dette gjør at det i mine øyne står mer ut enn det som er gunsting. Er det mulig å endre på oppsettet, slik at overskriftene ser penere ut? Dvs. fjerne bold på L3 og tar vekk eller svekker prikkestreken? Tilsvarende endringer burde da utføres på lavere nivåer. V85 14. jun 2009 kl. 22:24 (CEST)

Jeg bruker «Moderne» og ikke «Monobook» i mine innstillinger. Der har jeg ikke disse strekene. Det er altså noe i default monobook.css som gjør dette. Jeg skiftet til monobook for å sjekke, og det stemmer.. Broboman 15. jun 2009 kl. 02:49 (CEST)

Moderne er et langt mer attraktivt alternativ. V85 16. jun 2009 kl. 01:46 (CEST)

Oppsett og kategorisering av demonymer

Vi har ganske mange sider som definerer demonymer, og iallefall jeg vil gjerne ha noe fast å holde meg til om jeg endrer disse (f.eks. legger til bøyningstabell og legger i kategori). Jeg foreslår at oppsettet blir som satt opp nå på greipsdøling, men er usikker på kategoriseringen (og om annet oppsett er bedre, er jeg selvfølgelig åpen for det).

Kategoriene her er noe rotete, vi har

• Kategori:Demonymer
• Kategori:Demonym
• Kategori:Demonym i norsk (med underkategorier)
• Kategori:Demonymer etter språk, med potensielle underkategorier (jf. hva {{demonym}} gir)

Hva er best å bruke? Mewasul 16. jun 2009 kl. 14:39 (CEST)

Gjorde visst litt kort prosess her. :) Bruk malen for kategorisering (siste alternativet), slik at det evt er enkelt å endre kategorinavn senere. Broboman 19. jun 2009 kl. 17:30 (CEST)

Enig med Broboman: La oss bruke malen, den er allerede i bruk, og da blir det enhetlig. V85 19. jun 2009 kl. 19:25 (CEST)

Det skal gå fint an å endre kategorier med bot også (selv om jeg ikke har satt meg inn i hvordan). Men jeg vil gjerne bruke kategorien Kategori:Demonym fremfor Kategori:Demonymer, og tilsvarende, siden det er likt substantiv fremfor substantiver, etc. (og dessuten blir det da riktig iht. nynorsk også, som jeg prøver alt jeg kan å strekke meg til å inkludere …). Så jeg endrer kategorien på malen (om dere er uenige får dere bare tilbakestille – jeg drar på ferie nå), og om noen kan kjøre en bot på de sidene som er og bare endre kategorien, så hadde det vært fint (og hvis ikke går sikkert det bra også, ordnes etterhvert). Mewasul 19. jun 2009 kl. 23:31 (CEST)

Skal se om ikke BroboBot klarer å legge til malen på de som er kategorisert direkte. Broboman 20. jun 2009 kl. 08:22 (CEST)

Høyspråk, slang osv.

Kunne det være en ide å legge til rette for et ekstra parameter i {{overs}} og tilsvarende og kanskje også i {{en-sub}} og tilsvarende, hvor man kan velge å definere et ord som lærd/høyspråk e.l. eller dagligspråk/slang eller lignende? Et forslag kunne være en (L) for lærd og en (D) for dagligspråk, på samme måte som vi markerer kjønn med m, f, c og n. Disse bokstavene kunne evt. være lenker til forklaring av hva de betyr. Kanskje kunne det hvis dette implementeres i maler av typen {{en-sub}} også legges til passende kategorier? Wikijens 16. jun 2009 kl. 17:01 (CEST)

Kan ikke dette skrives inn i definisjonen, som område (der det blir brukt)? Spesielt når det gjelder {{overs}}, som brukes der det skal ta liten plass (der kan det skrives i parentes), men også for vanlig definisjon tror jeg det er det lureste.

Innen bestemte fagområder og områder (også slang) bruker man allerede temamaler, se eks. fusjon, snø, sjuk, dass. Mewasul 16. jun 2009 kl. 19:17 (CEST)

Ja, ser argumentet med at man kan skrive det inn i selve artikkelen. Det var ellers mest i forbindelse med aa legge inn oversettelser jeg har tenkt paa dette, og da nettopp for aa ta liten plass. (D) eller (L) tar jo vesentlig mindre plass enn aa skrive ut en parantes med (slang), (høyspråk) e.l. i tillegg til at det hele blir enhetlig. Wikijens 16. jun 2009 kl. 19:29 (CEST)

Men til gjengjeld krever det av brukeren at hyn setter seg ekstra inn i hva det betyr. Jeg tror det enkleste og mest brukervennlige er å bruke enkle forklaringer, uten ekstra lenker. Eventuelt kan du jo bare lenke normalt på oversettelsen, og så forklare det i selve oppslaget (jeg pleier i alle fall å klikke meg videre dersom det finnes, når jeg bruker engelsk wiktionary.) Mewasul 16. jun 2009 kl. 22:17 (CEST)

-døl, -daling, -døling

Hvilke endelser bruker vi? Ifølge bokmålsordboka og nynorskordboka på UIO, så er -døl og -daling i bruk på bokmål, mens alle tre er i bruk på nynorsk. Er alle i bruk på riksmål? Burde i motsatt fall alle artikler som heter -døling merkes med ==Norsk (nynorsk)==? Broboman 19. jun 2009 kl. 15:49 (CEST)

Jeg tror de fleste slike kommer fra «Innbyggjarnamn» på Språkrådets hjemmesider. Som navnet tilsier, er denne listen bygget opp av en nynorskbruker, selv om innbyggernavn og kommunenavn (burde være) er nok like på begge målførene. Det er mulig at «-døling» som del av et innbyggernavn er akseptabelt på begge målformer, men det vet jeg ikke noe om: Dessverre er det få innbyggernavn som er i ordboken på dokpro, og man kan derfor ikke der se om det kun er snakk om en nynorsk-/bokmålsform.

I motsetning oppgir «Geografiske namn» listen både nynorsk- og bokmålsformer, der disse er forskjellige. (I en del tilfeller kan det lønne seg å slå disse opp i ordboken, fordi det ikke alltid er klart om en form er nynorsk/bokmål: «paraguayan» ser ut som den kunne være både bokmål og nynorsk, er, i henhold til ordboken, bare nynorskform.)

Mitt forslag er at vi inntil videre, antar at innbyggernavn fra Språkrådets innbyggjarnamn liste, er gjengs på begge målformer, med mindre annet er oppgitt. V85 19. jun 2009 kl. 19:23 (CEST)

{{bokny}}

Denne malen legger inn tre span class, "bokmal" på det som kommer som parameter 1, "nynorsk" på det som kommer som parameter 2, og "skalgjemmes" på en / i midten. Meningen med dette er, at om man ikke ønsker å se enten bokmål eller nynorsk tekst, så kan man i sin .css fil legge til en av følgende linjer:

.skalgjemmes, .nynorsk { display: none; }

eller

.skalgjemmes, .bokmal { display: none; }

for å fjerne nynorsk repsektivt bokmal span class når man ser på artikkelen. Jeg har lagt dette inn på {{o-advarsel/åtvaring}} som en test. For meg funker det utmerket :-) Om det går å bruke dette i overskrifter, er ikke testet ennå... Broboman 19. jun 2009 kl. 15:59 (CEST)

En kort test viser at det ikke er noe særlig å bruke rett i overskrifter. Broboman 19. jun 2009 kl. 18:38 (CEST)

Samiske dialekter

Vi har en «språkgruppe» kalt Samiske språk, som foreløpig inneholder Nordsamisk. Ifølge risten.no, er Nordsamisk en dialekt, på lik linje med 9 andre samiske dialekter. Burde vi derfor bare kategorisere det som Samsisk og evt. legge til (Nordsamisk) om det er unikt for dialekten, på lik linje som vi legger inn nynorsk? Om ikke, så burde vi skrive ==Norsk (trøndersk)== osv. om vi skal skille på dialekter her på wiktionary. Broboman 26. jun 2009 kl. 13:19 (CEST)

Slik jeg forstår samisk, så er det snakk om dialekter/språk som er såpass forskjellige at man ikke kan forstå dem uten formell opplæring. Dvs. at man bør skrive ==Nordsamisk==, ==Skoltesamisk== etc, heller enn ==Samisk (nordsamisk)==. Sammenligningen bør være til artikler som katt, og norsk der hhv. norsk og svensk og norsk, dansk og svensk er satt opp som forskjellige språk, fremfor å være én ==Skandinavisk== oppføring.

En del misforståelse finnes nok, ettersom de fleste når de sier «samisk», egentlig mener «nordsamisk»: Der «samisk» er forvaltningsspråk, er det nesten alltid nordsamisk som brukes (untak finnes); de andre dialektene/språkene er nokså små. Jeg mener å ha lest at det kun finnes én ungdomsskoleelev i Norge som har sørsamisk som førstespråk. V85 26. jun 2009 kl. 14:00 (CEST)

OK. Sametinget forklarte endel også. Skal vi evt. liste dem på lik linje med andre språk, eller samle de i f.eks. Kategori:Samiske språk som i dag? Broboman 26. jun 2009 kl. 15:28 (CEST)

I 2006 var det 18 elever i Norge med sørsamisk som førstespråk: SSB. Broboman 26. jun 2009 kl. 15:46 (CEST)

Det er et godt spørsmål: Jeg ser at vi har en del kategorier for språkgrupper, men da burde enten alle språkkategoriene være sortert på denne måten, eller alle sortert direkte som språk. Jeg foreslår at alle språk, ansees for å være språk, og havner i kategori:språk. V85 26. jun 2009 kl. 17:03 (CEST)

Det er satt igang et prosjekt for å revitalisere nordsamisk Wikipedia. Dette prosjektet får økonomisk støtte av Sametinget (for promotering av bruk av samisk utenfore det samiske forvaltningsområdet). Her synes jeg at vi som Wiktionary burde hive oss på, og be Sametinget om å frigi sin ordbok, slik at den kan importeres hit til Wiktionary. Dette vil gjøre at samisk vil få langt større eksponering: En person som ser etter en norsk definisjon eller en fransk oversettelse, vil også kunne se den samiske oversettelsen. Alle oppføringer som opprettes av et slikt samarbeid med Sametinget, vil selvsagt merkes med en mal à la fr:Modèle:Import:DAF8. («Hele eller deler av denne oppføringen er hentet fra L'Academie Française' Ordbok, 8. utgave (1932-35) men kan siden ha blitt endret.») En slik systematisk lenking til Sametingets ordbok vil også gi den større eksponering. Med tid og stunder, vil vi også kunne ha mulighet til å få lagt inn maler som viser bøyningsmønstrene for samisk språk (kompetanse er vel det vi mangler her).

Søknadsfrist for midler er 1. mars 2009, men dette tror jeg ikke er viktig, ettersom vi ikke søker om midler, men kun en e-post til OTRS om at vi får lov til å importere hele ordboken deres hit, dersom den markeres med en mal. Dessverre har jeg, ettersom jeg befinner meg i Mali, ikke mulighet til å følge opp en slik forespørsel, men håper at en av dere andre vil har mulighet til å foreta dere noe vis-à-vis dette. V85 20. aug 2009 kl. 11:11 (CEST)

sitte

Skal vi ha slike oppføringer av bøyninger? Er det mange av dere som har «suttit»? Kan jeg få lov til å føre opp at jeg har «såde» (Stavanger)? Slik jeg har forstått gjeldende paradigme her hjå oss, så burde vi bare ha bokmål/nynorsk bøyning (i alle varianter), men ikke «dialektisk bøyning». V85 26. jun 2009 kl. 14:03 (CEST)

Jeg synes disse evt. burde legges inn under ===Dialekter=== eller.no på den bøyde formen av ordet i norsk/nynorsk/bokmål/riksmål, avhengig av hvilken målform som er nærmest. Ordet i seg selv kan opprettes også, med henvisning til at det er en dialekt av norsk/nynorsk/bokmål/riksmål og en lenke til denne. Vi vil jo ikke «sensurere» ord som ikke er normert, men vi må ha en måte å klassifisere/kategorisere de på. På den måten kan vi også inkludere ord som eksempelvis er kebabnorsk, altså mer slang. Når det gjelder «suttit» så tror jeg neppe at denne bøyningsvarianten eksisterer. Men, om bidragsyter kan vise til det motsatte... Broboman 26. jun 2009 kl. 15:42 (CEST)

Ordene må være reelle, dvs. vi må ha en kilde til skrivemåte (se Wiktionary:Relevanskriterier#Belegg). Ellers pleier jeg å legge det inn i skjult tekst når jeg formaterer større deler av slike sider, det kan jo bli aktuelt senere. Mewasul 26. jun 2009 kl. 17:41 (CEST)

Sammensetninger

Svenskene har en overskrift der de samler sammensetninger av ord (Sammansättningar), f.eks. viser sv:träd til sv:lövträd. Jeg synes det er en god løsning, i alle fall for nordiske ord (norsk/svensk/dansk, vet ikke så mye om de andre språkene), der man gjerne skriver ord sammen på den måten. Skal vi begynne å bruke det vi også? Mewasul 29. jun 2009 kl. 22:48 (CEST)

Ja! Skal vi bruke «Sammensetninger» eller «Sammensatte former»? Broboman 9. jul 2009 kl. 16:53 (CEST)

Jeg liker «Sammensetninger» best («Samansetningar» for nynorsk). Mewasul 9. jul 2009 kl. 18:42 (CEST)

Det er vel en fordel med et litt bredere begrep, slik at man også kan få med ord som ikke er rene sammensetninger, men som er dannet med utgangspunkt i oppslagsordet. På en.wikt har de en overskrift Derived terms. På norsk kunne vi kanskje kalle seksjonen «Avledede former» eller kanskje «Avledninger»/«Avleiingar» eller noe lignende. Det burde dekke det meste. Kåre-Olav 9. jul 2009 kl. 21:36 (CEST)

Jeg har ofte lagt inn en seksjon ===Beslektede ord===, der ord/uttrykk er etymologisk beslektet til oppslgsordet. ===Nærliggende ord=== bruker jeg for ord som ikke er etymologisk beslektet, men som på en eller annen måte har noe med oppslagsordet å gjøre, f.eks. sulten -> tørst. V85 9. jul 2009 kl. 21:48 (CEST)

Stilmanualen nevner i denne anledning bare ===Beslekta ord===. La oss avgjøre hva vi skal bruke for sammensatte. Kåre-Olav har foreslått ===Avledninger===. På pt bruker de uttrykket «deriverte termer», en bruker «deriverte termer» og «relaterte termer», noe jeg heller til å foretrekke. Broboman 10. jul 2009 kl. 10:47 (CEST)

Noe av poenget er at man ved å bruke «Sammensetninger» skiller man det som er avledet og det som er sammensatt, fordi det er forskjellige grupper. Sammensetninger kan gi lange lister av ord, mens det som regel ikke er så mange andre typer ord som kommer av samme ord. Tenker igjen spesielt på nordiske språk. På administrasjon hadde dermed det som står under «Beslekta uttrykk» kommet under denne overskriften, mens kanskje ord som «administrere» hadde kommet under «Beslekta uttrykk/ord/termer/etc.», hvis det ikke blir nevnt i et av «etymologiavsnittene», enten som avledet form eller etymologi, dersom (kanskje mest trolig) administrasjon kommer av verbet administrere.

Det kan hende det ikke er noen reell forskjell, eller at det ikke er nødvendig å skille sånn ... men jeg synes det virker mest hensiktsmessig. Mewasul 10. jul 2009 kl. 18:16 (CEST)

Eventuelt kan man opprette et navnerom Sammensetninger: som kun fungerer som en liste over alle ord vi kommer på med sammensetninger av det aktuelle oppslagsordet. Under overskriften ===Beslekt* ord=== kan vi da legge inn en lenke [[Sammensetninger:oppslagsord|sammensetninger]] før vi så legger inn ord som etymologisk er beslektet. V85 12. jul 2009 kl. 11:05 (CEST)

Hvilke oversettelser bør være med?

Jeg ser det som relativt lite hensiktsmessig at vi legger inn (kopierer) en hel haug med språk på listen over oversettelser, når vi ikke følger opp og oppretter oppslaget «på andre siden» av oversettelsen. Jeg synder selv mot dette, og skal forsøke å bli bedre. Bør vi i utgangspunktet begrense oss til et utvalg språk når vi legger inn oversettelser, slik at vi ikke kopierer inn rått og røte, med 70-90 språk/oversettelser fra andre wikier? Eller bør vi finne på smarte måter å autogenerere oppslagene på? Jeg vet at andre har gjort det, og jeg gjorde den halvautomatisk på onsdag. Slike ting er relativt enkle, men det kan ofte bli komplisert når man ikke jobber med eksempelvis navn på ukedager. Broboman 3. jul 2009 kl. 15:44 (CEST)

En annen ting blir å opprette oversettelser fra norsk, dette er jeg dårlig på når jeg legger inn utenlandske ord, slik som ວັນພຸດ (for å fortsette med dette eksempelet). For en del ting, kan man bruke automatiske oversettelser, dette gjelder spesielt ting som navn på land, dager, måneder, grunnstoffer, himmellegemer, noen dyr, etc. For denne typen oppføring, ser jeg ikke problemet med automatiske oversettelser, og opprettelser av oppslag. Men, som Wikijens har nevnt ovenfor, er dette vanskelig for andre typer ord (de fleste ord faller nok inn i denne kategorien), og å kopiere inn lange lister med oversettelser fra en: eller andre språkversjoner, fordi språk ikke er så matematiske og betydningen av av og of er ikke helt den samme på norsk og engelsk. Da er det bedre å ha korrekte oversettelser, fremfor mange oversettelser. V85 3. jul 2009 kl. 16:17 (CEST)

Jeg mener vi bør begrense oss til å legge til oversettelser til språk som vi kan eller har en viss kunnskap om. Jeg mener da kunnskap nok til at man kan vurdere om en oversettelse er riktig/fornuftig, ikke at man nødvendigvis må beherske språket flytende. Etter hvert som vi (forhåpentlig) får flere bidragsytere vil flere og flere språk dekkes. Jeg må innrømme at jeg tilhører dem som er dårlige til å opprette oppslag, så jeg er skyldig i å lage mange røde oversettelseslenker, men jeg prøver i det minste å være nøye med å få oversettelsene jeg legger inn, riktige. Ukritisk import av oversettelser fra andre språk mener jeg fortsatt vi skal være forsiktige med - selv der det dreier seg om ord som normalt burde være uproplematiske å oversette 1:1, er det jo alltids en mulighet for at det rett og slett er feil eller vandalisme i den språkversjonen det kopieres fra. På wikipedia synes jeg ofte jeg ser feil/unøyaktigheter som typisk sprer seg fra en engelsk artikkel til en masse andre språkversjoner (og som forblir feil på andre språk lenge etter at den engelske er rettet/oppdatert). Jeg vil tro dette vil være på samme måte her. Vi har vel, selv med de få brukerne vi har her, ganske mange språk representert, så vi burde ha mulighet til å få mange oversettelser til andre språk, selv når vi legger dem til manuelt. Wikijens 9. jul 2009 kl. 18:57 (CEST)

Masseopprettelse av norske ord

Hei alle. BroboBot har sitte og fundert på en ny bolk av masseopprettelser, og nå er turen kommet til vårt eget språk. I den forbindelse, så vil han først forsøke seg på substantiver, både på nynorsk og på bokmål. I og med at definisjonene kan være vanskelig å legge inn automatisk uten å komme i copyright-trøbbel, så kommer de til å bli lagt inn med en "definisjon mangler". For ord som er sammensatt, så vil det bli lagt inn en definisjon tilsvarende den som ligger på administrasjonsenhet. BroboBot vil forsøke å få med seg bøyningsparadigmene, men som vi alle vet, så kan det oppstå feil, men vi er ganske fleksible og bretter opp ermene, ikke sant? Før dette skjer, så må det til noen justeringer på noen maler, slik at alt går greit inn, så om det er noen som har noen radikale ideer om ting som absolutt burde være med i en slik batch, så si i fra... Broboman 11. jul 2009 kl. 20:30 (CEST)

Jeg synes informasjonen om hvilke ord et ord er satt sammen av hører hjemme under etymologi, ikke under definisjon .. så jeg tror det beste er om disse ordene også får merknaden «definisjon mangler».

Får du også med ordets kjønn og deklarering av bøyning av ordet når du oppretter slik? Mewasul 12. jul 2009 kl. 10:51 (CEST)

Ja, kjønn og bøyning er inkludert. Når det gjelder definisjonen, så blir det litt «smør på flesk» å skrive at en administrasjonssjef er sjef for en administrasjon, når det er sammensatt av disse ordene? Andre eksempler: abonnementsavtale, abortklinikk, absorberingsevne, advokatfirma og så videre. For meg virker det mer naturlig å si at ordet er sammensatt av x, y og z, og linke til disse ordene som definisjon. Broboman 12. jul 2009 kl. 13:48 (CEST)

Hvis ordet ikke har noen betydning utover ordene det er sammensatt av, er det ikke sikkert det er nødvendig å ta det med (jfr. Wiktionary:Relevanskriterier). Opplysninger om hvilke ord ordet er sammensatt av hører hjemme under «etymologi». Det holder da forresten å skrive {{term|førsteord}} + {{term|andreord}} i stedet for «sammensetning av ordene førsteord og andreord». Kåre-Olav 12. jul 2009 kl. 15:58 (CEST)

Hvilken mal bruker du til bøyningen? Mal:no-dekl-sub?

Jeg er fortsatt uenig med deg, Broboman ... synes ordentlig forklaring virker bedre enn informasjon om hvilke ord det er sammensatt av, selv om man kanskje bruker ordene de er satt sammen av i forklaringen.

Skal vi forresten ha Kategori:Sammensatte ord på ordene som er sammensatt? Mewasul 13. jul 2009 kl. 19:15 (CEST)

Jeg hadde til hensikt å bruke Mal:no-dekl-sub, ja, da den er såpass generisk at det går an å lage automatikk i det. Den må nok utvides litt, se maldiskusjonen og Bruker:Broboman/Bøyningsparadigmer. Sistnevnte må bearbeides litt for å finne smarte løsninger. En egen kategori høres ikke dumt ut. Kategorisering er viktig her på wiktionary. Broboman 14. jul 2009 kl. 11:30 (CEST)

Unormerte bøyninger

I materialet som BroboBot skal bruke, så finnes det ca 6400 ord som har en unormert bøyning (..er i bestemt flertall, eksempelvis leder - lederen - ledere/lederer - lederne). Hvordan skal den unormerte formen angis i en bøyning? Broboman 1. aug 2009 kl. 21:36 (CEST)

Unormerte bøyinger må skrives inn med en generisk mal der hver enkel form, tid eller grad oppgis eksplisitt. Denne diskusjonen hører hjemme her: Wiktionary:Wiktionary-prosjekt:Bøyningsmaler Bersven 2. aug 2009 kl. 15:09 (CEST)

Hvis det blir mange slike (6400 er en del, men kanskje ikke i sammenligning) er det jo relevant i forbindelse med opprettelsen av ordene. Jeg synes at dette godt kan angis, men det må angis som klart unormert form. Egen linje, parentes bak, noe sånt?

Det er viktig at malen fungerer helt som den skal, slik at det ikke blir noe feil, spesielt når den skal brukes på såpass mange sider. Mewasul 4. aug 2009 kl. 15:09 (CEST)

Det som vi har tatt for unormert bøyning, er kanskje heller slik det bøyes på riksmål? Kan man ikke heller ta med det? Se hvordan oppsettet på {{Sub-alle-sombever}}. Mewasul 7. aug 2009 kl. 00:30 (CEST)

Beklager, tror jeg tok feil på det ... det er nok bare unormert. Mewasul 7. aug 2009 kl. 00:34 (CEST)

Jeg er ikke sikker på om unormerte bøyinger bør være med i det hele tatt. Men hvis de er med, så sett dem på egen rad og skriv (unormert) i kontekstfelt. Bersven 6. sep 2009 kl. 13:26 (CEST)

Forskjellig kjønn i forskjellige målformer

I det nevnte materialet, så finnes det endel ord som har forskjellig kjønn i bokmål og nynorsk. Eksempel: akkuratesse som på bokmål er hankjønn, og på nynorsk er hunkjønn. Hvordan skal man angi dette i {{no-sub}}? Andre eksempler er bakkels, som på bokmål er hankjønn, og på nynorsk er hannkjønn og intetkjønn. agn er han-, hun- og intetkjønn på bokmål, men bare hun- og intetkjønn i nynorsk. Burde vi utvide {{no-sub}} til å ta ikke bare kjønn som parameter, men også målformens kjønn, om den er forskjellig? Broboman 1. aug 2009 kl. 21:36 (CEST)

Ja, jeg synes det bør angis når ordene har forskjellig kjønn, men jeg er ikke sikker på hvordan vi kan få frem hvilke målformer som har hvilke kjønn. Kanskje parenteser? Mewasul 4. aug 2009 kl. 15:03 (CEST)

Kjønnet vil jo gå fram av artikkelen. Men ellers er det slikt du kan bruke kontekstfeltet til. Bersven 6. sep 2009 kl. 13:24 (CEST)

Forberede for oversettelser

Burde BroboBot forberede, og legge inn seksjon for oversettelser i artiklene den oppretter? På den måten vil det være enkelt for de som bruker oversettelseseditoren å legge inn der, uten å måtte legge inn rammeverket først. Jeg mener å legge inn

====Oversettelser====
{{overs-topp}}
{{overs-midt}}
{{overs-bunn}}

i alle artiklene. Synspunkter? Broboman 1. aug 2009 kl. 21:36 (CEST)

Jeg synes også dette virker fint. Problemet er jo at det ser ut som om vi har oversettelser på en masse vi ikke har, men vi kan vel være flinke til å legge til oversettelser etter hvert også. Mewasul 4. aug 2009 kl. 15:03 (CEST)

Litt bakgrunnstall

BroboBot jobber med en liste på 182.000 substantiv, på både nynorsk og bokmål. Det er selvsagt endel sammenfall, nærmere bestemt ca 40.000 ord som er felles. Det betyr at det står igjen ca. 142.000 unike ord. Av disse eksisterer ca. 4.357 på denne wiktionary i dag, noe som tilsier at potensialet for tilførsel av norske substantiv er på ca. 138.000. I tillegg kommer bøyde former, men det kommer i neste omgang. Disse substantivene kommer ikke til å ha noen definisjon, så det kommer til å bli en dugnadsjobb vi må ta oss av etterhvert som opprettelsene kommer i gang. Som nevnt over, så lurer jeg på å legge inn rammeverket for oversettelser også, slik at det er på plass for enkelhets skyld. Noen som kunne tenke på å lage en variant av denne editoren for å hurtiginnlegge definisjonene? Jeg tenker på en «erstatt {{definisjon mangler|språk=no}} med følgende tekst:...»-funksjon/editor? Broboman 1. aug 2009 kl. 21:36 (CEST)

Angående L2 (seksjonsoverskrifter) på Norsk

Jeg har, etterhvert som jeg har brukt wiktionary, irritert meg over bruken av (nynorsk), (bokmål) og bittelitt (riksmål) og (høgnorsk) i L2-overskriften for Norsk. Jeg foreslår at vi fjerner dette, og legger alt under ==Norsk==, og angir heller i teksten, f.eks. under ====Grammatikk==== hvilke(n) målform ordet har. På den måten «integrerer» vi nynorsk og bokmål til en større grad, og det vil ikke virke forvirrende på utlendinger som ikke vet at Norsk egentlig består av forskjellige målformer. Broboman 25. jul 2009 kl. 14:40 (CEST)

Høres ut som en grei ide for meg. Unntatt at man må endre eksisterende oppslag, som er fy-fy, men pyttpytt. Troskyldigheten 25. jul 2009 kl. 18:35 (CEST)

Integrering er sikkert bra, men det er ikke vår jobb å normere norsk. ikkje er ikke bokmål og ikke finnes ikke på nynorsk. Og det må stå et eller annet sted, vi kan ikke forandre på det. Bersven 29. jul 2009 kl. 18:18 (CEST)

I dine eksempler kunne no-adv ta målformen som parameter (no-adv|mf=nn) og (no-adv|mf=nb), og angi denne i parentes:

ikkje (nynorsk)
ikke (bokmål)

og samtidig kategorisere korrekt. Informasjonen ligger i artikkelen allerede. Broboman 30. jul 2009 kl. 11:14 (CEST)

Så du vil flytte informasjonen fra språkoverskriften og ned i oppslagslinja. Hva oppnår du med det? Bersven 2. aug 2009 kl. 14:59 (CEST)

Jeg synes det ser fint ut, har sett for meg noe lignende selv før. Største fordelen er at vi ikke trenger å ha forskjellige overskrifter. Videre er det lettere å angi andre målformer enn bokmål og nynorsk, spesielt mht. riksmål (som det blir rart å angi i overskriften på samme måte som bokmål fordi den gjelder for så mange former, men det blir mindre prangende og dermed lettere å få med i mindre parentes like etter oppslagsordet). Dessuten er det enkelte ord som har forskjellige meninger på bokmål og på nynorsk, ved å kunne angi dette i oppslagsmalen slipper vi flere overskrifter på samme side for samme språk. Problemet med det siste er at andre ting også kan være forskjellig (etymologi, uttale, og i alle fall oversettelser). Videre kan det hende at bøyning angis i parentes, da må vi finne ut i hvilken rekkefølge vi angir bøyning og hvilke målformer ting er på. Men i det hele liker jeg tanken med målformer i parentes. Mewasul 4. aug 2009 kl. 15:33 (CEST)

Jeg ønsker å samle Norsk under en overskrift. bokmål, nynork, riksmål, høgnorsk og unormert er målformer og/eller kategorier som burde angis lenger ned, der hvor det hører hjemme. Slik det er i dag, så er det ikke noen gjennomgående konsistens, noe som kan bedres ved å bruke oppslagslinjene. Broboman 5. aug 2009 kl. 08:38 (CEST)

Jeg lagde noen eksempler av hvordan jeg tenker: Bruker:Mewasul/Eksempler.

Når det gjelder kategorisering, så er kategorisering av målformer noe jeg kunne tenke meg på sikt, dvs. at alle ord ble kategorisert under sin målform, og ingen under norsk. Altså at ord som er felles kommer i flere kategorier, eksempelvis seng i både kategori:Substantiv i bokmål og kategori:Substantiv i nynorsk, men også i kategori:Substantiv i riksmål (og eventuelt kategori:Substantiv i høgnorsk, men det blir vanskeligere å holde orden på det, siden vi ikke har noe å forholde oss til).

Men det er altså på sikt, og bare mine tanker – vi kan innføre det å oppgi målformene etter oppslagsordet uten å endre kategoriseringen! Mewasul 5. aug 2009 kl. 09:30 (CEST)

Jeg synes også ideen er forholdsvis god! Jeg er for å finne et mest mulig strømlinjeformet skille mellom nynorsk, bokmål og de resterende formene. Jeg synes parentes etter oppslagsordet, sammen med kjønnet for ordet, er et fint sted å plassere dette ... men er dette noe vi kan fikse ved hjelp av bot? Ev. infl-malen? EivindJ 5. aug 2009 kl. 10:01 (CEST)

Eksemplene til Mewasul stemmer godt med hvordan jeg har sett det for meg også. For substantiv så kan vi gjøre dette direkte i no-sub, nb-sub og nn-sub malene. Der kan vi også legge inn kategoriene. Om vi skal ha med riksmål og høgnorsk, så er det greieste å ha med egne maler for disse. For de som ikke har no/nn/nb-sub maler ennå, så kan BroboBot flise over de som bruker infl-malen, og endre disse. Broboman 5. aug 2009 kl. 13:09 (CEST)

Vil etterspurte sider leve igjen?

Under spesialsider finner man etterspurte sider, og det er en grei side å ha så man kan bli kvitt de vanligste røde linkene. Men den oppfriskes ikke lenger. Hvordan kan jeg få se de nye etterspurte sidene? Er det mogleg?Troskyldigheten 25. jul 2009 kl. 18:36 (CEST)

tinget

Why is there no entry for the word tinget (this thing that we are talking in)? (Sorry for posting in English, I am no-0). SemperBlotto 28. jul 2009 kl. 11:20 (CEST)

Because tinget is a conjugated form: The lemma is ting: second meaning is what you are looking for. (Gives the explanation in Norwegian only.) So far, we have not been very good at adding Norwegian flexions (i.e. for ting: tinget (singular determined), tingene/tinga/tingi (plural determined)). V85 28. jul 2009 kl. 11:52 (CEST)

Ah, I suspected it might be something like that - you need a bot to generate them all automagically. You may or may not be interested in the following words, all of which appear on the Front Page of this wiki (i.e. the first page that people see) that are all red links.

betingelser bidrag bidragsytere bruksvilkårene definisjoner delt detaljer diskusjon diskusjonsside dokumentasjonslisens egne emner endret enkelt flere flerspråklige forskjellige frie fritt frivillige gjelde helst historikk hvor ideelle igang innhold innholdet innstillinger kildekode lenke lisensen lisensiert manualer min multimedia navigasjon noe norske nye oppføringer oppslagsord oppslagsordet organisasjonen overvåk overvåkningsliste plantearter prosjekter prosjektside redigere registrere samme sett sitatsamling skrives svært søkefeltet søsterprosjekt tekster tilgjengelig ukens utgave utgis vilkår ytterligere ønsker

Problem with some conjugation templates

The two conjugation templates "Mal:es-verbform" and "Mal:it-verbform" generate present participles instead of past participles. For example mejorado is the past participle of mejorar, and stato is the past participle of essere. I am not confident in fixing them. SemperBlotto 29. jul 2009 kl. 21:41 (CEST)

p.s. Or am I translating perfektum partisipp incorrectly? I can't find a verb with both types of particle listed.

• OK - I think I've figured it out. The above is correct, "present participle" would be imperfektum partisipp - at least that's what I'm going to assume. I'll modify the Italian template accordingly (leaving Spanish alone). SemperBlotto 30. jul 2009 kl. 09:27 (CEST)

Present participle: presens partisipp

Past participle: perfektum partisipp (In Norwegian, as in English, it is used to create the perfect tense: I have been.)

Any French verb, with conjugation, will have both types of participle, see, for instance manger. V85 30. jul 2009 kl. 10:29 (CEST)

• Thanks for that clarification - it's taking me some time to find things here (I'm giving categories a miss for the moment). SemperBlotto 30. jul 2009 kl. 10:41 (CEST)

Italian contractions

Again, my apologies for posting in English. I have added the Italian word agli - a contraction of a & gli. I have made a guess at the correct section name Sammentrekning, but the "infl" template doesn't like it. Any ideas what I should use (there are lots of these in Italian). SemperBlotto 31. jul 2009 kl. 23:41 (CEST)

Hello SemperBlotto! I think "Sammentrekning" would be the right section name, so I've updated the infl template ... you can either write in "Sammentrekning" or just "sam" to categorize it properly. Thanks for your help! EivindJ 5. aug 2009 kl. 09:57 (CEST)

Oppslaget for 'kontekst'

kontekst Dette er vel et eksempel på hvordan oppslag ikke bør se ut. Det første som traff meg da jeg kom dit var: hvor er definisjonen? Troskyldigheten 4. aug 2009 kl. 22:53 (CEST)

Har fikset litt i det oppslaget. Alle er velonmne til å fikse feil som man ser:) Broboman 5. aug 2009 kl. 18:47 (CEST)

Klart. Jeg tenkte mer på malen, alt ser jo ryddig og greit ut, men jeg tenkte at definisjonen burde være lett synlig. Kontekst følger malen fra den engelske wiktionary, der der står mye rart før definisjonen.. 94.246.126.115 5. aug 2009 kl. 19:47 (CEST)

Feil i antall oppslagsord? Eller: Hva har skjedd?

Jeg ser at vi nå skal ha 122 149 oppføringer med norske definisjoner, og jeg kan ikke tro at det stemmer. I oktober 08 hadde vi rundt 15 000 oppføringer. I perioden oktober 08 til mars 09 gjorde jeg ukentlige registreringer. Økningen gikk treigt. I snitt fikk vi 900 nye oppføringer per måned. Internasjonalt lå vi på 32-plass når det gjaldt totale oppføringer. I dag er det ca 5 mndr siden jeg var inne på no.wiktionary, og jeg ser at vi har skutt til himmels. Vi ligger nå på 12-plass internasjonalt. Siden 30. mars har vi økt med 107 149 ord, noe som betyr at vi i snitt per måned har økt med rundt 20000 ord. Hva skyldes denne økningen? Fra 900 til 20000 nye oppføringer per måned? Vi har færre aktive brukere i dag enn vi hadde i mars (36 aktive brukere 30. mars, 24 aktive brukere per i dag). Noe som også er rart, er at på en.wiktionary er vi plassert i gruppen 10,000+, og ikke i gruppen 100,000+. Har det skjedd en feil? Er det korrekte tallet 22 149?

#Masseopprettelse av verb i portugisisk og spansk: Ettersom vi har fått en god del bøyde verbformer har vi fått en nokså massivøkning i antall oppslagsord, om enn ikke av rot-ord (dvs. ubøyde former). Dersom du klikker Tilfeldig side er sjansen svært stor for at du treffer på et ord som er et bøyd spansk eller portugisisk verb. At en.wikt har oss liggende i kategorien 10,000+ skyldes vel at de ikke har fulgt med så mye på utviklingen her på no.wikt. ;-) V85 5. sep 2009 kl. 12:44 (CEST)

Har bedt en.wikt om å flytte no.wikt opp i 100k gruppen...Broboman 7. sep 2009 kl. 22:01 (CEST)

Og vi ble flyttet opp 11 minutter etter at jeg la inn forespørselen. :-) Broboman 12. sep 2009 kl. 01:11 (CEST)

MediaWiki:Editor.js igjen

Jeg har opprettet en bot, KåreBot, for å erstatte {{overs}} med {{o}}, fjerne {{+overs+}} og innføre {{overs-topp}}, {{overs-midt}} og {{overs-bunn}} overalt. Hvis dette blir gjort, kan vi sette på MediaWiki:Editor.js for alle brukere, og dermed gjøre det enklere for alle å legge til oversettelser. I tillegg foreslår jeg at vi går vekk fra bruken av maler av typen «Mal:o-stein/sten», fordi disse ikke er kompatible med javascriptet. I stedet foreslår jeg at vi har oversettelser på én hovedform for hver skriftform, og henviser til hovedformen fra de andre formene når det gjelder oversettelser. (f.eks. kan (ei) visa henvise til vise for oversettelser). Kåre-Olav 6. sep 2009 kl. 17:41 (CEST)

a) Jeg synes det er litt dumt/klønete å henvise til andre artikler for å finne oversettelser. Vi vil nok dessverre ha slike utfordringer når vi behandler flere målformer som om de er forskjellige språk. Er det ikke mulig å legge en <tag> i teksten, som henviser editoren til å oppdatere oversettelser i den andre målformens artikkel samtidig?

b) Jeg er motstander av å enable et slikt javascript for alle. Det som derimot kan gjøres er at den som vil, kan enable scriptet gjennom sine innstillinger (gadgets). Ikke dytt på noen en funksjonalitet som er avhengig av at eksempelvis javascript er tilgjengelig på klienten.

c) Jeg har ikke funnet noen måte å endre en oversettelsesentry vha. editoren. Noen som har tips til meg på dette? Broboman 7. sep 2009 kl. 22:15 (CEST)

Helt enig med punktet om at det er dumt/klønete. Det virker tungvindt, for mange tastetrykk, og man vil kanskje foretrekke å ha det på sin måte å skrive ordet. Er det ingen måte å utvide editoren på? De som har utviklet det har jo ikke hatt mange målformer i tankene, engelsk er jo en del forskjellig fra norsk. Hele systemet med å legge inn oversettelsesmaler kan gjerne forandres for meg, for metoden er noe "amatørmessig", men den fungerer jo, til en viss grad; man får de samme oversettelsen på samme betydning.

Jeg ser imidlertid ikke helt problemet med å gjøre det tilgjengelig for alle (dersom alle problemer blir løst). Dersom nettleseren ikke støtter det, så er det vel ikke større problem enn at det ikke blir kjørt, og man må legge til oversettelser på den "gamle" måten? (Eller kommer det frem feilmelding eller noe sånt??)

Når man har programmet tilgjengelig, er det jo mye lettere å legge til en oversettelse. Jeg kan se for meg at folk, og kanskje særlig fra andre wiktionary- eller wikimediaprosjekter, eller folk som er vant med data, lettere kan legge til en enkel oversettelse da. Terskelen for å gjøre noe blir senket, og det er viktig! Mewasul 8. sep 2009 kl. 15:29 (CEST)

Oversettelser må dessverre fortsatt endres manuelt. Når det gjelder oversettelsesmaler, er jeg for å fjerne dem, fordi jeg mener fordelen ved å ta i bruk MediaWiki:Editor.js oppveier heftet med å ha de samme oversettelsene flere steder. en.wiktionary har noen av de samme problemene ifm. amerikansk/britisk engelsk, uten å ty til ekstramaler. Så vidt jeg vet fungerer scriptet i alle nettlesere. Kåre-Olav 11. sep 2009 kl. 17:15 (CEST)

En ting: når du legger inn overs-topp i alle artiklene, skjer det mange steder at et par linjer med tekst eller ingenting erstattes av en linje kollaps som må klikkes på for at man skal kunne se oversettelsene [Hjelpdiskusjon:Oversettelser#Unngå kollapsfunksjonen?] Troskyldigheten 6. jan 2010 kl. 23:48 (CET)

Flyttet fra arkiv til Tinget. Mewasul 7. jan 2010 kl. 18:19 (CET)

Navneord eller navnord?

Hei!

1. Jeg redigerte substantiv, og fann der ordet navneord, mens begge husets papirordbøker og UiOs bokmålsordboka og Nynorskordboka gir navnord, og denne «kjenner» ikke navneord. Hva skal man da skrive?
2. Da jeg redigerte dansk, svensk og rumensk etymologi, jeg skjønte ikke hva skal gjøres med «Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her. Note: «da» (el/ «sv», «ro»)» ({{etymologi mangler|da}} osv.). Kunne noen hjelpe meg med dette også?
   Mange takk på forhånd!
   Vennlig hilsen
   Kąġi Oȟąko 22. okt 2009 kl. 15:52 (CEST)

Navnord betyr substantiv, men er et «gammelt» uttrykk, som jeg ikke tror er i utstrakt bruk lenger.

{{etymologi mangler|da}} skulle egentlig vært skrevet {{etymologi mangler|språk=da}} for å angi at det er etymologien for dansk som mangler. Det gjelder for de andre språkene også. Denne malen brukes for å angi at det ikke er lagt inn noen etymologi for dette ordet. Om du kjenner denne, så kan du selvsagt legge den inn, istedet for malen som nevnt. Eksempelvis, så kan etymologien for portugisisk alga angis slik: Fra {{etyl|la|pt}} {{term|alga#Latin|alga}}. Broboman 23. okt 2009 kl. 00:16 (CEST)

Kategorisering av maler

Hei, jeg har prøvd meg på kategorisering av malene som blir på formen rader i tabell (tradisjonell). Hvordan jeg har tenkt foreløbig ligger under Kategori:Norske bøyningsmaler/Substantiv – hvis vi hadde fått kategorisert alle innunder lignende kategorier, hadde det kanskje blitt lettere å skjønne systemet. Jeg lurer i tillegg til den som er å ha egen kategori for eldre maler, som vi ikke egentlig trenger å slette selv om de går ut av bruk.

Noen tanker om dette? Om ingen har motsigelser tror jeg at jeg kommer til å kategorisere der jeg kommer over (litt tilfeldig) (og håper dere vil være med på det, i alle fall der dere legger inn nytt, for det er ikke så veldig mye jobb da). Mewasul 7. des 2009 kl. 00:03 (CET)

Sett i gang! Jeg skal prøve å følge opp. Også fint om folk sier fra eller fikser hvis de ser noe feil. Selv om vi ikke er enige om alt når det gjelder form og utseende så bør jo helst innholdet være riktig. Bersven 7. des 2009 kl. 00:19 (CET)

Omdirigering av maler

Hva har skjedd med omdirigerte maler? Jeg mente bestemt at den tilviste malen ble tatt i bruk?, men på land, og brus, står det nå OMDIRIGERING og det er ikke særlig pent ... Bersven 9. des 2009 kl. 15:12 (CET)

Det ordna sg. Min feil. Bersven 9. des 2009 kl. 15:24 (CET)

Forslag til nytt underavsnitt

Jeg savner en egen underoverskrift som jeg foreløpig kan kalle "diverse". Her kunne man plassere interessante opplysninger om ordet som ikke faller inn under de andre overskriftene (etymologi, eksempler, ordklasse etc), for eksempel bruk i litteraturen mm. (se under oppslagsordet "malstrøm"). Knut

Hei, Knut. Jeg tror ingen har noe i mot at du setter oveskriften diverse på slike opplysninger, men vurder hva du legger inn. Det kan hende det hører bedre hjemme i Wikipedia enn i Wiktionary. Bersven 9. des 2009 kl. 17:14 (CET)

Spansk til norsk

Finnes det oppskrift /mal for å føre opp spanske søkbare oppslagsord med oversettelse til norsk innlogget som bruker av norsk Wiktionary? Eller må man logge inn som bruker på spansk Wiktionario? knut 10. des 2009 kl. 00:12 (CET)

Se det jeg gjorde med artikkelen din vosotros. Måten Wiktionary fungerer på er slik: På norsk Wiktionary forklarer vi alle ord på norsk, dvs. at for vosotros, eller andre spanske ord, så skal forklaringen av dette spanske ordet gis på norsk. På spansk Wiktionario skal alle ord ha forklaringen sin på spansk. (etc.) Slå opp noen andre spanske ord: señor, vino, casa, og trykk [rediger] og se hvordan disse har fått forklaringene sine laget, deretter kopierer du dette oppsettet for nye oppføringer. V85 10. des 2009 kl. 01:07 (CET)

Du kan også se Wiktionary:Om spansk, den sier litt generelt. Mewasul 10. des 2009 kl. 10:51 (CET)